Den digitale dividende
- «Restkapasiteten» etter slokkingen av det analoge TV-nettet og påfølgende tildeling av frekvenser til det langt mindre plasskrevende digitale TV-nettet.
- Frekvensene ligger i området 790 til 862 MHz.
- TV-bransjen og telekombransjen kranglet i årevis om bruksrettighetene.
- Norges Televisjon (NTV) så på dividenden som en vei ut av plassmangelen skapt av forbrukernes krav til HD i det digitale bakkenettet, og som en mulighet til å introdusere kundene for ny og bedre videokodingsteknologi. De ble ikke hørt.
- Telebransjen fikk til slutt gehør fra myndighetene for argumentet om at samfunnet hadde bedre nytte av å bruke frekvensene til trådløst bredbånd. Dette var, skulle det vise seg, en vurdering resten av Europa nå deler.
- Dette åpner for et framtidig tilnærmet riksdekkende LTE-nett (populært, og oftest feilaktig, kalt 4G) på grunn av frekvensenes ekstremt gode egenskaper for dekning og bitrate over store avstander.
Dette er LTE
- I Norge blir Long Term Evolution (LTE) den foretrukne teknologien i fjerdegenerasjonsmobilnettet (4G). Derfor blir begrepene LTE og 4G ofte blandet sammen.
- De formelle kravene til 4G, slik det er definert av IMT Advanced, ventes imidlertid først å bli helt oppfylt i standarden LTE Advanced, som er i støpeskjeen. Denne vil være bakoverkompatibel med dagens LTE. LTE Advanced vil ha en konkurrent i WirelessMAN-Advanced, også kjent som Wimax eller IEEE P802.16m.
- LTE-teknologiens fremste fortrinn er høyere hastigheter på dataoverføring i nettet, og vil i første omgang gi en teoretisk nedlastningshastighet på 100 Mbit/s.
- Enkelte later til å tro at introduksjonen av 4G eller LTE er starten på slutten for dagens standarder. Men LTE er ikke beregnet på taletrafikk, og var derfor aldri ment å erstatte de eksisterende GSM- og 3G-nettene. Riktignok gjør LTE det mulig med IP-telefoni (VoIP) over mobilnettet, men operatørene vil trolig være lite begeistret for tanken.
- Hastigheten i et LTE-nett vil variere i takt med hvor mange brukere som er tilknyttet samme basestasjon på en gang.
- Selv om den teoretiske 100 Mbit/s neppe blir tilgjengelig for Ola Dunk, vil hastighetene likevel trolig være rundt tigangeren av det vi er vant med fra i dag.
Mobile Norway, en sammenslutning av Network Norway og Tele 2, ivrer for det siste alternativet.
Infrastruktur
Selskapet har erklært at de vil bygge ut det tredje landsdekkende nettet – og dermed bli en reell konkurrent til det såkalte «duopolet»Telenor og Netcom med egen infrastruktur.
– Det er en nasjonal målsetting å dekke 97 prosent av landets befolkning med mobilt bredbånd. 800 MHz-båndet er det viktigste redskapet for å nå ut i distriktene. Gjennom auksjonen har myndighetene en unik mulighet til å få til dette til én gang for alle. Alle som byr på auksjonen, bør forplikte seg til å slå sammen frekvensene i en distriktsblokk og drive den i fellesskap, sier strategidirektør i Network Norway, Tom Guldberg.
Raskest
Bare gjennom å dele på kostnader til utbygging og drift, kan bransjen holde prisen nede og kvaliteten høy for folk i distriktene, mener han.
– Et samarbeid vil gi god dekning raskest. Og det hindrer ingen i å konkurrere akkurat som vi gjør i dag. For det skal vi selvfølgelig fortsette med, sier Guldberg.
Les mer:
Vil ikke dele
Dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, synes ingenting om ideen til Guldberg & Co.
Han peker på at det er bare Telenor og Netcom som har bygget ut landsdekkende nett, og mener det er umulig å konkurrere effektivt og differensiere seg på et slikt fellesnett som Mobile Norway foreslår.
– Vi må tenke langsiktig. Selv om vi kan bygge ut med god dekning i dag, er vi forpliktet til å tenke ti eller femten år framover. Da vil behovet være et helt annet, sier Amundsen.
87 prosent
Han peker på at Telenor har bygget ut 3G-nettet i alle tettsteder med over 200 mennesker.
Likevel når det bare frem til 87 prosent av befolkningen. Og dekningen synker når nettet belastes kraftig.
Roser departementet
Både Guldberg og Amundsen har oppfattet signalene om at Samferdselsdepartementet vurderer å bruke penger fra auksjonen til å subsidiere utbyggingen av 800 MHz-nettet slik at dekningen blir best mulig.
Det synes begge er en god idé.
– De siste ti prosentene som departementet forlanger at 800 MHz skal dekke, er svært kostbare. Kanskje burde man også vurdere 800- og 900-MHz-frekvensene sammen på dekningssiden. 900-båndet er i ferd med å bli gjenbrukt til 3G som er mye mer effektivt enn 2G, sier Amundsen.
Les også: – VDSL er ikke superbredbånd
