SVENSK HAVVIND: Dette er den svenske havvindparken Lillgrund. Fornybar energi kan stå for 314 av verdens forbruk på 407 exajoule i 2050, eller 77 prosent, ifølge det mest optimistiske fremtidsbildet i klimapanelets nye fornybarrapport. I verste fall utgjør fornybar energi bare 15 prosent av 794 exajoule forbruk i 2050, spår rapporten. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Vi kan bli 77 prosent fornybare

  • Kraft

Rapporten omfatter:

Dette er områdene som rapporten dekker:

  • Bioenergi
  • Solceller og konsentrert solenergi
  • Geotermisk energi
  • Vannkraft
  • Tidevanns-, havstrøms- og bølgekraft
  • Vindkraft til lands og til havs

– Opptil 77 prosent av energien i 2050 kan komme fra fornybare energikilder. Men dette kommer an på hvilken politikk som føres, sier leder Rajendra Pachauri i FNs klimapanel.

Han var til stede da en oppsummering av klimapanelets spesialrapport om fornybar energi og klimaendringer (SRREN) i dag ble presentert i Abu Dhabi.

– Du vil neppe finne noe så omfattende, definitivt og grundig om fornybar energi som denne rapporten, sier Pachauri. – Jeg håper denne informasjonen spres slik at folk forstår potensialet for fornybar energi.

Flere nordmenn er medforfattere: Nordmenn skriver spesialrapport for IPCC

407 exajoules

I rapporten blir fire fremtidsbilder analysert i dybden, for å gi et representativt bilde av de totalt 164 scenariene forfatterne har sett på. Det mest optimistiske av fremtidsbildene antar at fornybar energi kan stå for 314 av 407 exajoule av verdens energiforbruk i 2050.

Fremtidsbildet med det laveste anslaget for fornybar energi er på 15 prosent av energimiksen i 2050, med et forbruk på 749 exajoule.

314 exajoule tilsvarer 87.222 terawattimer (TWh), mens 407 exajoule tilsvarer 113.055 TWh. Til sammenligning er Norges vannkraftproduksjon på rundt 120 TWh, og norsk petroleumseksport er anslagsvis på 2500-3000 TWh.

Ifølge klimapanelet er 314 exajoule tre ganger USAs totale energiforbruk i 2005, eller tre ganger EUs samlede energiforbruk.

FNs klimapanel har pressekonferanse under København-toppmøtet. Rajendra Pachauri (nr. 3 fra høyre)
Ifølge klimapanelet er 314 exajoule tre ganger USAs totale energiforbruk i 2005, eller tre ganger EUs samlede energiforbruk. FREMTIDSBILDER: - Opptil 77 prosent av energien i 2050 kan komme fra fornybare energikilder, sier leder Rajendra Pachauri i FNs klimapanel (nr. 3 fra høyre). - Men dette kommer an på hvilken politikk som føres. Kjetil Malkenes Hovland

Et digert sprang

Ifølge oppsummeringen av rapporten er bare 2,5 prosent av det tekniske potensialet for fornybar energi utnyttet. Dermed er over 97 prosent utappet.

Men en andel på 77 prosent av verdens energimiks ville være et meget stort sprang. I 2008 utgjorde fornybar energi bare 13 prosent av verdens primære energiproduksjon, som da var på 490 exajoule.

Men veksten innen fornybar energi er betydelig: Av rundt 300 gigawatt (GW) ny kapasitet innen elektrisitetsproduksjon i 2008 og 2009 kom 140 gigawatt fra fornybare energikilder. I 2009 vokste vindkraften med 30 prosent, vannkraft med tre prosent, solceller for kraftproduksjon med 50 prosent, geotermisk energi med 4 prosent, solvarme med 20 prosent, etanol med 10 prosent og biodiesel med 9 prosent.

Les klimapanelets oppsummering av rapporten her

Store utfordringer

120 eksperter fra hele verden står bak rapporten, som er på over 1000 sider. Denne rapporten danner noe av grunnlaget for klimapanelets femte hovedrapport, som kommer i 2014.

Dr. Ottmar Edenhofer la i dag frem de viktigste funnene fra rapporten, som er den første fra klimapanelet siden deres fjerde hovedrapport ble lagt frem i 2007.

– Vi er ikke på rett spor. Det var det viktigste funnet i hovedrapport nummer fire, sier Edenhofer. – I stedet for å kutte klimautslippene ser vi en enorm vekstrate.

Ikke nok med det, verden bruker også energi mindre effektivt enn før.

– De siste fem årene ser vi også en økt karbonintensitet, sier han.

EU øker fornybarandelen, men Norges andel faller: Norge er fornybarunntaket

Mye fossiler

Dersom all fossil energi blir hentet ut, kan det gi katastrofale følger, ifølge Edenhofer.

