IT

Vil inn i København-erklæringen

Ericsson-sjef Carl-Henric Svanberg skal være blant de tyngste lobbyistene for å få it og telekom inn som eget tema i en framtidig handlingsplan for klimaet.
Ericsson-sjef Carl-Henric Svanberg skal være blant de tyngste lobbyistene for å få it og telekom inn som eget tema i en framtidig handlingsplan for klimaet. Bilde: Scanpix
Leif Hamnes
14. des. 2009 - 09:01

Det pågår for tiden tung internasjonal lobbyvirksomhet i København for å sidestille it-styrte miljøgevinster med andre klimatiltak i et framtidig kvoteregime for CDM (Clean Development Mechanism).

Storaktørene Cisco og Ericsson leder an i presset, i håp om at klimakvoter kjøpt i det rike Vesten skal kunne finansiere utslippsreduserende it-tiltak i utviklingsland.



Eksportmuligheter

Om bransjen lykkes med å overbevise under København-møtet, kan det gi store muligheter også for norske bedrifter, mener prosjektleder Benedicte Fasmer Waaler i IKT-Norges Grønn IT-prosjekt.

– I Norge er vi eksempelvis gode på intelligente transportsystemer, videokonferanser og ikke minst e-læring, som kan bli et svært viktig tiltak i framtiden. Det ligger store muligheter for norske bedrifter om dette blir en realitet, sier Waaler til Teknisk Ukeblad.



Vinn-vinn-situasjon

Den internasjonale telekomunionen (ITU) står også på barrikadene.

ITU argumenterer ifølge businessgreen.com med at det uansett vil bli investert i utviklingsland, men at en innlemmelse i klimakvoteregimet vil være et insentiv for bransjen til å gjøre løsningene så energieffektive og framtidsrettede som mulig.

Et eksempel som nevnes, er å premiere teknologi som sikrer strømforsyning til mobil infrastruktur ved hjelp av lokale, fornybare energikilder.

– Dette er en måte å tette den teknologiske kløften på og samtidig håndtere klimaendringene. Det er en vinn-vinn-situasjon, lokker Malcolm Johnson, direktør for ITUs standardiseringsbyrå.



Sjufoldig gevinst

En serie forskningsrapporter fra The Climate Group under fellesnevneren GeSI (Global eSustainability Initiative) støtter opp under samme konklusjon:

It-sektoren kan bidra til en global utslippsreduksjon på 7,8 gigatonn CO2-ekvivalenter innen 2020, en reduksjon på om lag 15 prosent i henhold til såkalte business as usual-scenarioer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

Noe forenklet er budskapet at et tonn CO2-utslipp «brukt» til å drifte energieffektiviserende it-løsninger gir sju ganger innsatsen i utslippskutt tilbake.



Må doble utslippene

De løfterike prognosene fra GeSI forutsetter imidlertid at den globale it-bransjen dobler sitt nåværende karbonavtrykk. Kuttpotensialet gjelder globalt og lar seg ikke umiddelbart overføre til eksempelvis Norge.

Og i Europa har lovgiverne hittil vært knallharde i sine motkrav, forteller Benedicte Fasmer Waaler.

– Utviklingsland kan i større grad enn industrialiserte land høste store gevinster ved å hoppe over teknologiske paradigmer. Fra EU-hold er budskapet at man anerkjenner potensialet, men at it-bransjen må demonstrere evne og vilje til å kutte egne utslipp. En ny IDC-rapport (se egen sak) om nettopp dette antyder at global it-bransje kan tredoble aktiviteten ved å doble karbonavtrykket. Det kan styrke bransjens troverdighet, sier Waaler.

Stort potensial

Ifølge en fersk rapport fra analysebyrået IDC kan mer utstrakt bruk av it-styrte effektiviseringstiltak gi utslippskutt på 5,8 gigatonn CO2 innen 2020 – i G20-landene alene.

Potensialet er i størrelsesorden USAs samlede CO2-utslipp per år.

IDC lister opp 17 kjerneteknologier analysebyrået mener bør ligge til grunn, spredt over de fire næringslivsgrenene energi, transport, bygg og industri.

Særlig framheves energistyringsteknologi (såkalt smart grid), intelligente transportsystemer, styringssystemer for bygg og anlegg og videokonferanser.

Rapporten påpeker samtidig at det finnes store forbedringer å hente i å effektivisere kjerneinfrastrukturen i it-bransjen selv.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.