Hydro-direktør Hilde Merete Aasheim

–Vi har heldigvis ansatte som husker hvordan man skal håndtere produksjonen manuelt. De ble våre helter

Med bærekraft øverst på dagsorden skal Hilde Merete Aasheim kutte 2200 stillinger for å øke lønnsomheten i Norsk Hydro.

Mektig: Fortune Magazine har rangert Hilde Merete Aasheim som verdens 13. mektigste kvinne i næringslivet. I hendene holder hun en krasjboks som har trukket seg sammen etter sammenstøtet – et livreddende Hydroprodukt.
Mektig: Fortune Magazine har rangert Hilde Merete Aasheim som verdens 13. mektigste kvinne i næringslivet. I hendene holder hun en krasjboks som har trukket seg sammen etter sammenstøtet – et livreddende Hydroprodukt. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

Med bærekraft øverst på dagsorden skal Hilde Merete Aasheim kutte 2200 stillinger for å øke lønnsomheten i Norsk Hydro.

Hilde Merete Aasheim har inntatt hjørnekontoret på Vækerø som Norsk Hydros første kvinnelige konsernsjef. Den 12. etterfølgeren til Sam Eyde ble en kvinne. Hun skal lede 35.000 ansatte og nå sørge for at de blir 2200 færre. Det er tøffe tider i aluminiumsmarkedet.

I en bokhylle uten bøker ligger en vernehjelm og andre ting, men også et skilt med teksten: «Rett mann på rett plass kan ofte være en kvinne».

Hilde Merete Aasheim

Stilling: Konsernsjef i Norsk Hydro

Alder: 61 år

Familie: Gift med Tom Erling Mikkelsen, barna Christian Fredrik og Ingrid Kristine.

Utdanning: Siviløkonom og statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole.

Karriere: Nesten 20 år i Elkem der hun de siste årene ledet silisiumdivisjonen. I 2005 begynte hun i Norsk Hydro med ansvar for HR, HMS og samfunnsansvar.

I perioden 2006-2007 ledet hun integrasjonsprosessen mellom Statoil og Hydros olje- og gassdivisjon. I 2008 gikk hun tilbake til stilling som konserndirektør for primærmetall i Norsk Hydro. Har hatt styreverv i Yara, Veidekke og ledet International Aluminium Institute.

I snart et halvt år har aluminiumsgiganten blitt ledet av en revisor fra Larvik.

Og det har vært hektiske dager. En ny hverdag for henne selv om hun har vært konserndirektør for primærmetall de siste ti årene og en av Svein Richard Brandtzægs nærmeste medarbeidere.

– Ja, det har vært mye oppmerksomhet, men jeg hadde bestemt meg for å sette dagsorden fra dag én. Gi selskapet en ny retning, sier Aasheim.

Utnevnelsen har vakt oppsikt. I Fortune Magazines utgave i september ble Aasheim rangert som nummer 13 av de 50 mektigste kvinnelige næringslivslederne på verdensbasis – forøvrig samme nummer som aluminium har i det periodiske systemet.

Krisen i Brasil

Nylig besøkte hun Alunorte-anlegget i Brasil. Et voldsomt regnskyll i februar 2018 resulterte i en oversvømmelse i området. Hydro ble beskyldt for å lekke urenset vann fra slamdeponiet. Dette utløste politietterforskning og sanksjoner fra lokale myndigheter. Råstoffproduksjonen måtte halveres, og Hydro fikk ikke tatt i bruk sitt nye deponi.

For under en måned siden ble restriksjonene for bruken av det nye deponiet opphevet av en føderal domstol. Nå kan anlegget kjøres for fullt igjen og det nye deponiet kan endelig tas i bruk. Men krisen har svekket Hydros resultater gjennom 20 måneder og kostet selskapet 2,4 milliarder kroner! Omdømmesmellen har vært hard for et selskap som ønsker å profilere seg med bærekraft.

I 1980 studerte Aasheim ved NHH der hun valgte revisjon som hovedfag. Foto: Privat

Fortsatt pågår det etterforskning rundt årsaksforholdene.

– Det finnes ingen kvikk fiks for å rette opp omdømmeskadene, men det er i alle fall slått fast både gjennom interne og eksterne undersøkelser at det ikke var lekkasjer fra våre deponier. Vi er bøtelagt for å ha brukt en kanal for å drenere regnvann ut i elven Pará der vi ikke hadde lisens til å bruke denne kanalen, sier Aasheim.

Hun har personlig engasjert seg for å realisere sosiale program for innbyggere rundt Alunorte-anlegget, der det jobber rundt 3000 arbeidere. Det skal bygges boliger og legges til rette for utdanning som gjør at Hydro kan rekruttere flere elektrikere og operatører til anlegget. Men Aasheim er tydelig i sin selvkritikk:

– Vi hadde gjort for lite for lokalsamfunnet rundt anleggene, og hadde ingen venner som ville stille opp for oss når beskyldningene om overrenning fra deponiene kom, sier Aasheim.

– I etterkant har vi gjort tiltak for å sikre oss ytterligere mot slike hundreårs-regnskyll. Vi har utvidet vannbassenget og økt vannbehandlingskapasiteten, sier Aasheim.

Selv ble hun rørt til tårer da hun som aldri har spilt fotball, ble invitert med på fotballkamp av barna og deres foreldre. En fotballbane som er bygget på dugnad av flere hundre ansatte.

– Dette er sårbare områder hvor vi står overfor et klassisk dilemma mellom urbefolkningsinteresser og industriarbeidsplasser. Å drive bærekraftig her er noe vi må ta på største alvor, sier hun.

– Undervurderte dere hensynet til bærekraft i dette området?

– Vi var for sent ute i Brasil, men fikk en kraftig påminnelse om at bærekraft er business. Verden har endret seg, ungdommen reiser seg i protest og krever at vi ikke kan fortsette som før. Den bedriften som ikke driver bærekraftig, vil heller ikke bli lønnsom.

Data-angrepet

Hilde Aasheim ble utnevnt som ny konsernsjef 18. mars i år. Da hun la seg ganske sent den kvelden, sjekket hun mobiltelefonen for å lese hva mediene hadde skrevet om henne. Hun konstaterte at hun var godt fornøyd med mottakelsen.

Klokka 04 ble hun vekket av mobiltelefonen hjemme i Voksenlia. En kollega sa:

– Vi er utsatt for et kraftig cyberangrep og dette er ingen øvelse!

Aasheim som da fortsatt ledet primærmetall, tok raskeste vei til hovedkontoret på Vækerø. Klokka 05 var hun i gang med å etablere krisesenter.

Vi har heldigvis ansatte som husker hvordan man skal håndtere produksjonen manuelt.

Hilde Merete Aasheim

– Alt var mørkt her. Alle pc-er og alt av nettverk og servere var nede. Vi hadde bare penn og papir så vi startet med å skrive plakater til de ansatte om at ingen måtte slå på sine pc-er når de kom på jobb. Vi måtte operere manuelt og det er som kjent svært krevende når man skal håndtere smeltemasser på nesten tusen varmegrader i elektrolysecellene.

Paradokset var at Hydro etter dette dataangrepet ble reddet av sine eldre medarbeidere uten spesiell digital kompetanse. Med mobilen ble flere - også pensjonister - hentet inn.

Aasheim på et fabrikkbesøk i 1981, under studietiden ved Norsk Handelshøyskole. Lite ante hun den gang om at hun senere skulle lede gigantiske Norsk Hydro. Foto: Privat

– Vi har heldigvis ansatte som husker hvordan man skal håndtere produksjonen manuelt. De ble våre helter. De fant fram skriftlige manualer, slik at vi fikk mer oversikt og klarte å drive smelteverkene uten stans. Jeg ble også veldig imponert over våre it-ansatte, de holdt hodet kaldt de første timene da dette måtte håndteres riktig.

Cyberangrepet er fortsatt under etterforskning av politiet. Men ingen er tatt for å stå bak angrepet som var et såkalt løsepengevirus. Man vet bare at de første tegnene ble synlige på et av Hydros anlegg i USA og at det spredte seg utover i hele konsernet.

Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) har drevet med sporsikring og tekniske analyser. Ifølge politiet har dette arbeidet gjort at norske myndigheter har klart å forhindre angrep mot andre bedrifter.

