Mindre slikt? Scatec Solar har fått mye støtte til store solkraftanlegg. Her fra Los Prados i Honduras.
Mindre slikt? Scatec Solar har fått mye støtte til store solkraftanlegg. Her fra Los Prados i Honduras. (Foto: Scatec Solar)

Norsk energibistand

Vil endre norsk energibistand: Off-grid energiløsninger svært effektive

Milliarder av norske bistandsmidler kunne vært brukt mer effektivt, ifølge ny rapport.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) har kalt det sin «topprioritet». Det handler om kjernen i norsk bistandspolitikk: Å bekjempe både fattigdom og klimaendringer på en gang.

I år gir regjeringen 2 milliarder kroner i energibistand til fattige land. Men pengene går ikke til de beste prosjektene, viser en ny rapport skrevet av Differ på oppdrag av Zero, Solenergiklyngen og Kirkens Nødhjelp.

– Det viser seg at det er veldig mye billigere å bygge mindre, desentraliserte energisystemer, enn store sentraliserte anlegg, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i Miljøstiftelsen Zero.

Likevel er det store anlegg regjeringen har prioritert.

Fire ganger så billig

Ny rapport. Norge gir nesten 2 milliarder kroner i energibistand i 2018.

Gjennom Unteriksdepartementet og statseide Norfund ruller hundrevis av millioner kroner årlig ut til store energiprosjekter i Afrika og Asia. Ofte er det store energisystemer som støttes, transformatorstasjoner, kraftstasjoner og overføringskabler. Så seint som i mars, ferdigstilte Scatec Solar et stort anlegg i Egypt, støttet av Norfund.

Men nå reises det tvil om pengene når de beste prosjektene. For ifølge rapporten «Cheaper, faster, cleaner» kan desentraliserte anlegg ofte gi vel så bra resultater.

– Når man sammenlikner ulike prosjekter på pris, så må man sammenlikne totalkostnaden for å levere energitjenester til en familie eller en husstand. Da kommer lokale løsninger svært godt ut, sier Sbertoli i Zero.

Ifølge rapporten er løsninger som krever overføringsnett ofte fire ganger så dyrere som desentraliserte løsninger.

– Å transportere kilowattimer ut i nettet er veldig dyrt, i forhold til å sende solpanelene direkte til de stedene de skal brukes, sier Tom Erichsen i Differ, en av forfatterne bak rapporten.

Eksempel fra Mosambik

Fordelene med desentraliserte løsninger stopper ikke der. Ifølge Erichsen vil desentraliserte prosjekter ofte frigjør langt mer privat kapital, enn hva utbygging av sentralnett gjør. Han bruker et eksempel fra Mosambik der Utenriksdepartementet har gått inn med 500 millioner kroner i et verdensbankprosjekt for å bygge overføringskabler og transformatorer. Hadde man gitt en tilsvarende sum til småskala solcelleanlegg på landsbygda, kunne man i prinsippet ha fullfinansiert store nok systemer til å gi lys, TV og kjøleskap til minst 80.000 husholdninger, forklarer han.

En kvinne henter vann fra en soldrevet vannpumpe i Sør-Afrika. Lokale energiløsninger gir mer for pengene, viser ny rapport. Foto: Morten Rasmussen

Samtidig er det såkalte off-grid-markedet i stor vekst. Mange private selskaper står klar for å bygge ut systemer.

– Hadde man gitt 500 millioner kroner i støtte et lokalt prosjekt med 30 prosent støttegrad, kunne det gitt strøm til 250.000 husstander, sier Erichsen.

En av dem som leverer lokale systemer er norske SunErgy. Men der Scatec Solar og andre har kunne nyte av garantiordninger og støtte, har SunErgy stort sett måttet klare seg på egenhånd. TU har tidligere omtalt selskapet som bygger desentraliserte solsystem i Kamerun.

– Støttesystem fungerer ikke

– Dagens støttesystem fungerer ikke for små og mellomstore bedrifter, sier administrerende direktør Stein Skjørshammer i SunErgy til TU i dag.

– Vi har fått noen opplæringsmidler fra Norad, som vi er takknemlig for. Ut over det står vi på egne bein, sier han.

Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen, mener det voksende off-grid-markedet vil gi muligheter også for norske entreprenører.

– Myndighetene må se at energilandskapet forandrer seg, og at Norge har en unik kompetanse innen solkraft og digitalisering. Kombinert med leveranser av verdens reneste silisium, kan vi bygge opp en sterk norsk solindustri, som kan bidra med nye løsninger, sier hun.

Mener det haster

Globalt lever 1 milliard mennesker uten elektrisk strøm. Men innen 2030 skal alle ha det, ifølge FNs bærekraftsmål. Det er en stor utfordring om det skal skje uten kull, olje og gass som skader klimaet.

– Det er kort tid til 2030. Vi har dårlig tid, om vi skal løse både fattigdomskrisen og klimakrisen, sier Sbertoli i Miljøstiftelsen Zero. Han understreker at hverken Zero Solenergiklyngen eller Differ vil ha slutt på støtten til store kraftanlegg, men at de ønsker en større bredde i støtteregimet.

Norske Sunergy AS bygger desentraliserte solanlegg i Kamerun, men får lite offentlig støtte. Foto: Sunergy

– Energieffektivisering og teknologisk utvikling innen solceller, batterier og mobilkapasitet gjør distribuerte løsninger til et godt alternativ nå og bør være et vesentlig verktøy framover, sier Sbertoli.

I rapporten pekes det på at utbygging av nytt overføringsnett, indirekte kan gi støtte til fossil energi, heller enn fornybar energi.

– Når man gir penger til bygging av kraftnett som skal gi strøm til befolkningen vil det som en konsekvens bygges mer forurensende kraft – noe som kunne vært unngått med rimelig og 100 prosent ren, distribuert solenergi, sier Erichsen i Differ.

Utenriksdepartementet arbeider i disse dager med å utvikle en ny strategi for fornybar energi. Det har ikke lyktes TU.no å få noen kommentar fra utviklingsministeren.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå