Øyvind Mork er utdannet ved Institutt for damp og forbrenningsteknikk ved NTH. Synet av dampskipet Skibladner trenger seg frem på netthinnen, men nei, Mork er ikke like gammel som verdens eldste dampskip som fortsatt er i drift.
Han er bare 56 men instituttet hadde et noe foreldet navn allerede da Mork forlot Gløshaugen som ferdig sivilingeniør i maskinteknikk i 1978. Først i 1987 ble navnet endret til Institutt for termisk energi, og det var også temaet for Øyvind Morks diplomoppgave.
– Så valgte jeg EDB. Det er ikke mye av det jeg lærte da som jeg har nytte av i dag. Vi brukte programmeringsspråket Fortran og hullkort. Når vi hadde laget noe, fikk vi utskriften først dagen etter.
Nå er han administrerende direktør i Asplan Viak, og styreleder i Rådgivende Ingeniørers Forening(RIF). Med unntak av sine fem første år som sivilingeniør da han jobbet hos entreprenøren Alfsen & Gunderson har han siden vært i rådgiverbransjen.
Vekst uten vekstmål
Da Mork ble bedt om å overta direktørstolen i Asplan Viak for fem år siden, hadde selskapet ca. 400 ansatte. Nå er det 620. Tre år inn i framtiden anslår Mork at selskapet har ytterligere 50 – 100 ansatte. Likevel bedyrer han at det ikke finnes noen vekststrategi.
– Nei, vi har ingen strategi om å vokse, men vi har et klart mål om å ha den kompetansen vi trenger. Vi ser at bransjen utvikler seg slik at det blir stadig vanskeligere å kjøpe spisskompetanse. Vi må ha den selv.
Vi trenger flere på tekniske installasjoner og vi kommer til å styrke oss på prosjektledelse, byggeteknikk og geoteknikk.
Enig med Rambøll
Konkurrenten Rambøll har tidligere kritisert Jernbaneverket for ikke å sette ut prosjekteringsjobber, og for at de ønsker å leie seniorer.
– Jeg er enig i analysen til Rambøll. Det verste Jernbaneverket kan gjøre er å nappe ut nøkkelpersoner. Det blir ikke mer kapasitet av at de trekker ut seniorene, snarere tvert om. Da mister vi de som kan fungere som mentorer for de yngre.
Et øyeblikk ser Mork litt tenksom ut, før han finner det opportunt å lansere nok et vekstområde.
– Vi har nesten ikke signalkompetanse. Det må vi bygge opp. Da må vi kanskje ut av Norge. Jeg ser ikke bort fra at vi annonserer i løpet av et års tid, kanskje i Tyskland, Storbritannia eller Nederland. Det er mer enn løse tanker, men ennå ikke helt klart.
Han er ikke videre imponert over hvordan myndighetene har håndtert jernbanen.
– Myndighetene har bidratt til å bygge ned kompetansen.
Politikerne må velge
Høyhastighetsbane er nå på alles lepper, og de første kontraktene for en utredning er på plass. Asplan Viak har fått ansvaret for miljøanalysen.
– Du får neppe en høyhastighetsbane til å bli samfunnsøkonomisk lønnsom noen gang, men det er et spørsmål om hvor mye man vil betale for miljøgevinsten. De med et rent økonomisk ståsted mener det er bortkastet, det synes ikke jeg. Men miljøinvesteringene må vurderes opp mot andre alternativer. Det kan være alt fra CO2-rensing, alternative energikilder eller energieffektivisering av bygninger som åpenbart også vil koste mye.. Vi kan gjøre ganske mye, men vi kan ikke gjøre alt. Derfor er dette til syvende og sist et valg politikerne må ta.
– Men du setter ikke høyhastighetsbane opp mot et bedre veinett, som mange gjør?
– Jeg tror vi må gjøre begge deler. Et bedre veinett er ikke et miljøtiltak men det har vært forsømt i mange år. Vi kommer ikke unna. Det handler om trafikksikkerhet og om konkurransekraftig transport. Vi må få fullfinansierte veiprosjekter, det har begrenset effekt med fire kilometer firefelts vei før du møter en smal vei.
Dårlige CV-er
– Det er ikke veldig mange gode politiker-CV-er på transportsiden. De aller fleste land greier å finansiere prosjekter fra A til Å, men vi klarer det ikke selv om vi har penger på bok. Det er litt rart.
Den sittende regjeringen er svært lite begeistret for offentlig privat samarbeid, OPS. Mork tror det ville gitt mer for de samme pengene som Stortinget til nå har bevilget.
– Hovedpoenget med OPS er jo ikke at staten skal låne penger de allerede har, hovedpoenget er at man skal få en totalfinansiering av hele prosjektet. Jeg vil påstå at vi hadde hatt mye mer vei om vi hadde brukt fullfinansiering i en eller annen form.
Regjeringen får sitt pass påskrevet også ut over dårlig samferdselspolitikk.
– Jeg synes de er blitt veldig passive. Å framstå så svakt når man har absolutt flertall, er nesten underlig. Når et flertall settes sammen av så sprikende aktører, hadde en mindretallsregjering vært bedre. Da ville de reelle debattene gått i det åpne rom og ikke i lukkete rom, som nå. Så blir det litt rart når ministrene krangler åpenlyst på TV. Jeg er overrasket over at folk på et slikt nivå ikke klarer å gjøre opp på kammerset og så framstå som enige utad.
