– Målet er å utvikle en standard som vi kan lansere i 2012, sier Johan Sandberg, leder for forretningsområdet i DNV.
– Det er stor interesse for dette. Alle forstår at ingen klarer å utvikle denne industrien alene, og målet er å utvikle en standard som er til det beste for industrien, sier Sandberg.
Vil bli størst
DNV er i dag en av de tre største aktørene innen vindkraft. Bare i USA har stiftelsen 200 personer som jobber med vind.
– Målet er å bli verdens største på vind. Vi har en fordel i at vi er en stiftelse, som opererer som en vanlig bedrift. Alle pengene går tilbake til forskning og utvikling. Det gjør at vi har en fri posisjon og oppfattes som nøytrale av mange.
– Tiden er moden
I 2006 laget DNV den første standarden for fundamentet til bunnfast offshore vind. Nå mener Sandberg at tiden er moden for å gjøre det samme på flytende offshore vind. Selv om industrien fortsatt er ung:
– Standarden satte fart i bransjen. Den gang samlet vi de viktige i industrien i et prosjekt. Etter det har vi fått mange henvendelser fra selskaper som har bedt oss om å lage en standard for flytende vindturbiner.
Advarer mot umoden teknologi
Sandberg mener at det i dag er en utfordring at det finnes mange små selskaper som jobber med offshore vind, som har tro på ideene sine.
– Men de mangler en partner og kapital. Det er mye som er forskjellig fra bunnfaste elementer, selv om turbinen er den samme, sier Sandberg, som håper at en standard kan forhindre mange fra å bruke store summer på noe som aldri kommer til å fungere.
– Et havari kan ramme hele industrien. Det er derfor viktig ikke å la umoden teknologi gå ut og risikere hele industrien. I oljeindustrien kan man ha en ulykke, men innen fornybar energi er marginene helt andre.
Kostnader
– Hva er den største utfordringen?
– Utfordringen er at når det blir mer interaksjon mellom bølgekraften og vindkraften, så blir belastningen på strukturen mer kompleks. Vi får komplekse bevegelsesmønstre. Dette er utfordringer som vi kan løse, mener Sandberg, som fortsetter:
– En annen utfordring er kabling, men den store utfordringen er kostnader. Hvor mye kan vi minimere stålmengden uten at det går ut over stabiliteten? Tanken er å utvikle en standard som gjør det mest mulig lønnsomt å utvikle flytende vindturbiner.
Skjer fort i Asia
DNV mener at flytende offshore vind er et marked som er i ferd med å komme:
– Storbritannia, Tyskland og Danmark har drevet industrien frem. Nå ser vi at Frankrike, Spania, Korea og Japan kommer. Dette er nasjoner som har store vindressurser på dypt vann. I Japan ser stålindustrien på dette som et kjempepotensial. I Asia skjer alt fort, sier han.
Verdensledende
Sandberg mener at Norge fortsatt er verdensledende på dette området. Selv uten et hjemmemarked:
– Vi har den eneste flytende vindturbinen som finnes så langt, og vi er verdens ledende på kompetanse. Det er mange som jobber med det. Det er ikke mange steder det blåser mer enn i Nordsjøen, men Norge som hjemmemarked er det store spørsmålet.
