–Vi må legge ned ESA

Han er ikke nådig i sin karakteristikk av EØS, som han mener hindrer Norges rett til politisk styring.

– EØS-avtalen er for en husmannskontrakt å regne. Den gjør det vanskeligere å følge opp Soria Moria-erklæringen og etablere en fornuftig industrikraftordning. Dette er både udemokratisk og i strid med vitale nasjonale interesser, og nok et bevis for at vi må legge ned ESA og gå ut av EØS-avtalen, sier Langeland.

Løsning for industrien

SV-politikeren ser det som svært viktig at Norge må finne en løsning for industrien inntil EØS-avtalen eventuelt blir avviklet.

– Både fagbevegelsen og Norsk Industri mener at det finnes noen muligheter – også innenfor EØS-avtalen. Jeg tror paradoksalt nok at de har rett, blant annet fordi kraftkrevende industri sliter med skyhøye kraftpriser i flere viktige EU-land. Trusselen om utflagging og miljødumping er overhengende, sier Langeland.

Inn i EU

Paal Frisvold, EU-lobbyisten til Bellona i Brussel, er enig med Hallgeir Langeland i at Norge bør ut av EØS-samarbeidet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

– Han har helt rett i sin beskrivelse. EØS er et helvete for det norske samfunnet. Vi bør ut av EØS, men til gjengjeld må vi bli et fullverdig medlem av Europa, altså i EU, hvor vi kan forsvare interessene våre. Vi må delta i EUs politiske diskusjoner sammen med de andre medlemslandene om hvordan et industrikraftregime kan være. Vi må få anledning til å treffe og snakke med de andre beslutningstakerne i Europa. Det tillater ikke EØS-avtalen, påpeker Paal Frisvold.

Problemer uansett

Direktør i Industripolitisk avdeling i Norsk Industri, Svein Sundsbø, mener det kan by på vanskeligheter i forhold til et industrikraftregime i Norge uansett EØS-medlemskap eller som medlem av EU.

– Det som er klart, er at det er vanskelig å tenke seg Norge uten et ordnet forhold til EU, i vårt tilfelle gjennom EØS-samarbeidet, sier Sundsbø.

Ifølge direktøren i Norsk Industri har det vært spekulert i om EU-kommisjonen har vært mer fleksibel enn det ESA kan være i forhold til industrikraftordninger.

– Slik er det i Sverige. Der har de for eksempel fått en mer fleksibel ordning på elavgift enn det vi har fått gjennom EØS-avtalen. Problemet er at ESA er et rent juridisk organ og ikke et politisk organ som EU-kommisjoenen, sier Svein Sundsbø.