Ikea-samarbeidet kalles Boklok, og er også formelt lansert i Norge, men kun tre prosjekter, med til sammen ca. 80 boenheter, er gjennomført siden starten i 2002.
Men Anders Danielsson, ny administrerende direktør i Skanska Norge, har tro på prosjektet og vil gi det nytt liv.
– I Sverige selger vi noen hundre boliger hvert år gjennom Ikea. Jeg vil se om vi kan klare noe tilsvarende i Norge, sier Danielsson.
Han har nettopp begynt i jobben, og hans fjerde arbeidsdag er ikke over før han tar imot Teknisk Ukeblad. Danielsson kommer fra stillingen som administrerende direktør i Skanska Sverige, dit han ble hentet av Petter Eiken. Før Eiken gikk av som administrerende i Skanska Norge, hentet han nok en gang Danielsson, denne gangen til Oslo.
Les også: Slik blir Oslo en bedre by
Vil industrialisere
Det er industrialisering av byggenæringen som ligger bak Danielssons tanker om å få fart på Ikea-samarbeidet.
– Tanken bak var å bygge boliger som alle kan ha råd til. Det krever effektiv bygging, og jeg vil se på mulighetene for å industrialisere byggeprosessen. Det er en måte å bli mer konkurransekraftig på.
For Danielsson er industrialisering og standardisering to sider av samme sak. Han vil ha økt standardisering i Skanska. Danielsson avviser at det betyr økt bruk av proprietære løsninger som rammer kundene.
– Overhodet ikke. Standarder for produkter, som for eksempel vinduer, er gitt gjennom nasjonale regler. Men jeg vil konkurrere om de mest effektive byggemetodene. Det kan handle om konsepter eller arbeidsprosesser.
– Så snart får Skanskas byggeplasser levert prefabrikkerte kjøkkenvegger med ferdig monterte skap?
– Nei, nei, det er å gå altfor langt. Vi skal finne de beste måtene å jobbe på, og bruke dem. Vi har et system vi kaller Skanska X-change, som vi bruker til å sammenlikne oss internt i Skanska i Norden. Hvis noen bygger raskere, rimeligere eller bedre ett sted, må vi se om vi kan ta de samme metodene i bruk. Vi må lære av hverandre.
Les også: – Vi bør bygge bedre enn reglene krever
Spesialister jobber bra
Som et ledd i arbeidet med å få økt industrialisering vil Danielsson øke spesialiseringen blant sine ansatte.
– Altfor mye tid går til spille på en byggeplass. Jeg tror på spesialisering. Bygger man det samme gang på gang fører det til at man gjør tingene mer effektivt.
– Betyr det at vi i fremtiden kan se et mer oppdelt og spesialisert Skanska?
– Ja, slik kan det gå. Noen kan bygge næringsbygg og noen kan bygge boliger, men det kommer selvfølgelig an på markedet. Jeg åpner for at Skanska kan få flere avdelinger, men på mindre steder kan det være tilstrekkelig med to prosjektsjefer som er spesialisert.
Danielsson vil ikke antyde hvor lang tid det går før Skanska er organisert i spesialiserte enheter.
– Umulig å si, men vi må hele tiden strebe etter forbedringer. Vi har gjort noe liknende i Sverige, og med godt resultat. Spesialisering lønner seg.
Bak både industrialisering og spesialisering ser Danielsson mennesker.
– Mennesker er grunnlaget for god drift. Det var én av tingene som fikk meg til å takke ja til denne jobben. Å dele mennesker og erfaringer er det beste grunnlaget for god drift og utvikling. Jeg har allerede sett ting som Sverige kan lære av Norge. Powerhouse, grønt byggeri og høyt fokus på sikkerhet er eksempler. I Sverige finnes det ikke noen som har kommet så langt i planleggingen som Powerhouse. Men bak kulturelle forskjeller ligger de samme utfordringene og de samme spørsmålene.
Powerhouse: Kraftbygg skal sette verdensrekord
Grønn byggfremtid
For Danielsson er Powerhouse bare starten. Under hans ledelse skal grønt byggeri settes i fokus.
– Grønt byggeri er viktig, jeg ser også at det ligger forretninger her. I Sverige øker etterspørselen etter grønne hus, og mitt inntrykk er at det er likedan i Norge. I Sverige er det også en økende trend at leietakere i næringsbygg vil sitte i grønne bygg.
Les også: Byggenæringen trenger industrialisering
FoU er attraktivt
Skanska er én av deltakerne i Næringslivsringen, som samarbeider tett med NTNU om utdanning av bygningsingeniører. Selskapet sponser også professorater ved flere universiteter og høgskoler.
Danielsson lover å fortsette denne praksisen.
– For få velger teknisk utdanning. Vi konkurrerer ikke om folk bare med andre innad i byggenæringen, men også med andre bransjer. Derfor ser jeg det som en stor konkurransefordel at Skanska Norge sponser utdanning og forskning. Vi har liknende erfaringer fra Sverige. At vi lykkes med rekruttering er det viktigste for suksess i fremtiden.
Les også: Byggingeniører kan ikke nok om bygg
Arver reklamasjonsrett
Fra sin forgjenger, Petter Eiken, har Anders Danielsson arvet Norges lengste reklamasjonsrett.
Siden i fjor har selskapet tilbudt 10 år, dobbelt så lenge som lovens krav og dobbelt så lenge som noen av konkurrentene.
– Oj, det visste jeg ikke. Min første reaksjon er at hvis vi ikke klarer å ta ansvar for våre bygg i ti år, så må noe være galt. Bygg skal jo vare mye lenger enn det.
Les også: Dobler reklamasjonstiden på bolig
Med Danielsson i sjefsstolen blir den svenske innflytelsen i norsk byggenæring enda større. Både NCC, Peab og Skanska er svenske selskaper, og konkurrenten NCC har også svensk leder; Peter Gjørup. Han er i tillegg styreleder i bransjeforeningen EBA.
– Jeg tror det er tilfeldig. Jeg visste ikke engang om disse forholdene da jeg takket ja til å begynne her.
Danielsson ser for seg mer enn et kort norgesbesøk. Han planlegger ikke å leve som ukependler, og husjakten har startet.
– Nei, jeg leter ikke etter noe som Skanska har bygget, jeg er på boligjakt på det åpne markedet. For meg er dette et langsiktig engasjement. Oslo blir mitt nye hjem, og det ser jeg frem til. Jeg har vært her mye, og jeg liker byen.
Les også:
Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing
Dette er en resirkulert Boeing 747
