- Vi kan få avgift på frakt som klimatiltak

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Akselsen har fram til nå stort sett bare forholdt seg til sjøen i fritiden. Jobb dreide seg i en kort periode av livet om snekring, arr på fingrene og blå negler. Det ble etterfulgt av 20 år på Stortinget og ukependling hjem til Stord og familien.

– Det skal bli godt å slippe den ukentlige pendlingen, sier den påtroppende sjøfartsdirektøren.

Han fikk sin første båt – en snekke -som 14-åring. Som 21-åring investerte han i en gammel og nesten synkeklar 41-fots motorkutter, en Nygaardsvold-båt, som de het på folkemunne.

Sjøvett?

Fra sine saktegående trebåter har snekkersønnen sett utviklingen har gått i retning av større og raskere fritidsbåter – men uten kombinasjonen av økt sjøvett.

Nå kan han faktisk gjøre noe med det. Sjøvett er blant oppgavene til Akselsen fra nyttår.

Nå skal vi ikke dvele ved fritidsbåter og -sysler, men tenke store tanker om visjoner og mål for Sjøfartsdirektoratet.

Men vi må få med at han bodde i båten sin mens han studerte i Bergen. Da ble det mye snekring for ikke å bli altfor våt i håret mens han sov.

Ingen oppskrift

Har Akselsen en oppskrift å servere første dag på jobb? Noen trylleformel for å nå et uttalt mål om å bli mer synlig?

– Nei.

-Hva skal du gjøre første dag på jobb, spør vi og håper på et artig svar. Ikke det at vi venter at han ska ta på seg rød nese, klovnekostyme eller bake smultringer i livbøyefarger heller, men noe valgkampaktig. Som Stortingspolitiker for Arbeiderpartiet i 20 år, med et kort avbrekk som olje- og energiminister fra mars 2000- til oktober 2001, venter vi et solid utspill.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

Gjennomtenkt

Men nei, det kommer et veloverveid og nøkternt svar.

– Jeg har ingen planer om å revolusjonere Sjøfartsdirektoratet, sier han. – Sjøfartsdirektoratet er en oppegående organisasjon. Først skal jeg bli en del av teamet, bli kjent med dem som jobber der og arbeidsområdene, sier han.

Noen revolusjon trenger de sannsynligvis ikke i Sjøfartsdirektoratet heller. De har nettopp gjennomgått en. I juni 2003 satt Olav Akselsen på Stortinget og stemte ut åtte statlige tilsyn. Sjøfartsdirektoratet lot de fleste medarbeiderne bli igjen i Oslo og dro til Haugesund. Frykten for at sjøsikkerhet og kompetanse skulle havne på havet eller bli igjen i Oslo var utbredt. Akselsen er av den oppfatning at den eventuelle skaden kun var midlertidig.

Baktanker

– Det å flytte er alltid en omstillingsprosess. Noen rapporter viser til nedgang i aktiviteter i en kort periode, men nå er alt oppe og går som det skal. Vi har ingen åpne, ubesatte poster, sier Akselsen.

– Noe av poenget er å flytte arbeidsplassene til der folk kommer fra. Unge mennesker reiser ut for å ta utdannelse. Nå kan de reise hjem og få jobb som passer utdannelsen. Det er noe av poenget med å flytte direktorater og tilsyn ut av Oslo, sier Akselsen,

Flaks for ham også. Han ville ikke ha søkt jobb i Sjøfartsdirektoratet om arbeidsplassen var i Oslo.

– Jeg stemte ikke taktisk av den grunn. Det var ikke i min tanke den gangen, sier Akselsen med et smil, men med et glimt av alvor i øyekroken. Han tenkte ikke så langt fram i tid i 2003, men han er glad for flyttingen nå.

Tid hjemme

Med kone og tre barn på Stord, der Akselsen i hele sin stortingsperiode har hatt hjemmeadresse, blir det en lek å sette seg i bilen og kjøre fergefritt til Haugesund hver dag, og hjem om, kvelden.

– Det skal bli deilig, slippe ukependlingen, sier han opprømt og håper han får til å følge opp barna på hverdagene. Skjønt, etter å ha tenkt seg om, mens vi spaserer fra fotosesjon på brygga og retning Stortinget, er Akselsen plutselig litt usikker på om han i virkeligheten får tid til å være med barna så mye på fritiden som han tror og håper.

Seilferie

En ting er han i hvert fall glad for – de fire og en halv måneder han nå har hatt kvalitetstid med familien. Han slo to fluer i en smekk – mye tid med familien og sjømannsaktig oppladingen til jobben som Sjøfartsdirektør.

– Vi har seilt rundt Spania, Portugal og i Middelhavsområdet fra august til slutten av oktober. Det var herlig, sier han. Overfor familien var det kompensasjon for 20 års pendling.

Med internettkobling og en lærer om bord, fikk barna på 7, 11 og 13 år sin dose skolegang likevel. – Motivasjonen for å lære var litt laber da sola steika som verst og termometeret viste 40 grader. Men det ser ut til at de er à jour, sier Akselsen.

Skip og miljø

Selv om det var behagelig å seile i Middelhavet, savnet Akselsen skjærgården. Variasjonen skjærgården gir, ble ikke oppveiet av stabilt klima.

