INDUSTRI

Vil bli ledende på batteriferger: Her er Wärtsiläs nye konsept

Har utviklet en ferge de mener vil være ideell for norske fjordkryssinger.

Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
13. jan. 2016 - 15:04

– Vi har presentert vårt nye fergekonsept for de fire store rederiene. Det er stor interesse for konseptet. Ikke minst er de fornøyd med å kunne forholde seg til en leverandør, sier salgssjef Åsmund Hellesøy i Wärtsilä Ship Design til Teknisk Ukeblad.

Wärtsilä tar ansvar for alt fra skrog- og øvrig design til framdriftspakke med batteri og azimuthpropeller samt automasjon og styringssystemer.

Rask lading

Lading vil skje induktivt. I og med at fergene ligger så å si på samme sted hver gang de legger til, kan ladingen starte med en gang.

– Vi slipper mekanisk tilkobling som både tar tid og som utsettes for slitasje, sier Hellesøy.

Feltet for induktiv lading vil på skipet være på størrelse med en dør, det vil si 2 meter høy og 1 meter bred.

Induktiv lading er nytt innen skipsfart og Wärtsilä har derfor hatt tett dialog med Sjøfartsdirektoratet med tanke på sikkerhet. De har ikke formelt godkjent løsningen, noe som eventuelt ikke gjøres før sertifikat utstedes.

–Vi har møtereferater fra våre samtaler med Sjøfartsdirektoratet. Løsningen for skjerming er basert på råd fra eksperter på NTNU. Vi skjermer med 20 millimeter aluminiumplate. Det skal ikke være noen fare for passasjerer med pacemakere, sier Hellesøy.

StålSlik vil Wärtsilä at broen på deres nye ferger skal se ut. Kapteinen har alt innen rekkevidde og snur stolen når fergen skal tilbake.
StålSlik vil Wärtsilä at broen på deres nye ferger skal se ut. Kapteinen har alt innen rekkevidde og snur stolen når fergen skal tilbake.

Stål

Han er nå i Bergen hvor de i samarbeid med Høgskolen i Bergen, støttet av Innovasjon Norge, tester skroget i den nye slepetanken.

For fergestrekninger på ca. 10 minutter seiling, vil Wärtsilä bruke en ferge bygget i stål, utstyrt med azimuth-propeller med dyse. Framdriftsløsningen gir rask akselerasjon og respons.

– Vi har hentet priser fra verft i inn- og utland. Rederiene er positivt overrasket over prisnivået, sier Hellesøy.

Ut fra avstand og påkrevd seilingshastighet for å innfri rutekrav om avgang hvert 20. minutt på en strekning som for eksempel Anda-Lote, har Wärtsilä regnet seg fram til at stål er prismessig mest gunstig.

Det er basert på kravene Statens vegvesen har satt for energibruk. Hadde Vegvesenet hatt strengere krav, ville aluminium antakelig blitt valgt.

Fjord 1 billigst

Ifølge anbudsprotokollen fra Anda-Lote, som ble offentlig denne uka, har Fjord 1 det laveste anbudet med 826 millioner kroner for 10 års drift fra 1. januar 2019.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Norleds tilbud er på 1.119 millioner kroner, mens Boreal Transport Nord ligger på 1.437 millioner kroner.  

For Anda-Lote er kravet en kapasitet på 100 biler og å være sertifisert for 349 personer, inkludert mannskap.

Sugd fast. Vakumfortøyingen sørger for at Ampere ligger til ro ved kai uten  å bruke motorkraft.
For Anda-Lote er kravet en kapasitet på 100 biler og å være sertifisert for 349 personer, inkludert mannskap.Ampere bruker vakumfortøyning. Det vil også Wärtsilä benytte på sine ferger. Dermed kan de ligge til ro ved kai uten å bruke motorkraft. Tore Stensvold

Av tilbyderne på E39-sambandet, har Norled allerede fått bortimot ett års erfaring med drift av batterifergen Ampere.

Teknisk sjef i Norled, Sigvald Breivik, vil ikke si hva de har lagt inn i sitt tilbud på Anda-Lote, verken om valg av stål eller aluminium eller om de samarbeider med Fjellstrand, som bygget Ampere, eller om de har sett på andre konsepter.

Rykter i markedet hevder at Fjord 1 med ombygging av eksisterende ferger ligger så godt an at Norled og Boreal kan konsentrere seg om noen av de andre fergeanbudene som kommer.

Batteri-hybrid

Wärtsilä ser også lengre fram.  I tillegg til en ren batteriferge, har selskapet utviklet lavutslippsferger, det vil si hybridløsninger med biofuel eller LNG i kombinasjon med batteri.

– Det er overraskende hvor liten generator man trenger for å gi en batteriferge ganske betydelig økt rekkevidde, sier Hellesøy.

Ved å snu den vanlige oppfatningen av hybridløsning på hodet, er det ikke batteripakken som blir «hjelperen», men et lite generatorsett som gir den ekstra effekten som skal til for å dekke lengre fergesamband.

Biodiesel og batteriTeknisk inspektør i Norled, Geir Haaland, sjekker pantografladingen til Ampere. Det kan han slippe om Norled velger Wärtsiläs induktivladingskonsept i framtida.
Biodiesel og batteriTeknisk inspektør i Norled, Geir Haaland, sjekker pantografladingen til Ampere. Det kan han slippe om Norled velger Wärtsiläs induktivladingskonsept i framtida.

Biodiesel og batteri

Det er svært aktuelt for lavutslippsferger, slik Statens vegvesen definerte for ferge nummer to til Anda-Lote.

For fartøy to var kravet at det skal kunne gå 12 timer kontinuerlig med så lave utslipp som mulig. Da kreves det påfyll av batteriene.

Et slikt lavutslippskrav vil Wärtsilä løse med en hybridferge med generator som går på biodrivstoff.

– Vi ser for oss en hybridferge med et generatorsett som bruker biodiesel til å lade batteriene underveis, sier Harald Tillung, sjef for forretningsutvikling i Wärtsilä Norway.

I rapporten til Siemens og Bellona fra i fjor, er det i tillegg til 84 rene batteriferger, listet opp mange strekninger som kan dekkes med hybride løsninger.

– Med den raske utviklingen vi ser på batterifronten og ved å kombinere batteripakker med små generatorer, er det stadig flere samband som egner seg, sier Hellesøy.

Fleksibelt konsept

Fergekonseptet til Wärtsilä er fleksibelt, men i første rekke utviklet med tanke på segmentene mellom 60 til 120 biler.

– Vi kan skreddersy fergene etter hva rederiene ønsker, både med tanke på størrelse, framdrift og byggemateriale, sier Hellesøy.

Tillung sier at Wärtsilä har store ambisjoner.

– Det er stort marked utenfor Norge også. Vi skal bli en betydelig leverandør, sier Tillung til TU.

Han tror våre nærmeste naboland Sverige og Danmark samt Storbritannia vil komme etter.

– De tenker likt som oss miljømessig. Det gjelder også Canada og til en viss grad USA. De følger godt med på teknologiutviklingen her i Norge. Det vil selvsagt være en fordel å komme inn på Anda-Lote, men vi har allerede mye erfaring på hybriddrift med Viking Lady og nå også Folgefonn, sier Tillung.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.