– Det kan bli god konkurranse mellom tre aktører, sa energiminister Terje Aasland (Ap) på et pressetreff mandag.
Han holder motet oppe etter en tung havvind-uke der to aktører trakk seg fra konkurransen om å bygge ut flytende havvind utenfor Utsira.
Først kastet Statkraft inn håndkleet. Deretter trakk seg fra partnerskapet med Å Energi, og det er nå usikkert om sistnevnte vil gå videre alene. Fra før har åtte mulige budgivere trukket seg.
Har Equinor kapasitet?
Med Statkraft ute av bildet, rettes blikket mot Equinor. De er delvis statseid og har unik erfaring med å bygge ut flytende havvind. Selskapet har rygg til å bære store investeringer og kan slik sett redde aksjonsdagen for regjeringen.
Equinors nettsider slår fast at flytende havvind er framtiden og at de skal «bidra til et nytt kapittel i Norges energihistorie» på .
De er inne i havvind-prosjekter i Storbritannia, Polen og ikke minst i New York, hvor de etter dramatiske ekstrarunder med Donald Trump nå får bygge ut Empire Wind.
På den andre siden har Equinor nylig lagt ned sin fornybar-avdeling og kuttet 250 årsverk. Fornybardirektør Pål Eitrheim har sagt opp.
Kilder i selskapet peker på at det kan være begrenset kapasitet til å ta på seg nye havvind-prosjekter nå.
Av og til er 35 milliarder ikke nok
Mens det bunnfaste prosjektet på Sørlige Nordsjø II i stor grad handler om å skaffe mer strøm til Sør-Norge, er Utsira nord et industriprosjekt.
Norge har vært tidlig ute med flytende havvind, og offshore-industrien håper at denne teknologien en dag skal ta over for oljå.
Aktørene på Utsira Nord
Disse har meldt interesse for Utsira Nord:
- Equinor og Vårgrønn
- Norsk Havvind AS (Valinor)
- Deep Wind Offshore og EdF
- Source Galileo Norge, Odfjell Oceanwind, Ingka Investments og Kansai Electric Power
- RES Fornybar Norge og Zephyr
- EnBW
- Å Energi (usikker etter at Corio nylig trakk seg fra partnerskapet)
Disse har trukket seg:
- Statkraft
- Corio Generation (gikk ut av partnerskapet med Å Energi)
- Magnora Offshore Wind
- Ørsted, Hafslund og Fred. Olsen Seawind
- Havfram, RWE og NTE
- Mainstream Renewable Power ( Aker) og Ocean Winds (var i partnerskap med Statkraft)
- Shell, Eviny og Lyse
- Parkwind, Copenhagen Infratructure Partners, Norsea, Varanger Kraft og Hammerfest Energi
- TotalEnergies og Iberdrola (var i partnerskap med Norsk Havvind)
- Seagust og Vattenfall
Aktørene som ønsker å konkurrere om å bygge ut Utsira Nord, må sende inn sine søknader innen 15. september. Deretter skal tre konsortier (sammenslutninger) velges ut, før ett av dem får tildelt statsstøtte og konsesjon.
Men foreløpig er bunnfast havvind umodent og fryktelig kostbart. Regjeringen har lagt 35 milliarder subsidiekroner på bordet, men kostnadene har økt og nå trekkes det i tvil om det er nok.
Aker har trukket seg for lengst. Konsernsjef Øyvind Eriksen kaller det «et enormt beløp for et lite prosjekt» og anbefaler regjeringen å ikke gi mer penger til Utsira.
Dobbel risikoavlastning
Det gir energiministeren heller ingen løfter om. Terje Aasland sa mandag at 35 milliarder er «et enormt stort støttebeløp» og at regjeringen dermed har tatt nødvendig risikoavlastning.
Regjeringen har også tatt en risikoavlastning for seg selv: Søknadsfristen er satt til 15. september, én uke etter valget.
Hvis ingen søker, kan det være noen andres problem. Og hvis Ap fortsatt styrer, er det uansett lenge til neste valg.
Det er et åpent spørsmål hva som skjer med Utsira Nord hvis de borgerlige vinner valget.
Frp har sagt både at det bør legges en helhetlig plan for å gi Norge en ledende posisjon innen havvind, og at det er helt uaktuelt å «kaste milliardsubsidier til flytende havvind».
«Det gjenstår å se»
Også Høyre, som kjemper om Frps velgere, viser stadig større skepsis mot subsidier. Høyre stemte imot de 23 milliardene til Sørlige Nordsjø II og kalte det et subsidiesluk, og de stemte imot 35 milliarder til Utsira Nord.
For regjeringen er det nok verre at finansminister Jens Stoltenberg sammenligner havvind og hydrogen med .
På spørsmål om han tror flytende havvind blir lønnsomt, sier Stoltenberg til DN at «det gjenstår å se».
Også Stoltenbergs venn og tidligere statssekretær – nå NVE-direktør – Kjetil Lund, har sagt at andre land kan være vel så konkurransedyktige som Norge på havvind. NVE tror ikke at havvind i Norge vil være lønnsomt, heller ikke etter 2040.
En «hard realitet av stor viktighet»
Like fullt: Mandag la Lund og NVE fram en utredning av til sammen 20 nye havvind-områder som kan bygges ut etter Utsira Nord. De skal kunne gi 30 GW på norsk sokkel innen 2051.
Det er mange fugler på taket i en tid hvor det er det usikkert om verden står til påske.
Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) sa på et debattmøte onsdag at det gjelder å stå i det, også når kostnadene og motstanden øker.
Nå klamrer Ap seg til håpet om at det samme skal skje i september, som det gjorde på auksjonsdagens for Sørlige Nordsjø II: Da «alle» hadde mistet troen, dukket det likevel opp to budgivere. En av dem var Equinor.
Men Arbeiderpartiet kaller ikke lenger Utsira Nord et industrieventyr. Nå kaller statsminister Støre det «en ganske hard realitet av stor viktighet».
Ingen bud på tysk havvindauksjon
