TAFJORDULYKKEN: Natten til 7. april 1934 forårsaket et stort fjellskred en flodbølge i Tafjorden. Denne raserte både bebyggelsen i Tafjord og det lille stedet Fjørå. 41 mennesker omkom. Tafjorden er en 10 km lang arm av Norddalsfjorden i Møre og Romsdal. 30 hus ble knust og totalt ødelagt. (Bilde: Aftenposten)

Vil ha statlig overvåkingssenter for fjellskred

  • Klima

Disse overvåkes

I dag er det fire høyrisikoobjekt som overvåkes med tanke på varsling og beredskapstiltak. Norges geologiske undersøkelse, NGU, følger nøye med i bevegelsene i fjellpartiene:

  • Åkerneset og Hegguraksla på Sunnmøre. Overvåkes av senteret på Stranda i Møre og Romsdal.
  • Nordnes i Troms. Overvåkes av Fjellskred i Troms.
  • Mannen i Rauma kommune i Romsdalen. Overvåkes av Åknes Tafjord Beredskap IKS

Det har vært tre fjellskred i Norge på 1900-tallet:

  • To ulykker i Loen i Stryn i 1905 og 1936, som kostet henholdsvis 61 og 73 mennesker livet da millioner av kubikkmeter fjellmasse løsnet og enorme flodbølger flommet innover land.
  • 1934: Tre millioner kubikkmeter fjell raste ut i Tafjorden og skapte flodbølger opptil 64 meter høye. Bølgene slo inn over Tafjord, Sylte og Fjørå og drepte 40 mennesker.


Flere kommuner i Norge befinner seg kontinuerlig i faresonen for å bli rammet av ras eller flodbølge som følge av et stort fjellras.

Overvåking og varsling av store fjellskred i Norge bør organiseres som et statlig overvåkingssenter, finansiert og eiet av staten.

Det konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en ny utredning.

I front på bildet er sjefgeolog ved Åknes Tafjord Beredskap IKS: Lars Blikra (rød jakke) og prof Steinar Nordal NTNU.
Bildet er tatt ved Åkneset i mai 2007 i forbindelse med møte og befaring i styret for International Centre for Geohazards (ICG), av undertegnede.
Det konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en ny utredning. HØYRISIKO: Åkerneset overvåkes og vurderes kontinuerlig. Her er sjefgeolog ved Åknes Tafjord Beredskap IKS, Lars Blikra (rød jakke) og professor Steinar Nordal ved NTNU på befaring med styret for International Centre for Geohazards (ICG) i 2007. Hallvard Berg/NVE





For store utfordringer

I forbindelse med at NVE fikk ansvar for statlig skredforvaltning fra 2009, ga Olje- og energidepartementet direktoratet i oppdrag å utrede omfang og organisering av det framtidige arbeidet. Nå er konklusjonen klar.

I dag er overvåking og varsling definert som et lokalt ansvar, som kommunene selv skal håndtere. Det holder ikke, mener NVE.

De faglige og økonomiske utfordringene knyttet til overvåking og varsling av store fjellskred er for store å håndtere for berørte kommuner, heter det i rapporten.

– Det er et meget begrenset fagmiljø som kan noe om dette med overvåking av fjellskred. Vi mener det er viktig å samle ressursene med tanke på kvaliteten på arbeidet framover. Dette er den beste måten staten kan gi bistand til overvåking og varsling av store fjellskred, og dessuten gi mest igjen for pengene, sier seksjonssjef for skred og flomkartlegging i NVE, Hallvard Berg.





Åkerneset

I 2004 ble det etablert et prosjekt mellom Stranda og Nordal kommuner i Møre- og Romsdal, for å sikre overvåking av fjellmassivet Åkerneset innerst i Storfjorden, samt fjellblokker under Hegguraksla, 700 meter over Tafjorden.

Et skred fra Åkerneset kan blant annet utløse en flodbølge som vil ramme flere av tettstedene, inkludert turistbygdene i Geiranger, Hellesylt og Tafjord.





Velger Stranda

I dag er senteret på Stranda et interkommunalt selskap som overvåker og varsler ved et eventuelt fjellskred. Teknisk driftspersonell og geologer bruker ulike type teknologier for å kartlegge bevegelser i fjellpartier.