– Har du tenkt på at angrepet kom samtidig med utnevnelsen av deg?

– I konspiratoriske øyeblikk kan man selvfølgelig tenke på det, men nei – det hadde nok ingen sammenheng.

– Hva er den viktigste lærdommen av dette?

– Vi lærte mye. Den raske nedstengningen av utstyret gjorde at vi tok kontroll over situasjonen. Alt av elektronisk utstyr er nå sjekket og klarert. De pc-ene som var kryptert, ble re-installert, mens vi klarte å redde de som ikke var kryptert, men bare infisert. Det er jo svært sjelden at et stort selskap kan stenge ned alt og starte på ny, men vi var tvunget til å gjøre det. Nå har vi styrket nettverkssystemene våre og tatt i bruk ny teknologi for å oppdage unormal trafikk, sier Aasheim.

Gift i 40 år

Hun bryr seg lite om at en analytiker etter utnevnelsen skrev at hun «ikke er veldig karismatisk». Hun mener det er slikt man må finne seg når man sitter på toppen av et stort selskap.

Hilde Aasheim og Tom Erling Mikkelsen på påskeferie i 1978. Da var de kjærester, nå har de vært gift i 40 år. Foto: Privat

Langt viktigere er familien. At hun og ektemannen Tom Erling Mikkelsen har holdt sammen i 40 år. Mikkelsen har i mange år arbeidet med logistikk i verdens største oppdrettsselskap, Mowi, som har tatt tilbake sitt opprinnelige navn etter nesten 20 år som Marine Harvest.

– Tenk deg det, 40 år, det er jeg stolt av, sier Aasheim, mor til Christian Mikkelsen som er en av landets kjendiskomikere etter mange programmer i NRK.

Faren og motstandsmannen S. Magnus Aasheim var språklærer. Men han var en ordensmann av dimensjoner. Gikk alltid med skjorte og slips. Han overlevde krigen ved å rømme ut av et vindu da tyskerne banket på døra på tampen av krigen i 1945. Han var så prinsippfast at han etter krigen nektet å ta imot medalje for sin motstandskamp.

– Jeg er nok ganske lik faren min. Han likte aldri å framheve seg selv. Blant annet nektet han å ha sitt eget navn i telefonkatalogen. Der skulle mors navn stå. Han var opptatt av likestilling. Mor lever forøvrig fortsatt og er i sitt 99. år.

Ledet Statoil-fusjonen

Etter nesten 20 år i Elkem, de siste årene som leder av silisium-divisjonen, ble hun i 2005 hentet til Norsk Hydro av daværende konsernsjef Eivind Reiten for å lede avdelingen for HR, HMS og samfunnsansvar. 18. desember 2006 ble det besluttet å fusjonere olje- og gassdivisjonen i Hydro med Statoil. Aasheim fikk ansvaret for å lede hele integrasjonsprosessen.

– Det var en spennende og stor oppgave. Jeg måtte få 15 ulike fagforeninger til å snakke sammen. To giganter som tidligere hadde konkurrert, skulle plutselig samarbeide. Vi skulle forene det beste fra to kulturer.

– Klarte dere det?

– Det er det ikke opp til meg å bedømme, men Equinor er blitt et fantastisk flott selskap som jeg følger tett. De setter seg store mål og våger mye.

Hydro-kulturen går helt tilbake til det Sam Eyde sto for i 1905. Han så hvilket potensial vannkraften har for å skape bærekraftige samfunn.

– Tidligere Hydro-ansatte har gitt uttrykk for at det var en helt spesiell kvalitet som preget ansatte i Hydro. Enig?

– Hydro-kulturen går helt tilbake til det Sam Eyde sto for i 1905. Han så hvilket potensial vannkraften har for å skape bærekraftige samfunn. Utvikling av industri basert på egne naturressurser har vært en rød tråd gjennom historien og representerer våre kjerneverdier omtanke, mot og samarbeid i «The Hydro Way».

Fra 1. oktober 2007 gikk Aasheim inn i konsernledelsen i det nye StatoilHydro. Men allerede året etter fikk hun på nytt tilbud fra Hydro-sjef Eivind Reiten. Han ville ha henne som leder for primærmetall. Hun takket ja til tross for at selskapet allerede var hardt rammet av finanskrisen.

