Sverige har over dobbelt så mye vindkraft som Norge, og en enorm utbygging av bioenergi.
Skottland har oppnådd en vindkraftproduksjon på over 3 TWh på åtte år, og tiltrekker seg norske investorer som ikke tør satse på fornybarprosjekter her hjemme.
En ny rapport fra Fridtjof Nansens Institutt tar for seg hvorfor utbyggingen av fornybar energi går i langt hurtigere tempo i Sverige og Skottland.
Usikkert
Rapporten sammenligner de norske, svenske og skotske rammebetingelsene for produksjon av fornybar energi.
– Norge har ikke lyktes med å etablere en kraftfull politikk for fornybar energi. Hadde norske myndigheter satt konkrete styringsmål, hadde beslutningssystemet kommet etter, konstaterer forsker Per Ove Eikeland ved Fridtjof Nansens Institutt.
Rapporten, som er bestilt av Energi Norge, slår fast at Norge er en langt mer usikker base for investorer som vil gå inn i prosjekter for fornybar energi.
Store forskjeller
Sverige og Skottland har i flere år hatt grønne sertifikatsystemer for fornybar energi, der produsentene i tillegg til markedspris får inntekter fra salg av sertifikater som el-leverandørene har forpliktelse til å kjøpe.
I Norge er det Enova som deler ut støtte til håndplukkede fornybar-prosjekter ut fra hvor samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjektet er. Avgjørelsen tas etter at prosjektet har vært gjennom en årelang konsesjonsprosess.
Selv om el-sertifikatprisen i Sverige og Skottland bestemmes av markedet, er det i snitt store forskjeller på den svenske og skotske sertifikatprisen og støtten Enova gir.
Alle får
– Den norske støtten fra Enova er ikke nødvendigvis dårlig, men den gis til få. Sverige og Skottland har generelle støttesystem, der får alle med konsesjon støtte gjennom sertifikatmarkedet, sier Eikeland.
Det er også andre avgjørende forskjeller:
- Raskere konsesjonsbehandling
- Klare, overordnede, politiske mål som ligger fast over tid
- Målene er forankret nedover i stat, region og kommune
I Sverige er konsesjonsmyndighetene i større grad uavhengig av politiske myndigheter. Der overlates avgjørelser mer til en spesiell miljødomstol og til regionale og lokale myndigheter.
– Svenskene har en større grad av ryddighet. I Norge får man stadige omkamper, de samme konfliktene dukker opp gang etter gang i det norske konsesjonssystemet, sier direktør Erik Skjelbred i Energi Norge.
Må legge om
– Sverige og Skottland trenger kanskje mer fornybar energi, mens Norge har nok med vannkraften?
– Vi trenger fortsatt å legge om fossilt energibruk i oljesektoren og transportsektoren. Samtidig er det mange som vil at Norge skal eksportere fornybar energi til Europa. Hvem som skal betale for dette og om vi vil ofre norsk natur er en politisk diskusjon som må tas. Foreløpig har ingen vært villige til å ta diskusjonen, sier Eikeland.
– Miljømyndighet må få energiansvar
Direktoratet for naturforvaltning bør bli pålagt et mål om fornybar energi, mener Energi Norge.
I Sverige og Skottland har ulike statlige myndigheter blitt pålagt å fremme fornybar energi.
– Gitt Norge får et overordnet energimål, så ser vi for oss at Direktoratet for naturforvaltning kan få en rolle i å bringe fram de beste prosjektene for fornybar energi. En liste over anbefalte prosjekter ut ifra et eget energimål hadde vært en måte å ordne det på, sier direktør Erik Skjelbred i Energi Norge.
Mer skeptisk
I Sverige har sektordepartementer, direktoratene, länsstyrelsen og kommunene fått en tydelig rolle i å fremme utbyggingen av vindkraft.
I Skottland har organene tilsvarende Miljødirektoratet, Skogsdirektoratet, Riksantikvaren og Direktoratet for miljøforvaltning alle stilt seg bak regjeringens overordnede klimamål, inkludert fornybar energi.
– Hvis Forsvaret bare skal fokusere på at vindkraft ikke forstyrrer forsvarsaktiviteter og naturmyndighetene bare skal skåne naturen mest mulig, er det lett å bare fokusere på det negative. Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning har nok en mye mer skeptisk rolle i Norge enn Naturvårdsverket i Sverige, sier forsker Per Ove Eikeland ved Fridtjof Nansens Institutt.
