BRAGD: Da Bergensbanen sto klar i 1909, ble den internasjonalt ansett som en bragd. Senere er banen elektrifisert og tunneler og snøoverbygg er bygget om for å gi plass til moderne godstog. Her passerer CargoNets godstog Finse i fykende snøvær. Kapasiteten på jernbanenettet er sprengt. (Bilde: RUNE FOSSUM/JERNBANEN)
Statssekretær Erik Lahnstein (Bilde: Svein Erik Dahl/Samfoto)

Vil ikke sette godstog mot lyntog

  • Motor

Det går en høyhastighetsbølge over landet.

Begeistringen over å kunne reise til Bergen med tog på et par timer er stor.

Hvor mye kunne man oppnådd hvis de samme midlene – det er snakk om godt over 300 milliarder kroner – ble investert i tradisjonelt dobbeltspor, nye og moderne godsterminaler og kaianlegg?

Det har ingen vurdert foreløpig.



Kaster seg over

- Dette er en problemstilling som har opptatt meg lenge, sier Lasse Fridstrøm, instituttsjef på Transportøkonomisk Institutt.

– Hvis vi hadde hatt frie midler er det en oppgave vi ville kastet oss over, sier Harald Aas, kommunikasjonsleder.

- Det er et svært interessant spørsmål hvordan man kan få best mulig miljøeffekt ut av de midlene man investerer i samferdsel. Fordi vi har enkeltsporet jernbane i dag er kapasiteten meget liten. På flere linjer er denne kapasiteten allerede sprengt og man kunne med letthet solgt 50 prosent mer godstransport, sier Lasse Fridstrøm.



Vil doble

Informasjonsdirektør i Cargo Net, Bjarne Wist, ønsker mer av godstrafikken fra veiene over på jernbane.

– Vi ser for oss en dobling av godstrafikken på tog i forhold til dagens nivå. Da snakker vi noen år frem i tid, fra 2010 – 2012, sier Wist.

Hva må gjøres for å få til dette?



Venter rapport

– Vi har bedt Jernbaneverket levere en vurdering av effektene av en langt større satsing på gods, sier Erik Lahnstein, statssekretær i Samferdselsdepartementet.

– Avhengig av hva Jernbaneverket kommer frem til når rapporten legges frem 17. desember vil vi vurdere om vi skal gå videre med slike analyser.

Ikke relevant



Lahnstein mener at en direkte sammenlinging mellom høyhastighetsbane for persontrafikk og satsing på godstrafikk ikke er relevant.

– Men prosjektene knyttet til høyhastighetsbane er så store at de uansett må vurderes opp mot andre prosjekter, ikke bare samferdsel, sier Lahnstein.



Mye gods på vei

Jernbaneverket, Kystverket, Statens Vegvesen og Avinor kom i mai i år med en rapport som viser hvor mye gods som fraktes årlig mellom de største byene i Norge.

Godstrafikken er totalt sett størst mellom Oslo og Trondheim, fordelt på bane, vei og båt (se tabell).