DROPPER ELBILSALG: - Vi var for tidlig ute. Det er lett å være etterpåklok, men hadde vi visst for tre år siden hvordan det ble ville vi ikke bygget opp en salgsavdeling, sier direktør Ivar Brynhildsvoll i Miljøbil Grenland. Nå skal selskapet rendyrke satsingen på utvikling av batteriteknologi. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

– Vi var for tidlig ute

  • Industri

Miljøbil Grenland skal rendyrkes som batteriutvikler.

Selskapet må nå legge bort satsingen på batteriproduksjon og konvertering av biler fra fossil til elektrisk drift. Flere av de ansatte innen salg må dermed slutte.

– Vi var for tidlig ute. Det er lett å være etterpåklok, men hadde vi visst for tre år siden hvordan det ble ville vi ikke bygget opp en salgsavdeling, sier direktør Ivar Brynhildsvoll i Miljøbil Grenland til Teknisk Ukeblad.

Selger få elbiler

Elbilmarkedet har ikke vokst så kraftig som mange trodde. I 2010 trodde man at det ville bli solgt 3000 elbiler i Norge, men det ble bare solgt 680 stykker.

Brynhildsvoll viser til prognoser fra byrået Frost&Sullivan som viser at hele det europeiske markedet for elbiler har vært labert.

Miljø Innovasjon-direktør Ivar Brynhildsvoll (f.h) og Miljøbil Grenland-direktør Bjørn Nenseth viste fram en Indica Vista EV-prototyp til blant andre miljø- og utviklingsminister Erik Solheim under EVS24 i Stavanger i fjor. Om et halvår kommer elbilen for salg.
Brynhildsvoll viser til prognoser fra byrået Frost&Sullivan som viser at hele det europeiske markedet for elbiler har vært labert.STATSRÅDEN INSPISERER: Daværende Miljø Innovasjon-direktør Ivar Brynhildsvoll (f.h) og Miljøbil Grenland-direktør Bjørn Nenseth viste fram en Indica Vista EV-prototyp til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim under EVS24 i Stavanger. Kjetil Malkenes Hovland

I 2011 regner Think, Mitsubishi og Peugeot med å selge mellom 400 og 800 elbiler hver, og enda mindre blir salget for nykommerne. Bakgrunnen er at elbiler så langt er dyrere enn fossilbiler.

Tata tar jobben selv

Eieren av Miljøbil Grenland, indiske Tata, satser på spesialiserte enheter. I Grenland skal man heretter kun jobbe med å videreutvikle batteriteknologien. Dermed blir produksjonslinjen inntil videre stående ubrukt.

– Tata er overbevist om at elbiler vil bli stort i framtiden. Vi har vel hatt en tendens til å være for optimistiske. Vi har tidligere operert med flere tusen i våre salgsprognoser. Vi har et produksjonsutstyr som kan produsere flere tusen batterier i året, sier Brynhildsvoll.

Selskapet spesialiseres nå innen utvikling av batterier.

– De neste to årene får vi forutsigbarhet for å videreutvikle batteriteknologien vår, som allerede er i bruk i biler rundt omkring. Vi tar i bruk nye og lettere materialer og prøver å skape mer fleksibilitet i størrelsen på batteriene, og legger opp til en modularisering som gjør dette mulig, sier Brynhildsvoll.

Utvikler patenter

– Hvordan tolker du det at Tata vil la Miljøbil Grenland fortsette med utviklingsarbeidet?

– Tata vurderer oss som veldig gode på dette, vi har kommet langt. Det gir oss en trygghet til å jobbe videre med dette. Forskningsrådet har også gitt oss tre viktige prosjekter som kan sikre oss patenter.

– Er det skuffende at dere må slutte å selge elbiler?

– Nei. Det å selge elbiler ville ikke skapt så mange arbeidsplasser likevel. Det vil ikke ha noen stor betydning for selskapet.

– Elbilen kommer

– Hva tror du på sikt, slik oljesituasjonen ser ut – kommer elbilen?

– Ja, helt sikkert. Teknologien har bevist at den virker. Det gjenstår å få den like kostnadseffektiv som andre biler, for jeg er usikker på om folk vil akseptere en kostnadsforskjell. Når man har først har kjøpt den, vil den jo være billigere å kjøre, sier Brynhildsvoll.

Han tror elbilen kommer til å leve side om side med fossilbiler, men at det vil bli laget ulike typer batterier for ulik kjørelengde. Det er ikke alle som trenger å kjøre 400 kilometer, noe som krever svært dyre batterier.

Større og mindre batterier

– Når biljournalistene skriver at elbilen må kunne gå like langt som bensinbiler og lades like fort som man fyller tanken, tror jeg det vil ta hundre år før vi er der. Spørsmålet er om de som bor nær byen og trenger å gjøre ærender vil betale 40.000 kroner ekstra for batterier som rekker 180 km når de bare trenger 40 km. Det tror jeg ikke. Derfor trenger vi ulike batterier.

– Og det skal dere utvikle?

– Ja, vi er i ferd med å modularisere systemet vårt så vi kan skalere opp og ned. For eksempel skal vi kunne levere til busser. Med arkitekturen i våre batterier kan man gjøre dette. I dag leverer våre batterier 25 kilowattimer, men en buss trenger kanskje 90 eller 140 KWh. Da kan man bare sette på flere moduler. Vi har tenkt mye lenger fram enn der vi er nå, sier Brynhildsvoll. Det finnes også interessante markeder for slike batterier utenom elbiler, for eksempel ferger.

Satser på batteristyring

Litiumbatterier i elbiler krever mer overvåking enn gamle blybatterier som kan tømmes helt og fylles opp igjen uten større problemer. Hvis litiumbatterier lader for lenge kan de sprenges og bli permanent ødelagt.

Derfor må batteriene styres med overvåkningssystemer, kalt BMS (battery management system). Miljøbil Grenland jobber nå med dette.

– Dette er kanskje det minst utviklede feltet i elbilsammenheng. I løpet av de neste to årene vil Miljøbil Grenland ha full kontroll over vår egen BMS-teknologi. Det er det Tata har gitt oss i oppdrag å jobbe med, sier Brynhildsvoll.