STORT POTENSIAL: I Grenland, Sør-Østlandet, Göteborgsområdet og i Nord-Jylland finnes det store industriklynger som slipper ut ca. 13 mill. tonn CO2 årlig. (Bilde: Camilla Aadland)

Vil fjerne 10 millioner tonn CO2

  • Kraft

I Grenland, Sør-Østlandet, Göteborgsområdet og i Nord-Jylland finnes det store industriklynger som slipper ut ca. 13 millioner tonn CO2 årlig.

– Vi har gjort en grundig undersøkelse og kommet fram til at om lag 10 millioner tonn CO2 er fangbare, sier Dag Bjørnsen i Tel-Tek, Porsgrunn.

Han koordinerer Interreg IVA-prosjektet som er et samarbeid i hovedsak mellom Tel-Tek, Geologiske fag ved Universitetet i Oslo, Chalmers Tekniska Högskola og Göteborgs Universitet.





Industrielt fokus

– Hovedhensikten er å legge forholdene til rette for at industrien kan håndtere CO2 (CCS). Målet er å se hvordan en infrastruktur for CCS kan utvikles på best mulig måte i denne regionen, sier Bjørnsen.

– Det som er spesielt med dette prosjektet er at vi konsentrerer oss om ett område og har konkrete bedrifter å jobbe med. Vi konsentrer oss om bedrifter som slipper ut mer enn 500.000 tonn CO2.

– Hvilke bedrifter fra Grenland deltar i prosjektet?

– Yara er med på finansieringssiden. Det er også Skagerak Energi og raffineriet på Slagentangen i Vestfold.

INDUSTRIELT FOKUS: Hovedhensikten men prosjektet er å legge forholdene til rette for at industrien kan håndtere CO2 (CCS). Anette Mathisen forsker i prosjektet) og prosjektkoordinator Dag Bjørnsen:
VIL FANGE CO2: Dag Bjørnsen er koordinator i Interreg IVA-prosjektet. Her sammen med Anette Mathisen, forsker i prosjektet. Tel-Tek

Fangstteknologi

I denne regionen finnes det tre raffineri, to sementfabrikker, to petrokjemiske fabrikker, en ammoniakkfabrikk, en papirfabrikk og to kraftverk.

– Det jobbes med å utvikle flere fangstteknologier på verdensbasis og flere av disse kan være aktuelle å vurdere.

Det er Chalmers Tekniska Högskola og Göteborgs Universitet som skal utrede fangstmuligheter, kostnader knyttet til dette for hvert utslippssted og de juridiske aspektene.





Skagerrak som lager

Institutt for Geologiske fag ved Universitetet i Oslo har hovedansvaret for å utrede lagringsmuligheter for CO2 i regionen.

– Kan Skagerak være egnet som lagringssted?

– Det er uvisst. Det foreligger mye seismikk i Skagerak-bassenget. Vi vil sammen med GEUS (geologisk institutt i Danmark) utrede muligheten, sier prosjektkoordinatoren, som understreker at de selvsagt kan bruke Nordsjøen, men at det hadde vært kjekt med et alternativ nærmere.





Eneste utvei

Tel-Tek utreder hvordan CO2 best kan håndteres og transporteres fra utslippskilde til lager. Tel-tek skal se etter gode plasseringer for terminaler for CO2-transport og evaluere ulike former for CO2-transport. Prosjektet har også som mål å øke det generelle kunnskapsnivået til de fremtidige beslutningstakerne for utbygging av CCS i regionen.

– C02-håndtering ligger ennå litt fram i tid. Det er store investeringer det er snakk om, og for å lykkes må vi bygge opp kunnskap og innsikt hos beslutningstakere og myndigheter. For å redusere klimaeffekten ved bruk av fossilt brensel er eneste utvei å fange og lagre den CO2 som dannes og slippes ut i atmosfæren.