Teknisk direktør Dagfinn Godell, til venstre, og Isak Oksvold, direktør for miljø og samfunnsansvar, foran Bellonabygget. Det var Norges første A-bygg da det åpnet i 2011, med levert energibehov på 69 kWh/m².
Teknisk direktør Dagfinn Godell, til venstre, og Isak Oksvold, direktør for miljø og samfunnsansvar, foran Bellonabygget. Det var Norges første A-bygg da det åpnet i 2011, med levert energibehov på 69 kWh/m². (Bilde: Joachim Seehusen)

Vil ha egne entrepriser for automatisering

Byggautomatisering virker sjelden som det skal når et bygg overleveres. Den private utbyggeren Aspelin Ramm bekrefter erfaringene til Statsbygg, og foreslår egne entrepriser.

Selskapet deler Statsbyggs oppfatning av at det vil bli stadig mer byggautomatisering. Aspelin Ramm har sitt hovedkontor på Vulkan-tomten i Oslo. Den består av en blanding av nybygg og totalrenoverte eldre bygg. Et stort energibrønnanlegg leverer varme og kjøling, og overskudds­varme fra kontorbygg overføres til et hotell som trenger mye energi, selv om sommeren.

– Graden av automatisering er økende, sier Isak Oksvold, direktør for miljø og samfunnsansvar.

Les om: Byggautomatisering til besvær

Fortsatt uferdig

Vulkan representerer likevel deler av selskapets uheldige erfaringer med byggautomatisering. Energibrønnanlegget fungerer bra, men for Bellonabygget er det ikke like greit. Bygget åpnet for 3 år siden, i februar 2012.

– Vi jobber fortsatt med forbedringer i byggautomatiseringen, forteller Oksvold.

Både han og teknisk direktør Dagfinn Godell bekrefter at de kjenner flere eksempler på at det kan ta godt over to år før byggautomatisering fungerer som det skal.

Økt fokus på energibruk og ønske om god energimerking er to av forholdene som presser frem mer automatisering i bygg.

For fort frem

– Så viser det seg at kart og terreng ikke stemmer overens. Man bruker mer energi enn forventet, sier Godell.

Han undrer på om vi kanskje har gått for fort frem med byggautomatisering. Han ser en rekke utfordringer som alle kan bidra til at resultatet ikke blir som forventet.

  • De som bestiller klarer ikke bestemme seg for hva de skal ha.
  • Mangel på kunnskap hos konsulentene.
  • Mangel på kunnskap hos entreprenørene.
  • Kunder som ønsker seg alt mellom himmel og jord uten å se helheten.
  • Programvare som ikke snakker sammen, proprietære standarder og protokoller.

Les også: Kursing på feil kurs

Foreslår egne entrepriser

– Man opplever ofte usikkerhet rundt spørsmålet om plassering av ansvaret. Ett alternativ kan være hos VA-entreprenøren, og ett alternativ kan være hos el-entreprenøren. Så omfattende som byggautomatisering er blitt, kan det også reises spørsmål om dette bør bli en egen selvstendig entreprise, sier Godell.

Han maner til forsiktighet, og mener det er nok av eksempler på automatiseringsløsninger man godt kan klare seg uten. Det enkleste er ofte det beste, det blir fort overregulering, mener den tekniske direktøren.

Blant hans egne erfaringer på dette er automatisk lysstyring. Tidsstyring går bra, det samme gjelder tilstedeværelse, og mange ønsker en dimmemulighet uten at det skaper vansker.

– Men så kobler man dagslyssensor, og da virker det ikke lenger. Dette har vi opplevd to ganger i forskjellige bygg. Begge var store, avanserte bygg. Det var forskjellige rådgivere og forskjellige entreprenører.

Godell sier han ikke vet hvor svakheten ligger, det kan være svakheter ved prosjekteringen, med dataprogrammene, med utstyret eller monteringen.

Les også: Det ypperste innen VA-automasjon

For mange feilkilder

– Det er rett og slett for mange feilkilder i det som tilbys i dag, og det er for vanskelig å finne feilene. Vi har opplevd å få ferdigprogrammert utstyr som viser seg ikke å virke før det har vært gjennom omfattende omprogrammering.

Ifølge Godell er det også et utbredt problem med SD-anlegg som ikke snakker sammen og proprietære standarder og protokoller.

– Det er jo ikke bare SD-anlegg som ikke snakker sammen, brannalarmsystemer gjør det heller ikke. Forskjellige java-versjoner skaper mye kluss. Leverandørene må gå i seg selv og levere systemer som kommuniserer, mener Godell.