MARITIM

Vil gjøre fisk friskere ved å utsette den for bakterier

Bakteriefri fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.

Forskere ved NTNU greier å holde yngelen bakteriefri i opptil 12 uker etter at eggene er klekket. Det er nyttig for forsøk som en dag kan gjøre fisken friskere
Forskere ved NTNU greier å holde yngelen bakteriefri i opptil 12 uker etter at eggene er klekket. Det er nyttig for forsøk som en dag kan gjøre fisken friskere Foto: Alexander Fiedler/NTNU
Steinar Brandslet, Gemini.no
9. apr. 2023 - 15:00

Forskere ved blant annet NTNU avler frem bakteriefrie fiskeyngel. Dette er viktigere enn du tror.

– Vi greier å holde yngelen bakteriefri i opptil 12 uker etter at eggene klekkes, sier Ingrid Bakke. Hun er professor ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU.

Dette har nå hjulpet forskerne på sporet av hvordan bakterier og fisk påvirker hverandre, Kanskje kan dette en dag også lede til en metode for å forebygge at fisken blir syk, selv om dette er langt frem. Det kan være gode nyheter for både fiskeindustrien og mattilgangen vår i framtida. Og ikke minst for fisken selv.

Forskerne har sett på hvordan bakterier påvirker veksten, genene og slimhinnene hos fisken.

Men først litt om bakteriene i kroppen din.

Billioner av bakterier

– Vi greier å holde yngelen bakteriefri i opptil 12 uker etter at eggene klekkes, sier NTNU-professor Ingrid Bakke. <i>Foto:  NTNU</i>
– Vi greier å holde yngelen bakteriefri i opptil 12 uker etter at eggene klekkes, sier NTNU-professor Ingrid Bakke. Foto:  NTNU

Bakterier kan så klart påvirke helsa vår. Men ikke bare i negativ retning, om du trodde det.

Så lenge vi er inne i mors liv, lever vi beskyttet og kanskje bakteriefritt, men det tar slutt når vi blir født. En menneskekropp inneholder derfor normalt mange billioner bakterier. Dette er et tall med 15 nuller bak. Det samme gjelder andre levende organismer.

– Flere av bakteriene våre er nødvendige for at menneskekroppen skal fungere. De er nødvendige for utvikling av immunsystemet, og de bidrar til fordøyelsen og øker energiutbyttet av maten. De beskytter mot sykdomsbakterier og produserer vitaminer som vi trenger, sier professor Bakke.

Da skjønner du at det er viktig å finne ut mer om hvordan våre bakterievenner virker.

Så hvordan gjør vi det?

Kunnskap fra modellsystemer

– Mye av det vi vet om hvordan bakterier påvirker verten, kommer fra eksperimenter med modellsystemer, sier professor Ingrid Bakke.

Modellsystemer er levende organismer som er enkle å bruke når vi studerer biologiske prosesser. Oftest er disse artene lette å avle opp, billige i drift, har en passe lang livssyklus, har genetiske trekk som er lette å manipulere og andre gunstige sider.

Hvilke egenskaper forskere ser mest etter, er avhengig av hva de ønsker å studere. Blant de mest berømte artene som brukes som modellsystemer, er sebrafisk, bananfluer og ulike mus og rotter.

Men Bakke og kollegene har altså valgt en annen art denne gangen. Atlantisk laks.

Bakteriefri lakseyngel

Lakseyngel har et stadium der de lever med en utposning som kalles plommesekk. Denne plommesekken bidrar blant annet med næring til yngelen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Egg, og senere yngelen, holdes i bakteriefritt vann. Her skiftes vannet. <i>Foto:  Alexander Fiedler/NTNU</i>
Egg, og senere yngelen, holdes i bakteriefritt vann. Her skiftes vannet. Foto:  Alexander Fiedler/NTNU

– Vi har funnet frem til et modellsystem der vi kan holde plommesekkyngel av laks bakteriefrie ut gjennom hele plommesekkfasen på 12 uker, sier Bakke.

Fisk er normalt bakteriefrie i eggfasen, men koloniseres av bakterier straks de klekkes. I motsetning til all annen laks har altså denne fremavlede yngelen ikke noe naturlig bakteriesamfunn.

Forskerne avler dem opp i et beskyttet, bakteriefritt miljø. Dette er en standard metode for å lage bakteriefrie lakseyngel.  Forskergruppen har selv kommet frem til en effektiv og smart metode som fungerer for lakseegg og -yngel.

– Vi overflatebehandler fiskeeggene for å holde dem bakteriefrie, og vi holder egg, og senere yngelen, i bakteriefritt vann, sier Bakke.

Å vite hvordan de får bakteriefrie yngel er nødvendig når gruppen skal forske på dem etterpå.

Laks med blanke ark

Forskergruppen har kommet frem til en effektiv og smart metode som fungerer for lakseegg og -yngel. <i>Foto:  Alexander Fiedler/NTNU</i>
Forskergruppen har kommet frem til en effektiv og smart metode som fungerer for lakseegg og -yngel. Foto:  Alexander Fiedler/NTNU

Den bakteriefrie yngelen blir nesten som en slags blanke ark der forskerne kan tilsette den eller de bakteriene de ønsker og deretter se nøyaktig hva som skjer, uten innblanding fra ukjente bakterier.

– Bakteriefrie modellsystemer er generelt viktige for å forstå interaksjoner mellom bakterier og vert, sier Bakke. – Det gjelder for eksempel for å forstå hvordan tarmmikrobiotaen påvirker utvikling og helse hos mennesker og andre pattedyr.

Mikrobiotaen er alle mikroorganismene som finnes i hele eller deler av kroppen vår.

– Vi kan bruke definerte bakterier og bakteriesamfunn og undersøke hvordan både vert og bakterie påvirkes av å leve sammen, sier Bakke.

For eksempel kan forskerne undersøke hvilke faktorer som styrer sammensetningen av bakteriefloraen i yngelen. Kanskje kan de påvirke bakteriesammensetningen i fisken slik at vi unngår negative effekter, eller de kan introdusere gode effekter istedenfor.

Lakseyngel velegnet

Sebrafisk har vært mye brukt som modellsystem i denne sammenhengen. Men lakseyngel har noen egenskaper som gjør dem ekstra godt egnet.

– Vi har store og velutviklede yngel, som gjør dem lettere å studere, sier Bakke.

Yngelfasen er såpass lang at forskerne rekker å gjennomføre flere typer eksperimenter. Siden yngelen får næring fra plommesekken, trenger de heller ikke å tilsette fiskefôr, som kan inneholde forstyrrende mikroorganismer som tuller til forskningsresultatene. Som bonus er yngelen fin å se på.

Fant at bakterier påvirker slimlaget

Fiskeegg. <i>Foto:  Alexander Fiedler/NTNU</i>
Fiskeegg. Foto:  Alexander Fiedler/NTNU

Forskerne har foreløpig publisert én artikkel om sine funn, men det kommer flere. I den første artikkelen viser de at bakterier påvirker beskyttende slimlag i fisken.

– Laksen har et beskyttende slimlag på overflaten av kroppen. Det kan se ut til at sammensetningen av bakterier påvirker egenskapene til dette slimlaget, sier Bakke.

Yngelen som ikke ble utsatt for bakterier, fikk et tynnere slimlag utenpå kroppen enn de som ble utsatt for forskernes spesielt utvalgte bakterier eller bakterier fra en innsjø.

Bakteriene kan også påvirke fettreservene til fisken. Hos yngel som fikk bakterier fra en innsjø, ble disse fettreservene større.

Åpner for behandling av fisken

Hun og kollegene vil altså forstå hvilke mekanismer som påvirker sammensetningen av bakteriesamfunnene som koloniserer fisken rett etter klekking.

– Vi ser blant annet på hvordan bakteriesamfunnene eventuelt beskytter mot bakterieinfeksjoner og om det er mulig å påvirke den tidlige bakteriekoloniseringen av yngel, forklarer Bakke.

Dette åpner for såkalt probiotisk behandling, altså at vi kan tilsette levende mikroorganismer til fisken for å oppnå gunstige effekter, som bedre helse og vekst.

– Men probiotisk behandling i stor skala er langt frem ennå, sier hun.

Det norske firmaet Stembiont har allerede et probiotisk produkt beregnet på større fisk. Men for bruk i større skala trengs mer forskning. Forskningen er finansiert av Forskningsrådet gjennom såkalte Fripro-midler.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Les også

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.