– Det er nok fossil energi i bakken til å overgå alle scenariene fra klimapanelet. Dagens energisystem er dominert av fossiler, bare 12 prosent er fornybare kilder selv om disse øker, særlig vind og solceller.

– Det tekniske potensialet for fornybar energi vil ikke begrense utviklingen. Potensialet er større enn dagens og den fremtidige etterspørselen. Men hva med kostnaden og konkurransedyktigheten? Dette er en av de største utfordringene for fremtiden.

Spådommene om hvor mye som vil bli investert i fornybar energi frem til 2020 varierer fra 1360 til 5100 milliarder US dollar, og fra 1490 til 7180 milliarder dollar fra 2021-2030.

Ren energi bremses av subsidiert olje, mener energibyrået: Klimamålene nås ikke

– Mer konkurransedyktig

– Selv om vi ikke regner med eksterne kostnader fra klimaendringer og miljøpåvirkning har prisene på fornybar energi falt. Noen steder er den nå konkurransedyktig med ikke-fornybare kilder. Men utviklingen av fornybar energi krever ny infrastruktur, eller så vil veksten stoppe, sier Edenhofer.

Han tror prisene vil fortsette å falle innen fornybar energi. Klimapanelets rapport har også sett på karbonfotavtrykket for fornybar energi gjennom livsløpsanalyser.

– Det er betydelig lavere utslipp ved å utvikle fornybar energi enn ved fossil energi, selv med CO2-fangst.

Les også: – Sol og vind er undervurdert

164 scenarioer

I rapporten er det skissert en mengde ulike fremtidsbilder, totalt 164 stykker. Fremtidsbildene har en rekke forskjellige premisser, som energieffektivitet, befolkningsvekst og konsum. Det primære energiforbruket i 2050 varierer sterkt.

De fleste fremtidsbildene legger til grunn at fornybar energi blir viktigere for lavkarbonsamfunnet enn kjernekraft og fossil energi med CO2-fangst.

– De fleste scenariene legger opp til en betydelig andel fornybar energi fremover, sier Edenhofer. – Det legges ikke opp til en enkelt kilde, men en bredere portefølje, sier dr. Edenhofer.

WWF-rapport:

– Omfattende analyser

Klimapanelets mandat er ikke å være politikere og foreslå hva som skal gjøres, men å beskrive virkeligheten. Edenhofer peker på et av de viktigste funnene i rapporten:

– Fornybar energi vil spille en viktig rolle fremover.

Rapporten viser også at FNs tusenårsmål lettere kan nås hvis verden tar i bruk fornybar energi på bred basis. Fornybar energi kan gi sosial og økonomisk utvikling, tilgang på energi, sikkerhet og helse til fattige land.

– Rapporten gir et overblikk over hvordan desentralisert fornybar energi er tatt i bruk i områder uten et nasjonalt elnett, sier Sultan Ahmed Al Jaber fra De forente arabiske emirater, som er FNs spesialutsending for energi og klimaendringer.

– Dette er første gang vi samler litteraturen om dette på ett sted, sier han.

USAs energiminister frykter at Kina tar ledelsen innen grønn energi: – Vårt «Sputnik»-øyeblikk

– Nyttig rapport

– Rapporten viser utfordringene for fornybar energi på en måte som er nyttig for dem som skal bruke den, sier Adnan Amin, leder for International Renewable Energy Agency (IRENA). – Dette er et viktig tidspunkt for verdens energimiks, som står på terskelen til å endres drastisk.

Han peker på Abu Dhabis egen fornybarvisjon gjennom byen Masdar City, som et eksempel på at oljeøkonomier nå jobber hardt for å utvikle nye teknologier for en postfossil verden. Amin peker på at fornybar energi blir mer konkurransedyktig og gir store muligheter.

– Jeg har sett på en del tall. Oversikten over investeringene i fornybar energi for 2010 foreligger nå. De viser en betydelig vekst. Globalt brukte man 243 milliarder dollar på fornybar energi, mot 184 milliarder året før, sier han.

Kjernekraftens rolle

Panelet fikk spørsmål fra japansk fjernsyn om Fukushima-ulykken kan bidra til å sette fart på utviklingen av fornybar energi.

– Denne rapporten hadde et klart fokus på fornybar energi. Den har et begrenset formål, som handler om alle former for energi. Men vi har ikke diskutert utviklingen i det siste i Fukushima og andre steder. Men dette vil bli en del av diskusjonen i det offentlige rom, sier Rajendra Pachauri.

– Alle liker fornybar energi, men det er mange kunnskapshull, supplerer Edenhofer. – Vi har antydet disse i rapporten, og ber ingeniørene om å se på dette. Hvor fort kan vi få fornybar energi inn i energisystemene, for eksempel. Vi har sett på mange datakilder for kostnadene ved fornybar energi for å gi offentligheten mer informasjon. Dette er helt nødvendig for å kunne komme opp med de riktige politiske vedtakene.