DEBATT: Oljearbeidere MDG

Vi oljearbeidere bør stemme MDG

Vi husker altfor godt oljekrisen i 2014, skriver seks nåværende og tidligere oljeansatte.

– Vi husker altfor godt oljekrisen i 2014. Der fikk vi oppleve konsekvensene av å la skjebnen til en hel industri avgjøres av utemmede markedskrefter, skriver seks nåværende og tidligere oljeansatte i dette debattinnlegget.
– Vi husker altfor godt oljekrisen i 2014. Der fikk vi oppleve konsekvensene av å la skjebnen til en hel industri avgjøres av utemmede markedskrefter, skriver seks nåværende og tidligere oljeansatte i dette debattinnlegget. (Illustrasjonsfoto: Peder Qvale)

Vi husker altfor godt oljekrisen i 2014, skriver seks nåværende og tidligere oljeansatte.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

MDG stiller ultimatum om stans i oljeleting og vil sette sluttdato for industrien vi jobber i. Derfor går vår stemme til MDG.

Vi er en gruppe nåværende og tidligere ansatte i olje- og gassnæringen. Vi har ulik alder, ulik bakgrunn og bor på forskjellige steder i landet. Det som binder oss sammen, er vår forståelse av at MDG er det eneste partiet som tar klima- og naturkrisen på alvor og har en konkret plan for hvordan vi skal ta Norge ut av oljealderen.

At oljearbeidere stemmer MDG, passer dårlig inn i narrativet som spinnes rundt partiet. Men saken er egentlig åpenbar. For det første har vi et moralsk ansvar. Som verdens syvende største eksportør av klimagasser bærer Norge et historisk ansvar for klimakrisen som nå utspiller seg.

På 30 år har skiftende regjeringer kun kuttet 3,9 prosent av våre utslipp. Det holder ikke! Skal vi klare å omstille oss, kreves det modig politikk som tør å sette hensynet til kommende generasjoner først. Det betyr at Norges neste statsminister må være den som slutter å lete etter mer olje og gass. Dette vil ikke skje uten et sterkt MDG.

MDG har den beste politikken for å sikre at dagens oljearbeidere lander mykt når oljeetterspørselen faller

MDG har den beste politikken for å sikre at dagens oljearbeidere lander mykt når oljeetterspørselen faller. Regjeringen sier selv at så mye som 60 prosent av oljerelaterte jobber vil gå tapt innen 2030 om oljeprisen faller til 30 dollar per fat. I vår lanserte det internasjonale energibyrået IEA en ny rapport som bekrefter at hvis verden skal nå 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen, vil oljeprisen kunne falle ned mot dette nivået.

Vi husker altfor godt oljekrisen i 2014. Der fikk vi oppleve konsekvensene av å la skjebnen til en hel industri avgjøres av utemmede markedskrefter. Den gang forsvant 35 prosent av jobbene i petroleumsnæringen. Konsekvensene var dramatiske.

Vi husker sjokkerte kolleger som mistet jobben på dagen. Vi husker at taxinæringen i Stavanger ble stående bom stille. Vi husker at hotellsituasjonen var så dyster at Petter Stordalen hevdet at «blodet renner i gatene i Stavanger». Og vi husker at boligmarkedet i Rogaland krasjet. Som førte til at nyutdannede oljearbeidere med høye lån måtte selge med tap for å flytte til andre deler av landet.

Det som sjokkerer oss nå, er det kollektive hukommelsestapet til landets største partier, som vet at en lignende krise vil komme, men som igjen vil la markedskreftene avgjøre hvor hardt oljearbeiderne lander når bunnen til slutt faller ut av markedet.

Som eneste parti har MDG en konkret plan. I en overgangsfase på 14 år vil MDG bruke statlige virkemidler til å sikre at det skapes minst like mange grønne, fremtidsrettede jobber som vil gå tapt innen olje og gass. Det er akkurat de virkemidlene bransjen trenger for å omstille seg.

De fleste som jobber i olja i dag, sitter allerede på den kompetansen som trengs innen havvind, karbonfangst og -lagring og grønn skipsfart. Et verft som produserer understell til plattformer, kan produsere understell til havvind. Karbonfangst og -lagring vil skape nye oppdrag for geologer og geofysikere som kan kartlegge reservoarene under havbunnen. For å bore brønner til CO2-injeksjon er vi avhengig av riggselskapene og deres ekspertise. Rørsystemet som i dag brukes til å sende gass til Europa, kan i fremtiden brukes til å motta CO2 fra kontinentet.

Det [blir] helt feil å si at letestans betyr arbeidsledighet. Tvert imot

I Nordsjøen er det behov for å plugge 2436 brønner over de neste ti årene. Bare på norsk side er det estimert at oppryddingsjobben vil koste så mye som 800 milliarder kroner. Potensialet er stort for å utvikle riggmarkedet til en ny, eksportrettet næring med spesialkompetanse på plugging av brønner internasjonalt etter hvert som olje- og gassnæringen avvikles i andre land.

Dermed blir det helt feil å si at letestans betyr arbeidsledighet. Tvert imot kan det sette startskuddet for en ny avviklingsindustri som sikrer høy sysselsetting hos selskapene som driver med letevirksomhet i dag. Dette er en kjempemulighet som vi fort kan miste med mindre staten gir riktige signaler om at omstillingens time har kommet.

Som oljearbeidere er vi dermed trygge på at vi stemmer rett når vi stemmer MDG i år. Dette gjør vi i solidaritet med barna og barnebarna våre og med våre kolleger i oljebransjen.

Signert:

Kenneth Karijord, tidligere prosesstekniker offshore og styremedlem i Total E & P Norge AS.

Gunn Kari Hygen, tidligere medlem av ledergruppen for oljeleting på norsk sokkel

Daniel Sollien, geolog og prosjektleder i Equinor

Peder Grimestad, servicespesialist komplettering i Halliburton

Hans Christian Ly, tidligere sjef for material- og strukturanalyseavdelingen i Aker Subsea globalt

Elisabeth Kalstø, sivilingeniør innen petroleumsgeologi og tidligere datalogger for Baker Hughes

.....

Debattinnlegget har også stått på trykk i Klassekampen 13.09.2021

Kommentarer (25)

Kommentarer (25)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå