– Uten at jeg skal avsløre neste års statsbudsjett kan jeg si at det vil bli bevilget mer penger på forskning. I tillegg vil det blir bevilget mer penger til høyere utdanning, sier Stoltenberg.
Statsministeren presenterte flere satsinger på forskning og næringsliv under toppkonferansen Kunnskapsbanken.
– Vi har sørget for over 30 prosent realvekst i forskningsbevilgningene, og det kommer mer.
Skal snakke opp
Stoltenberg la vekt på at man ikke skal bare satse på mer forskning og bevilge mer til forskning.
– Vi skal snakke opp forskningen og styrke holdningen til forskning i samfunnet. Antall forskningsartikler publisert i Norge og i samarbeid med utlandet har økt mye de siste årene. Vi må være stolte av det, sier Stoltenberg til Teknisk ukeblad.
Les også: Mister forskere til industri og næringsliv
Få frem matematikken
Han trakk frem Abelprisen, som blir utdelt til internasjonale forskere som har utmerket seg innen realfag.
– Abelprisen er et godt eksempel på hvordan man kan snakke opp forskning. Det gjelder her å heve statusen til matematikken, fordi matematikk er noe som mange ikke får til så lett og det er lett å gi det opp.
– Stemmer ikke det at du selv begynte å få til matematikken først på universitet?
– Ja, det er en kjent anekdote og det stemmer at jeg slet mye med matematikken selv i begynnelsen, sier Stoltenberg.
Ikke diktat fra regjeringen
Stoltenberg presiserte at det er opp til næringslivet og forskere selv å bestemme hvilke næringer og hva slags forskning vi skal få mer av.
– Prioriteringene skal ikke skje under diktat fra regjeringen. Men det er klart at vi må ha en reell dialog om prioriteringer. Norge har fått til veldig mye allerede, særlig innenfor energi, olje og gass og fornybar energi. Ikke minst ligger det mye potensiale i marine områder, maritim sektor, telekommunikasjon og bioprospektering, sier Stoltenberg.
Stoltenberg la vekt på at internasjonalt samarbeid, samarbeid mellom forskning og næringslivet er en av satsingene på mer forskning fremover.
Les også: Disse superelevene forgudes av Norges mektigste
Ikke de beste søknadene
Nærings- og handelsminister Trond Giske fortalte i sin tale på konferansen om at penger ikke skal bli bevilget til de beste søknadene, men til de beste prosjektene.
– I min jobb som kulturminister oppdaget jeg at det fantes et nytt yrke, nemlig konsulenter som spesialiserte seg i å skrive søknader til Forskningsrådet. Det skal vi unngå og heller sørge for ubyråkratiske lavterskelordninger til dem som har de beste prosjektene, ikke dem har skrevet flotte søknader.
Giske sier det har blitt opprettet en rekke tiltak for mer forskning, blant annet Invest in Norway. Det er et program for investorer fra utlandet som kan komme til Norge og få innblikk i hva som forskes på her.
Ikke stole helt på tallene
Hans Henrik Scheel, direktør for Statistisk sentralbyrå, presenterte tall for forskning og utvikling. I 2011 utførte næringslivet forskning og utvikling for 19,7 milliarder kroner. Det var en økning på tre prosent siden 2010.
– Selv om det finnes mange tall for andelen av forskning i næringslivet, kan det fort bli misvisende tall.
Han konkluderte med at forskning er viktig for økt vekst.
– Men ikke all forskning er like viktig og har en nytte. Høy produktivitet i næringslivet er bra, men det er lønnsomheten som er avgjørende. Særlig i offentlig sektor, sier Schee.
Les også:
Nyvalgt NTNU-rektor vil ha mer spisskompetanse
Dette er Norges mektigste teknologer