– Aluminiumsprisen var ekstremt lav, dollarkursen var 5,50 og bare tre uker etter at jeg startet i jobben, sto jeg på Karmøy og fortalte hvorfor vi måtte stenge ned det eldste elektrolyseanlegget. Faktisk tok vi ned hele 25 prosent av elektrolysekapasiteten i konsernet, noe som er det siste vi ønsker å gjøre fordi det er så dyrt både å stenge ned og starte opp igjen.

Til tross for at det var nedstenging «rund baut» som Aasheim sier, på Karmøy, Husnes, Sunndal og i Tyskland og Slovakia, skjedde dette uten dramatikk.

– Jeg fikk med meg hele organisasjonen. Jeg erfarte at folk vil være med på kostnadskutt og omstilling hvis de skjønner årsaken. Et tett og godt samarbeid med de ansatte er hele fundamentet for mitt lederskap, sier Aasheim.

Ny nedbemanning

Etter noen gode år med stigende aksjekurs og realisering av Karmøy-piloten med ny miljøvennlig teknologi, fikk forgjengeren Svein Richard Brandtzæg en brutal avslutning med produksjons- og miljøkrise i Brasil, dataangrep og for lav lønnsomhet.

– Lønnsomheten har vært for dårlig både i Brasil og selskapet forøvrig. Vi merker nå effekten av handelsrestriksjoner, Brexit og effekten av konkurransen fra Kina. Vi må iverksette en rekke tiltak.
Produksjonen av valsede produkter, for eksempel aluminiumsfolier, vil bli hardt rammet. Der skal 30 prosent av kapasiteten ned. Av de ca. 100 anleggene som lager ekstruderte produkter skal noen legges ned, andre selges. Totalt har ledelsen utarbeidet et forbedringsprogram med en effekt på 6,4 milliarder kroner hvor hele 5,5 milliarder skal komme innen 2021.

Lønnsomheten har vært for dårlig både i Brasil og selskapet forøvrig.

– Vil klimakrisen gi et større marked for aluminiumsprodukter?

– Vi har i alle fall bygget en god posisjon med verdens laveste fotavtrykk for aluminiumsproduksjon, mens for eksempel Kina bruker kullkraft med et avtrykk på 16-17 kg CO2 per kg aluminium, sier Aasheim.

Hun viser til to nye lavkarbonprodukter: Reduxa har et avtrykk på 4 kg CO2 per kg aluminium, mens Circal består av minst 75 prosent resirkulert skrap fra forbrukere.

På skrivebordet står et sugerør i aluminium. Aasheim hadde først en prototyp som sugde dårlig. Nå er røret blitt tynnere og suger bedre. Og det viktigste – det kan gjenbrukes i det uendelige.

– Vi opplever nå økende substitusjon fra plast til aluminium. For eksempel vil Coca Cola og Pepsi bruke mer aluminium og snart kommer også vannflasker i aluminium fremfor plast, sier Aasheim.

– Vurderte du aldri å utdanne deg til noe annet enn revisor?

– Nei, jeg likte godt tall. Når du sier revisor, høres det gammeldags ut. Som om man fortsatt sitter med bilag og huker av i regnskapene. Men revisjon handler i dag mer om risikoforståelse og styring.

Og det var faktisk revisjon for Elkem som gjorde at Hilde Aasheim fikk øynene opp for ingeniørenes betydning. Hun reiste rundt på anleggene i Sauda, Bremanger og i Salten og lot seg fascinere av «karane og jentene» som styrte masovner og legeringsprosesser. Og av lokalsamfunn som vokste på grunnlag av vannkraft og naturressurser. Når hun blir ivrig, kommer Larviksdialekten fram:

– Jeg er ydmyk for den kompetansen som karane og jentene har når de legerer materialer som går rett inn i Teslaer og nesten alle andre bilmerker. Du må forstå prosessene og ha presisjon i alle ledd av produksjonen.

Så reiser hun seg, går bort til vinduskarmen og holder opp en avlang boks i aluminium:

– Dette er en krasjboks. Og her ser du hvordan den ser ut etter en krasj. Aluminiumet absorberer energien i krasjet. Det kan være dette som reddet livet til Petter Northug den gangen han krasjet.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå