Med den kraftige opptrapping i planlegging og bygging av ny jernbane som Stortinget har lagt opp til i Nasjonal transportplan frem til 2023, er behovet for kompetanse innen jernbanebygging stort.
– Det er behov for både effektivisering og kompetanse når flere store prosjekter skal bygges på en gang, sier Trude Anke, som jobber med 3D-utvikling i InterCity-prosjektet.
Ti prosent rimeligere
Og det er nettopp bruken av 3D Anke mener kan gi store besparelser i både tid og penger når det kommer til jernbanebygging.
Jernbaneverket anslår at bruken av 3D i planleggingsfasen vil kunne redusere kostnaden for jernbaneutbygging med minst ti prosent, på sikt.
– Når vi bruker 3D i planleggingsfasen viderefører vi alle prosjekterte data fra en planfase til neste, da unngår vi også kostbare konflikter mellom fagområdene fordi vi med 3D ikke bare oppdager feil, men også eventuelle konflikter før anlegget settes i gang, siden alle fag er samordnet i en og samme visuelle modell, sier Anke.
Les også: Her kjører toget i de splitter nye tunnelene under London
Utvikles underveis
Fagansvarlig for 3D i InterCity-prosjektet, Kristin Lysebo, har tidligere uttalt til Jernbanemagasinet at 3D vil bli helt avgjørende i planleggingen av det enorme jernbaneprosjektet. Nå utdyper hun videre til Teknisk Ukeblad:
– InterCity-prosjektet har en klar målsetting om bruk av 3D-modeller for alle fag uansett i hvilken planfase prosjektet er, forteller hun.
Modellen i tidligfase for jernbanen beskriver for eksempel riktige bredder på dobbeltsporet og riktige helninger på alle skråningene, men ikke alle de vertikale lagene under sporet, siden 3D-modellene utvikles underveis i arbeidet.
– Dette gjelder for alle prosjektene i InterCity uansett planfase, og vi begynner modelleringen alt på forstudiet til kommuneplan. 3D-modellen skal videreføres til neste plannivå, og berikes i takt med detaljeringsgraden på prosjektet. Videre skal modellene brukes og oppdateres under bygging av prosjektet. Entreprenørene oppdaterer modellen underveis, og det leveres en «som bygget modell» som inneholder alt som faktisk er bygget, sier Lysebo.
Les også: Her starter boringen av Norges lengste jernbanetunnel
Samkjørte løsninger
All prosjektering i InterCity-prosjektet koordineres og samkjøres på tvers av prosjektene med hensyn til tekniske løsninger.
– Ved å standardisere tekniske løsninger i størst mulig grad gjør vi alt så enhetlig som mulig. Valg av mest mulig enhetlige tekniske løsninger vil kunne bidra til å gjøre drift og vedlikehold av anlegget enklere, sier Lysebo
Hun forteller at Jernbaneverket er i gang med flere utviklingsprosjekter for å effektivisere prosjekteringsverktøy for fag som tradisjonelt ikke har prosjektert i 3D.
– Som for eksempel prosjektering av kontaktledning, kabelkanaler og signalanlegg. Et annet utviklingsprosjekt ser på å få bedre og mer direkte overføring fra ferdig bygget data på anlegg til Jernbaneverkets vedlikeholdsdatabase.
Les også: Det har tatt 16 år. Nå er verdens lengste jernbanetunnel ferdig
Et ønske fra bransjen
Selv om samferdselsmiljøet i Norge var tidlig ute med tverrfaglige 3D-modeller på samferdselsprosjekter, er det fremdeles behov for å øke ingeniørers kunnskap på feltet. Derfor har Jernbaneverket nå inngått samarbeid med NTNU.
– Vi er veldig avhengig av folk som kan dette i tiden fremover, og tok derfor inn førsteårsstudenter fra NTNU her i sommer, som fikk prøve seg på 3D-modellering av jernbaneprosjekter, sier Bente Tangen ved kompetansesenteret til Jernbaneverket.
Tore Hoven, studieprogramleder for Bygg- og miljøteknikk ved NTNU, sier tilbakemeldingene fra studentene som fikk prøve seg hos Jernbaneverket har vært god.
– Det er bransjen som har kommet til oss og gitt beskjed om at de ønsker mer fokus på 3D-bruk og BIM i studiet. For å komme i gang med det dro vi i gang dette samarbeidsprosjektet med Jernbaneverket, som vi har fått utrolig gode tilbakemeldinger på, sier han.
Så langt har 30 førsteårsstudenter fra NTNU fått prøve deg på 3D-modellering, fem av dem i Jernbaneverket.
Les også: Nytt fremdriftssystem skal gjøre høyhastighetstog 50 prosent raskere
