Det var på en åpen høring i Stortingets energi- og miljøkomité før påske Rugtvedt sa det som sjelden sies, men som arbeidsgivere er opptatt av:
Å kjøpe arbeidskraften så billig som mulig.
Les også:
Press
– Det er klart at når det er for lite ingeniører, så blir det press på lønningene. Fram til nå har norske ingeniørlønninger vært konkurransedyktige, og egentlig lave - forholdsvis - i forhold til Europa og USA, sa Rugtvedt, som er Norsk Industris bransjesjef for olje og gass.
Han sier altså at norske teknologer har relativt lav lav lønn sammenliknet med kolleger i andre land. Dette lave lønnsnivået vil han beholde.
Virkemiddelet? Mange utdannede ingeniører, slik at etterspørselen etter deres arbeidskraft blir moderat. Hvis det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører, må arbeidsgiverne lokke dem med høy lønn.
– Vi ønsker at det skal være bra tilgang på dem, så det er et rimelig fornuftig nivå på lønnssida på ingeniører og sivilingeniører, sier Rugtvedt.
Uttalelsen, som på Stortingets nettsider kan høres i et videoopptak fra høringen, falt før lønnsoppgjøret i privat sektor er i havn.
Les også: Undervannsingeniører tjener best
Rimelig
På telefon i etterkant er han ikke fullt så spissformulert:
– Jeg mener ikke at ingeniører skal ha lav lønn. Da vrir du på det jeg sier. Vi mener det er viktig at unge velger realfaglig utdanning. Jeg mener det er positivt med god tilgang på ingeniører fordi det øker interessen for faget og rekrutteringen til yrket, sier han.
– Men det bidrar også til å holde lønningene i sjakk?
– Ja, det er jo de vanlige markedskreftene, det. Det blir som en vare på et marked. Mangelen på ingeniører vil antagelig ikke bli mindre, men balanse er viktig. Alle parter bør være edruelige i en slik sammenheng, sier Rugtvedt.
Han fortsetter:
– I Norge er det særlig seniorene som lønnsmessig er noenlunde rimelige i forhold til andre land. I andre land er det mer hierarki og større lønnsforskjeller, slik at eldre ingeniører tjener mye bedre enn yngre kolleger. Her i landet flater lønnsutviklingen ut etter hvert, slik at det ikke er så stor forskjell på lønna til unge ansatte og ansatte med 25 års ansiennitet. Det skyldes dels at lønningene for unge har skutt i været de siste årene. Nyutdannede ingeniører får i dag ofte en solid startlønn. Det kan være en utfordring, siden leverandørindustrien i større grad enn før konkurrerer med bedrifter fra land som Kina og Korea, sier Rugtvedt.
Les også: Her tjener kvinnene best
Insentiver
NITO-president Marit Stykket vil ha ingeniørlønningene opp.
– Jeg har ikke noe problem med å forstå logikken i det Rugtvedt sier, men for øyeblikket er det jo en voksende ingeniørmangel. Da burde den samme logikken tilsi at ingeniørene han refererer til får et skikkelig lønnsløft. For når Rugtvedt ønsker en bra tilgang på ingeniører, må han også ta inn over seg at lønn og karrieremuligheter er viktige insentiver når ungdommen velger utdanning, sier hun.
Hun sier at NITOs lønnspolitikk går ut på at ingeniørene skal ha en fornuftig andel av verdiskapningen de bidrar til. Utgangspunktet er virksomhetens lønnevne.
– Hvis arbeidsgiverne verdsetter ingeniørene slik at vi har konkurransedyktige og gode ingeniørarbeidsplasser i Norge, vil det sikre tilgangen på nye ingeniører, sier Stykket.
Les også: Latskap senker ikke lønna