Staten har allerede spyttet inn 100 millioner kroner til etablering og drift, og det er dette senteret NVE nå vil bruke og videreutvikle til et statlig senter.

– Vi mener vi må bygge videre på det som allerede er etablert på Stranda, det er ikke aktuelt å bygge opp noe parallelt. Et senter på Stranda vil spille på internasjonal fagekspertise, en nasjonal ekspertgruppe med internasjonal deltakelse for å sikre best mulig vurdering av hvordan overvåkingen bør legges an, sier Berg.





Budsjett uvisst

NVE har ikke tatt stilling til hvor mange ansatte og hvor stort budsjett det statlige overvåkingssenteret bør ha.

– En prinsippdiskusjon om kostnadsfordelingen mellom stat og kommune må tas av politikerne. Det samme vil gjelde nivået på bevilgningen, men vi mener denne organisasjonsformen vil gi mest igjen for de pengene man har, mener Berg.









– Har ikke vurdert samfunnssikkerhet

NVE har lagt for mye vekt på det geofaglige, mener en sterkt kritisk ordfører i Kåfjord, Bjørn Inge Mo (Ap).

– NVE har vektlagt det geofaglige svært sterkt, men ikke vurdert den biten som berører samfunnssikkerhet. Norge er et vidstrakt land, og det viktigste vi gjør i denne sammenhengen er å varsle og evakuere. Så vidt jeg forstår skal Stranda også styre datastrømmen, samt varsling og beredskap, sier styreleder og ordfører i Kåfjord kommune, Bjørn Inge Mo.

HØYRISIKO 2: Fra Nordnes, feltstasjon for overvåking. Ustabilt område er ute til høyre.
– NVE har vektlagt det geofaglige svært sterkt, men ikke vurdert den biten som berører samfunnssikkerhet. Norge er et vidstrakt land, og det viktigste vi gjør i denne sammenhengen er å varsle og evakuere. Så vidt jeg forstår skal Stranda også styre datastrømmen, samt varsling og beredskap, sier styreleder og ordfører i Kåfjord kommune, Bjørn Inge Mo. KAN FORÅRSAKE FLODBØLGE: NGU overvåker fjellpartiet Nordnes, ytterst på neset mellom Lyngenfjorden og Kåfjorden i Troms. I det ustabile området ute til høyre utvider en fjellsprekk seg med 5 cm i året. Hallvard Berg/NVE

For fort fram

Det er store avstander mellom kommuner som lever under en kontinuerlig trussel. Norges geologiske undersøkelser (NGU) har i flere år fulgt med fjellpartiet Nordnes, øst for Lyngen i Kåfjord kommune. Måleinstrumenter viser at en fjellsprekk utvider seg med rundt fem centimeter i året, og tempoet har økt.

I Nord-Troms frykter man et omfattende fjellskred som skaper en flodbølge i fjorden.

Fjellskred i Troms, prosjektet som overvåker fjellpartiet, er sterkt kritiske til innholdet i NVEs planer om et statlig senter. Styrelederen mener NVE har gått altfor fort fram.

– Evakuering viktigst

Mo er ikke kritisk til selve tanken om å samle den geofaglige ekspertisen på Stranda.

– Det er fornuftig at staten skal ha et overordnet ansvar, men jeg kan ikke si at NVE har imponert meg. De har fart med harelabb over samfunnssikkerheten. Vi har lagt en tøff vår bak oss. Hadde noe skjedd i våre fjell, ville vi fått store problemer med å få inn geofaglig ekspertise både på grunn av tidsaspektet og værforholdene, sier Mo.

Lokalkontor

De store avstandene til andre rasutsatte steder, gjør at NVE mener det i tillegg til et senter på Stranda må opprettes lokalkontor.

– Avstandene til Troms er stor. Vi trenger et lokalt driftsapparat som spiller på lag med den store organisasjonen. Vi ønsker å opprettholde eksisterende kompetansemiljø, sier seksjonssjef Hallvard Berg i NVE, og viser til Nordnes.

Ikke evakuering

Utredningen har ikke sett på spørsmålet om evakuering, medgir seksjonssjefen.

– Det er gjort en bevisst grensedragning, der denne utredningen har sett på oppgaver innen overvåking og varsling. Et overvåkingssenter skal bistå med råd til de lokalt og regionalt beredskapsansvarlige, som håndterer situasjonen, sier Berg.