Apropos klima. København nevnes titt og ofte når Akselsen skal forklare oppgavene til Sjøfartsdirektoratet i framtida. Direktoratet går ikke helt på autopilot, men styrer blant annet etter politiske signaler. Nå går de veldig i retning miljø.

– Det er bare et tidsspørsmål før fly og båt omfattes av internasjonale klimaavtaler. Transportsektoren er global og bidrar med sitt til utslipp av klimagasser. Takket være internasjonale regler og holdningsendring har vi fått bukt med at skipene kaster alt mulig rart på sjøen, så som olje og søppel. Vi skal ikke se bort fra at vi kan få avgift på frakt som et klimatiltak, sier Akselsen.

Stor-liten

Han er stolt over at lille Norge med snaue fem millioner innbyggere er på femteplass i verden som sjøfartsnasjon, målt etter tonnasje.

– Nasjonale regler er viktig. Men skal vi få stort gjennomslag, må vi jobbe gjennom IMO, sier Akselsen, som frykter at det kan bli frustrerende å måtte vente i årevis på å få banket gjennom saker i en tungrodd organisasjon.

– Dessverre har vi gjennom historien sett at det er de store, stygge uforutsette hendelsene som fører til gjennombrudd for tiltak, sier Akselsen, og nevner EUs reaksjon etter ulykken med Erika i Biscayabukta utenfor Frankrike i 1999 og amerikanske myndigheter etter Exxon Valdez i Alaska 10 år tidligere.

Slike ulykker fører til strengere regler, som dobbel bunn og dobbelt skrog.

Full City-ulykken i sommer fikk ikke Akselsen med seg annet enn via sporadisk nettforbindelse fra spanskekysten. Han vil ikke mene noe offisielt om den ulykken.

På generelt grunnlag kan han imidlertid si noe.

Lærdom

– Om lag 30 prosent av transporten i Norge skjer langs kysten. Det er viktig at vi sørger for at sikkerheten er godt i ivaretatt og at hensynet til miljø settes høyt, sier han.

Akselsen er spent på hvordan samarbeidet med Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) vil fungere. SHT gransker ulykker og kommer med forslag til konkrete tiltak for å hindre tilsvarende ulykker.

– For å forebygge må vi analysere og finne ut hvorfor ulykker skjer, få mer kunnskap, sier han, men unnlater ikke å nevne bedre navigasjonsutstyr, elektroniske kart og annet utstyr. Men det er ikke alltid det er nok.

Sjøfartsdirektøren humrer når han forteller om et typisk felle utenfor Stord. – Det er en plass vi alltid har mange grunnstøtinger. Kapteiner setter på autopilot, men glemmer at det er ett sted de må legge om kursen for å unngå en grunne og så smeller det, gang på gang, sier Akselsen og rister på hodet.

Antall skipsulykker varierer noe fra år til år. Av og til er det lett å se årsaker, andre ganger ikke. Fiskeflåten er i perioder hardt rammet. I år har Sjøfartsdirektoratet varslet ekstra inspeksjoner. Likevel oppdager inspektørene atskillige feil.

Flere inspeksjoner

– Det er skuffende av to grunner, mener den påtroppende direktøren. For det første skulle man tro at fiskebåtrederen og kapteinen, som oftest er en og samme person, var opptatt av sin egen sikkerhet. For det andre: – Når vi varsler økt inspeksjon, burde det i seg selv fått de fleste til å ta en ekstra runde på egne båter, påpeker Akselsen.

Han har ambisjoner på området: – Vi skal øke aktivitetsnivået. Antall inspeksjoner har gått opp og er på et bra nivå, men det kan bli bedre, sier Akselsen.

Han har tro på at inspeksjonene i seg selv har mye for seg, men at betydningene av fysiske inspeksjoner ligger mer i det forebyggende.

– Hvor mye smugling hadde vi ikke hatt over grensa om vi ikke visste at det var tollere der, selv om ikke alle blir sjekket. På samme måte har vissheten om at du kan bli inspisert, en positiv innvirkning, mener Akselsen.

Mål og visjoner

Den ferske sjøfartsdirektøren går til en arbeidsplass som har en visjon om å være "den fremste pådriveren i verden innen sjøsikkerhet og miljø” og har som sitt hovedmål å være ”en synlig og tydelig aktør for sjøsikkerhet i et rent miljø”. Spørsmålet er om Akselsen ser noe behov for å heve mål og visjoner.

– Jeg føler at det som er nedfelt i målsetting og visjon er riktig, sier Akselsen.

– Er det noe du brenner for?

– Å få til en smidigst mulig organisasjon. Vi har rammer, men vi skal være medgjørlige. Det betyr ikke at vi skal være slepphendte. Service og kvalitet skal være kjennetegn for Sjøfartsdirektoratet, sier Akselsen.

Så spørs det: Vil han klare å legge av seg politikerrollen og bli en lydig statstjenestemann, som følger det politikeren sier?

– He, he, jeg håper jeg klarer det, sier Akselsen, som ser fram til å vite hva han skal gjøre i hele seks år fram i tid. Hittil i livet det bare vært fireårsperspektiv og opp til velgerne. Nå er det opp til ham selv.