Heller fag enn penger
Rådgivere flest er glade i faget sitt. Så glade at de rett som det er går inn i beinharde konkurranser om å få spennende prestisjeprosjekter. Så langt går konkurransen at det av og til går på fortjenesten løs.
– I 20 år har vi snakket om at han som reparerer kopimaskinen har høyere timehonorar enn oss. Det er blitt bedre nå, men vi skaper mer verdier enn hva mange advokater og finansmeklere gjør.
Mork forteller at de klarer 15-1600 kroner timen på det beste. På større volumer kryper det under 1000 kroner timen, det er mindre enn en frisør i Oslo tar.
– Fortsatt er det slik at vi underbyr hverandre. Til tider selv der det er mangel på kapasitet.
Ønsker utveksling
I et marked med tøff konkurranse er RIF-bedriftene flinke til å framstille seg som de dyktigste blant de dyktige – en helt naturlig handlemåte i en markedsøkonomi. Men blant entreprenørene som ofte får resultatet av rådgivernes arbeid når et bygg skal føres opp, knurres det av og til. Der i gården er man ikke like overbevist om at kompetansen alltid er av ypperste slaget.
– Jeg vil gjerne ha en ordning med utveksling mellom oss og entreprenørene, for eksempel over seks måneder. Vi har forsøkt, men det har strandet. Alle er i prinsippet enige om at det ville være lurt, men i praksis er det ingen som har tid. Vi må forstå hverandre bedre, ingen er tjent med å idiotforklare hverandre.
RIF-lederen vil også ha en større bit av markedet for forvaltning, drift og vedlikehold. Han frykter ikke at det skal vanskeliggjøre forholdet til entreprenørene om rådgiverne prøver å ta en bit av den kaken.
– I dag prosjekterer vi og så er vi ofte ferdige. Resultatet er at vi ofte ikke vet hvordan det gikk og dermed har vi også mindre muligheter til å lære. En del av oppdragene våre burde være å ha driftsansvaret i en tid etter oppstart.
Forbedringsprosjekt
Mork nøyer seg ikke med entreprenørene i sin jakt etter utvikling og forbedringer.
– Vi er i ferd med å innlede et samarbeid med Statsbygg for å forbedre prosjekterings- og planleggingsprosessen. Sammen med ledelsen i byggherreavdelingen i Statsbygg og ledelsen i RIF jobber jeg med dette. Vi har ennå ikke en signert avtale, men det har vært møter og det er drøftet i lederforumet i RIF. Jeg håper vi kan ha et prosjekt på plass tidlig i 2011.
Tanken er å gå inn i noen prosjekter, både vellykkede og mindre vellykkede, for å se om det er noen fellestrekk. En utfordring blir nok å finne en prosjektleder.
– Prosjektlederen bør være helt nøytral, han eller hun bør ikke jobbe verken hos Statsbygg eller i en av våre bedrifter. Samtidig er det viktig at vedkommende kjenner forholdene og rutinene godt.
I en senere fase åpner Mork for at også entreprenørene kan trekkes inn, men først Statsbygg og RIF.
– Det er påfallende hvor lite byggenæringen har greid å utvikle seg. Verktøyene har forandret seg , men vi gjør jo fortsatt mange av de samme feilene som for 20 år siden.
Takker av
Øyvind Mork har nå sittet som styreleder i RIF i snart tre år, før det satt han et år som nestleder. På landsmøtet til våren trekker han seg ut av styret.
– Jeg har vært aktiv i forskjellige posisjoner i hvert fall i 20 år, jeg har sittet i styret en gang tidligere og jeg har vært leder av godkjenningsrådet. Nå har jeg tenkt å trekke meg helt ut av styret, jeg vil ikke bli sittende som en slags syvende far i styret.
Mork har klart å fylle sin ambisjon med styreledervervet.
– Min viktigste målsetting var å øke synligheten til RIF betydelig. Hensikten med RIF er jo å bidra til at bransjen skal utvikle seg best mulig. Det tror jeg vi gjør best ved å skape en organisasjon som deltar i samfunnsdebatten og framstår som kompetent og seriøs.
Rapporten "State of the Nation" som RIF la frem på vårparten er så langt det beste eksemplet på at denne strategien har mye for seg.
– Den blir ofte referert i media og den har åpnet kanaler inn til politikere og beslutningstakere.
Bridge
På privat hold er ambisjonsnivået noe lavere enn i profesjonell sammenheng. Mork har siden tenårene vært med i en bridgeklubb kalt Revoke.
– Revoke er bridgespråkets uttrykk for å spille ut i feil farge. Det navnet sier noe om ambisjonsnivået i klubben vår. Vi er sju stykker som har kjent hverandre siden tenårene. Vi er blitt litt bedre i løpet av årene, men ikke mye. Generalforsamlingene, studieturene og julebordene er imidlertid av topp kvalitet.
Så er han som god nordmann glad i friluftsliv – bare det ikke blir for tett befolket.
– Jeg sykler og går på ski og bruker en del tid på trening. Men jeg velger bort Birkebeineren. Å gå i kø over det fjellet, skjønner jeg ikke at så mange vil.
