GPS er til for å brukes – også til sikring av eldre. Det er essensen i en fersk undersøkelse fra NITO.
I undersøkelsen ble NITO-medlemmer bedt om å ta stilling til om det er "greit å spore eldre demente med GPS". Et overveldende flertall, nemlig 76,1 prosent, svarte at en slik elektronisk eldresporing er ønskelig.
Én av ti er mot
Til sammenlikning ga 10,2 prosent uttrykk for at en slik sporing ikke er greit. Kun en av ti er altså motstandere av å utstyre demente gamlinger med en GPS-brikke som kan brukes til å spore dem opp ved behov.
Å kunne lete opp eldre mennesker som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, er i utgangspunktet positivt. Det fører sannsynligvis til at de kommer til rette.
Teknologirådet foreslo i 2009 å bruke GPS-teknologien til å spore senile seniorer. Teknologirådets direktør Tore Tennøe mener Norge begynner å bli klar for GPS-sporing.
Modning
– Vårt inntrykk at saken har modnet blant politikere og helsearbeidere etter at vi foreslo dette. Spørsmålet nå er ikke lengre hvorvidt man skal ta i bruk denne teknologien, men hvordan man skal ta den i bruk, sier Tennøe til Teknisk Ukeblad.
Han sier at alternativet er isolasjon.
– Hva er alternativet? I mange tilfeller er det at eldre blir innelåst, uten mulighet for å ta seg en tur. Dette slår i tillegg svært uheldig ut for sykehjemspasienter som ikke er demente. De blir også innelåst på kveld og natt, sier han, og understreker at GPS-bruk krever samtykke.
På forhånd
– Teknologirådet har foreslått forhåndsamtykke, det vil si at du gir ditt samtykke før demensen utvikler seg så mye at du ikke lenger kan ta slike avgjørelser. Vi ser for oss at samtykket kan gis til fastlegen før fylte 55 år eller at man kan gjøre det selv i den nye helseportalen som lanseres i sommer, sier Tennøe.
Georg Apenes, tidligere direktør for Datatilsynet, uttalte i fjor han er positiv til GPS-sporing. – En rekke norske schæfere har bedre tilsyn enn svært mange gamle, sa Apenes til Kommunal Rapport i fjor.
Han er selv ikke fremmed for å gå med en GPS-brikke når han blir eldre enn han er nå, men kun hvis alternativet er å låse ham inne på et eldresenter.
Helsedirektoratet sier at teknologien til en viss grad allerede er tatt i bruk her i landet.
.png){kind=logo}
Ikke lov
– I dag er det mange personer, både lettere demente og deres pårørende, som har gode erfaringer med bruk av GPS. Det gjelder spesielt lettere demente som har problemer med å orientere seg. GPS kan gi frihet til å bevege seg utendørs og trygghet for å bli funnet, sier Kristin Mehre, avdelingsdirektør i Helsedirektoratets avdeling for omsorgstjenester.
Hun sier at det i dag ikke er lovlig med et slikt forhåndssamtykke som Tennøe foreslår.
– Dagens lovverk åpner ikke for å benytte GPS med tvang. Det er heller ikke anledning til å gi et forhåndssamtykke eller fremtidsfullmakt. Man kan i dag bruke GPS til demente hvis den demente selv samtykker til dette. Forutsetningen er at vedkommende har såkalt samtykkekompetanse, det vil si at de vet hva de samtykker til. Men etiske og juridiske dilemmaer må vurderes grundig, sier Mehre.
Ber om lov
Et utvalg hos Datatilsynet, som har utredet bruken av såkalt velferdsteknologi, er positiv til bruk av såkalt velferdsteknologi.
– Den nye omsorgsteknologien kan i stor grad kan bidra til økt frihet, verdighet og trygghet for den enkelte. Enkelte av løsningene vil ikke innebære noen behandling av personopplysninger, mens sporingsteknologi innen demensomsorgen har åpenbare personvernmessige konsekvenser. Det er derfor avgjørende at slike hjelpemidler benyttes på en måte som er minst mulig inngripende i forhold til den enkelte, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.
Han erkjenner at spørsmålet om samtykke er vanskelig når det gjelder demente. Thon ber derfor om en klarere lovregulering av dette.
– Bruk av teknologi som utløser et varsel når brukeren beveger seg utenfor et trygt og avtalt område vil være mindre inngripende for personvernet enn en kontinuerlig overvåking av vedkommendes bevegelser, sier direktøren.
