– Vi ønsker oss en fullsprinklet by. Erfaringer fra USA viser at påbud om sprinkleranlegg gir en dramatisk nedgang i brannskadene. Et påbud er ikke realistisk nå, men på lengre sikt ønsker vi det, sier Jon Myroldhaug.
Han viser til Scotsdale i Arizona, der det ble det påbudt å utstyre alle næringsbygg og flerfamilieboliger med sprinkleranlegg i 1985, fra 1986 ble det påbudt også for nye eneboliger. En rapport derfra viser at gjennomsnittlig verditap ved brann i en sprinklet bygning er 90 prosent mindre enn verditapet etter brann i en usprinklet bygning.
– Det er flere eksempler på branner i Oslo som ikke blir omtalt i avisene fordi de ble slokket av sprinkleranlegg før de ble dramatiske, sier brannsjefen.
Vanskelig å komme til
Myroldhaug mener behovet for automatiske slokkingsanlegg bare øker.
– Tilgjengeligheten for brannbiler er ikke den beste og fortettingen av byområdene bare fortsetter. Nå bygges det også helt i vannkanten, og det blir rett og slett umulig å komme til fra sjøsiden. Vi ønsker oss fullsprinkling i all utbyggingen som skal skje i Bjørvika, Fjordbyen og for den utviklingen som skal skje på Ensjø.
Brannsjefen tror det er mye frykt for vannskader som fører til at sprinkleranlegg ikke blir mer benyttet. Men han beroliger:
– Mange tror at alle ventilene løser ut ved brann. Slik er det ikke. Det står kontinuerlig trykk på alle ventilene. En smeltesikring sørger for at ventilen holder tett. Det er bare sprinklerhodet over brannen som løses ut. Sprinklerbransjen har ikke vært flinke til å reklamere for sine produkter. Når den nye brannforskriften kom i 1990, fikk alarmanlegget og håndslokkeapparatet det meste av oppmerksomheten. Det burde vært sprinkleranlegget og husbrannslangen.
– Meget driftssikre anlegg
– Vi pleier å si at Hollywood er vår største fiende, sier John-Erik Holmli, styreleder i Norsk Brannteknisk Forening.
– Det var også en scene i en Olsenbande-film der de gikk gjennom et bygg mens vannet strømmet fra sprinkleranlegget. Men slik er det ikke i virkeligheten, selv om også enkelte innen forsikringsbransjen frykter vannskadene, sier Holmli. Han forteller at en rød væskefylt glasskule fungerer som plugg og stanser vannet. Når varmen fra en brann får væsken til å utvide seg, sprekker glasskulen og vannet strømmer fritt ut over brannstedet, og ingen andre steder.
– Dermed er det kun rett over flammene det kommer vann og vannskadene blir ikke store. Slike anlegg er meget driftssikre og de kan stå i årevis knapt uten vedlikehold, sier Myrolhaug.
En rapport fra Scottsdale viser at i 92 prosent av tilfellene der sprinkleranlegg slokker en brann er kun en eller to sprinkler utløst.
Enklere rømmingsveier
Prisen er et argument mot utstrakt bruk av sprinkleranlegg. Myroldhaug har svaret klart til utbyggerne også på den innvendingen: – Med sprinkleranlegg kan vi klare oss med enklere rømmingsveier. Vi har gjort beregninger som viser at arealgevinsten alene betaler hele sprinkleranlegget.
– Norge ligger allerede i europatoppen, med flest sprinkleranlegg montert per capita. I fjor ble det satt rekord da det for første gang ble montert flere enn 500 000 sprinkler, sier Holmli, som støtter brannsjefen i ønsket om enda mer sprinkleranlegg.
Byggefeil
I Oslo har brannetaten også registrert at moderne byggeskikk ofte er ugunstig når det oppstår brann. – Fra et brannmessig ståsted er de gode, gamle plasstøpte konstruksjonene den ideelle løsningen. Mange branntekniske løsninger i moderne bygg kan være gode på tegnebrettet og når de testes i laboratorium, men det kreves kunnskap, god nøyaktighet og god tid på byggeplassen for å få full effekt av tiltakene, sier brannsjefen.
– Større nøyaktighet enn byggenæringen klarer å levere?
– La meg si det slik at dagens byggeteknikk kan føre til feil som kan gi store konsekvenser ved brann. Derfor ønsker vi oss en fullsprinklet by.
