SKAL UT TIL ALLE: Det digitale nødnettet skal på kort tid rulles ut over hele landet. Her fra fjorårets åpning av det digitale nødnettet på Tollbodplassen i Fredrikstad. (Bilde: Espen Zachariassen)

– Vi trenger mer nødnett

Det nye nødnettet er godt mottatt der det er åpnet.

Etatene som har brukt det i prøveperioden i Østfold, Oslo og Akershus vil ikke tilbake til tiden hvor de hadde en miks av ulike analoge nett som ikke snakket sammen, og som kunne avlyttes av hvem som helst.

– På tide å gå videre

Det betyr ikke at alt er fryd og gammen: Det er fremdeles utfordringer med dekning i enkelte områder og ikke minst dekning innendørs i bygninger.

Men politikerne ser ut til å ha bestemt seg: Allerede 9. juni kan proposisjonen som går inn for en full utbygging av nødnettet i hele Norge bli vedtatt.

– Det er en flertallsregjering som har lagt frem proposisjonen om utbygging av nødnettet og alle etaters kontrollrom i hele Fastlands-Norge. I tillegg er det budsjettert med at alle som trenger det i de tre nødnettetatene og hovedredningssentralen skal utstyres med nye moderne digitale terminaler. Vi regner ikke med at proposisjonen vil bli endret. Brukerne peker på at det er på tide å gå videre med utbyggingen, sier direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), Tor Helge Lyngstøl.

Les også: Komplett nødnett for 4,7 mrd

Besto syretesten

Lyngstøl viser til hvordan nødnettet besto testen da Godafoss havarerte for ikke så mange måneder siden.

– Redningsledelsen var svært positive til måten de kunne samarbeide på og ga veldig gode tilbakemeldingene. De eneste negative kommentarene var at de ikke kunne bringe etatene i Vestfold inn i samtalene, men det er ikke så rart siden nødnettet ikke er bygget ut der ennå, sier Lyngstøl.

Han ergrer seg derfor over å se at mediene stort sett «henger seg opp i småting under innkjøringen», som han sier.

– Vi har også observert at mange i nødetatene er litt konservative, og at det tar tid for mange å ta i bruk de nye mulighetene i nødnettet. Men vi kan ikke tenke på dem som har grodd fast i gamle vaner. Vi må sikte oss inn på ungdommen som jobber i nødetatene, og som er vant til å ta i bruk ny teknologi, sier Lyngstøl.

Direktør Tor Helge Lyngstøl i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).
Direktør Tor Helge Lyngstøl i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) mener dagens utbyggingsplaner ikke er nok. Leif Hamnes

Tror på kostnadsanslaget

Konsulentselskapet Dovre har vært med på å utarbeide proposisjonen som er i tråd med Nødnettetatens ønsker.

En landsdekkende utbygging vil komme på 4,7 milliarder kroner og det er beregnet at det er 85 prosent sannsynlig at det er et tilstrekkelig beløp.

Kostnadene til det norske nødnettet er hinsides det som er vanlig rundt om i Europa.

– Men det er prisen vi må betale for å bo i et tynt befolket, men veldig stort og topografisk krevende land, sier Lyngstøl.

Halvparten av de ansatte tenker på å slutte: Nødrop fra nødnettet

Mange basestasjoner

I forbindelse med utbyggingen, som utføres av Nokia Siemens Network basert på utstyr og teknologi fra Motorola, har Staten sikret seg en garantert dekning.

Til sammen vil det bli bygget rundt 1900 basestasjoner i tillegg til at det vil bli etablert dekning i et stort antall tunneler. T-banen i Oslo skal også dekkes av Nødnettet.

– Det er en betydelig utbyggingsjobb som starter når proposisjonen vedtas, og det hele skal være klar til drift i 2015. I denne perioden skal vi også etablere neste 300 kontrollrom og sørge for at det er dekning i helikoptre. Når det hele er ferdig, må brukerne kunne stole 100 prosent på nettet, sier Lyngstøl.

Lappeteppe

Dagens analoge nødnett, om man kan bruke den betegnelsen, er et lappeteppe av ulike løsninger av forskjellig alder.

Mange politidistrikter har fortsatt gamle analoge nett som ikke snakker med hverandre. Innen helsevesenet brukes det som en gang var Norges første manuelt oppsatte mobilnett.

Noen komponenter i disse nettene er fra 60-tallet.

Behov for mer

Det nødnettet som nå bygges ut i Norge, er det første i verden som tar i bruk det som kalles TEDS – Tetra Enhanced Data Services.

På tross av at frekvensområdet som benyttes bare er 5 MHz i hver retning ikke er mer enn i andre land, er modulasjonen mye mer effektiv, noe som gir vesentlig høyere datarate.

– På sikt holder det ikke med å hente mer ut av et så lite frekvensområde. Vi trenger mer i framtiden for å utvikle nødnettet framover og det er den samme situasjonen i de fleste land. Frekvensplanleggerne må begynne å tenke på dette nå og finne plass til minst to ganger ti MHz til. Da kan vi utvikle tjenester som vi ikke får plass til i dag. Vi tror også at vi vil få glede av alle investeringene som gjøres i LTE. Denne teknologien er både god og gir storskalafordeler som vil kunne komme oss til gode, sier Lyngstøl.

Les også: Tidsnød-nettet

IT-investeringer i politiet kan føre til kutt

Nødnettet forsinket på ubestemt tid