MARITIM

Vil bygge atomdrevet reketråler

Rekebedriften Stella Polaris og Institutt for energiteknikk vurderer å plassere mikroreaktorer om bord i trålere.

Foreløpig finnes det ingen illustrasjoner av den atomdrevne tråleren til Stella Polaris, men Halstensens kombinerte tråler Granit er på samme størrelse.
Foreløpig finnes det ingen illustrasjoner av den atomdrevne tråleren til Stella Polaris, men Halstensens kombinerte tråler Granit er på samme størrelse. Illustrasjon: Skipsteknisk, Ålesund
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

– Vi hadde egentlig ikke tenkt på dette før de i Stella Polaris kontaktet oss. De kontaktet først de som jobber med hydrogen i Ife, men der fant de ut at verken hydrogen eller andre gasser kan dekke behovet til disse trålerne, sier Robert McDonald, senioringeniør i Ife. 

Prosjektet handler om å plassere en uran-drevet mikroreaktor om bord i en reketråler. Målet er å kutte klimagassutslipp.

Hydrogen, ammoniakk eller metanol ble vurdert som mulige nullutslippsløsninger, men reketrålerne krever så mye drivstoff at det ikke er nok lagringsplass om bord. Derfor kom de fram til at kjernekraft er den mest farbare veien.

Partene har sendt inn en skisse til Forskningsrådet og skal formelt søke om 80 millioner kroner i støtte til prosjektet i løpet av september, opplyser Stella Polaris og Ife. I tillegg har de fått med seg blant andre Sjøfartsdirektoratet, Kongsberg Maritime og rederiet Halstensen til å delta i konsortiet. 

Skal bygge to båter

Robert McDonald. Foto: Ife

I utgangspunktet kan kun aktive fiskere eie fiskerettigheter, men industribedriften Stella Polaris har fått lisens til å eie og drive to reketrålere for å sikre nok råstoff til rekefabrikken i Sør-Troms. Planen å bygge to nye trålere innen en femårsperiode. Innen 2030 er målet å ha installert atomreaktoren om bord.

Rekefisket er blant fiskeriene med mest klimagassutslipp, og EU har planer om å innføre energimerking av matvarer (sustainable food labelling framework). Med denne ordningen vil rekene komme dårlig ut. 

– Vi som industri må sørge for å være på den grønne siden av denne skalaen, sier Jaran Rauø, utviklingsdirektør i Stella Polaris. 

Én liter diesel per kilo

De store reketrålerne på opp mot 80 meter som fisker i Barentshavet og områdene rundt Svalbard, drar gjerne tre eller fire finmaskede tråler etter seg, noe som krever mye energi. Rauø anslår at de bruker om lag én liter diesel (marin gassolje) per kilo reker de fisker.

– Det skjønner alle at ikke er bærekraftig, sier Rauø. 

Ammoniakk vil kreve tre ganger så mye lagringsplass som diesel, ifølge utviklingsdirektøren, som påpeker at han likevel støtter forsknings- og utviklingsarbeidet som gjøres på alternative drivstoff. 

Fiskerne har også lenge vært unntatt frCO₂ betale CO2-avgift, men denne ordningen er nå på vei ut.

Les også

150 tonns reaktor

Mikroreaktoren er på størrelse med en skipscontainer og veier om lag 150 tonn. Den skal kunne produsere opp mot 10 MW effekt. Reketråleraktoren er dermed mye mindre en de små modulære reaktorene (SMR) som skal kunne drives med thorium. SMR er løsningen Ulstein vil bruke i sitt Thor-konsept. Disse skal kunne levere 300 MW.

Jaran Rauø. Bilde: Marius Fiskum

I første del av prosjektet skal de finne ut hvordan de kan designe trålerne slik at det er plass til reaktoren i maskinrommet. 

McDonald har 25 års erfaring fra kommersielle atomkraftverk og har jobbet på atomdrevne skip i den amerikanske marinen i fire år. Han tror Norge kan bli ledende innen atomdrevet sivil skipsfart hvis prosjektet lykkes. Han viser til at atomdrevne fartøyer ikke er noe nytt i Norge. 

– Det kommer kjernekraftdrevne skip, spesielt krigsskip, til Norge hele tiden. Og de har kommet hit lenge, sier McDonald.

Rauø sier folks oppfatning om reaktorene er noe av det de skal undersøke i prosjektet. 

– Opinionen må få mer kunnskap om slike reaktorer. Jeg er ikke noe ekspert på dette, men jeg forstår at risikoen er noe helt annet enn det man historisk forbinder med kjernekraft, sier Rauø.

Økt interesse

Også NTNU, og spesielt professor Jan Emblemsvåg ved institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, er aktive innen forskning på atomdrevne skip gjennom prosjektet NuProShip, der målet er å utvikle et nytt framdriftssystem basert på små atomreaktorer.

Emblemsvågs optimisme var blant årsakene til at Stella Polaris tok kontakt med Ife, ifølge Rauø. McDonald opplever også økt interesse for små reaktorer til skip. 

– I år har det vært uvanlig mye interesse, sier han.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.