Vi bruker elkraften feil

Fordi Norge fra naturens side er utstyrt med høye fjell, dype daler og mye nedbør, har det til nå vært en glimrende løsning å bruke hydroelektrisk kraft til belysning, oppvarming, drift av maskiner i industrien og til fremstilling av kraftkrevende industriprodukter som aluminium og kunstgjødsel. Fordi strøm fra fossekraft er fornybar og pr. definisjon - i denne sammenheng - ikke forurensende energi, har dette gjort Norge til et rikt industriland uten nevneverdig forurensning.

Men som med det meste når man bruker av en begrenset ressurs, tar utbyggingen slutt en dag. Vi har nemlig begrenset med fosser her i landet . Mens det norske strømforbruket stadig øker, har utbyggingen av fossekraften stoppet opp. Vi har ikke flere fosser å bygge ut. Fordi vi har gjort oss avhengig av elkraft til det meste, må vi skaffe oss den fra annet hold. Kloke hoder har gjort det mulig å kjøpe elkraft fra andre land og transportere den til Norge. Elnettet er jo etablert og ser ikke forskjell på norsk og utenlandsk strøm, og det gjør ikke vi forbrukere heller. Så dermed har vi løst problemet ved å importere strøm fra andre land som Sverige, Danmark, Polen og Russland.

Lager strøm til våre panelovner

Norge, som i alle år frem til tusenårsskiftet, har vært et foregangsland på ren energi og har kunnet eksportere store mengder til våre naboland, er nå blitt en nettoimportør av strøm. Noen smarte ingeniører og politikere har stilt seg spørsmålet om ikke vi har gjort oss ensidig avhengig av strøm her i landet. Elektrisk strøm er den reneste form for energi vi kan oppnå, og fordi vi inntil ganske nylig hadde mer enn nok av den, har vi kunnet bruke den til alt mulig. Vi har latt lyspærene brenne fordi strømmen har vært billig. Vi har varmet opp husene våre med elektriske panelovner fordi dette var billigst. Vi har latt store boligkomplekser bli utstyrt med sentralvarme, men latt varmekilden være en stor elektrisk fyrkjel - fordi strømmen var den billigste energikilden.

Utviklingen i andre land har tatt en helt annen retning. Elkraft ble for de fleste land relativt tidlig en knapphetsfaktor. Prissettingen ble deretter - strøm ble dyrt. Private husholdninger i Danmark og Tyskland har frem til nå betalt over tre ganger så høy pris pr. kWh som vi i Norge. Dette har resultert i at strøm kun er blitt brukt til de formål hvor alternativer ikke har vært mulig, slik som belysning, PC-er, elektriske maskiner og i noen grad matlaging. Ingen andre land bruker strømmen til oppvarming - det vil være som å brenne teak og mahogni i peisen. Andre land vi kan sammenligne oss med skiller derfor strengt på energibruken, mens vi, når vi diskuterer kraftkrisen, mener underskudd på elektrisk strøm slik at vi kan fortsette å varme opp Norge med panelovner.

Løsningene som presenteres i kraftdiskusjonen tar alle sikte på å lage mer strøm. Fordi våre politikere og kraftindustrien fortsatt tror vi må brenne teak og mahogni i peisen, må vi finne nye metoder for å skaffe mer teak og mahogni. I vår strømverden betyr dette løsninger som vindmøller som lager strøm, gasskraftverk som skal lage strøm, bioenergi som skal lage strøm, brenselceller som skal lage strøm osv. Hele tiden for at vi skal kunne bruke panelovnene våre. Norge er det eneste landet i verden hvor man har kunnet dele ut designpris for en panelovn. Slike produkter finnes knapt i andre land. Og det er en grunn til det.

Av Norges totale årlige strømforbruk på ca. 120 TWh brukes ca. 50 TWh til oppvarming. I resten av verden ville dette vært en dødssynd. De ville brukt helt andre energibærere til å varme opp husene, kontorene, industribyggene og kirkene sine.

Må differensiere energibruken

Trenden i Europa er å benytte naturgass etter at man i flere hundre år har forurenset atmosfæren med kullkraft. Naturgass er det reneste fossile brenslet på markedet, og gir enorme reduksjoner i utslippet av forurensende stoffer i atmosfæren i forhold til kull og olje. For våre venner i Europa betyr overgang til naturgass derfor et stort fremskritt i forhold til deres tradisjonelle forurensende kraftproduksjon. Miljøbevegelsen i disse landene jubler, mens tilsvarende blir sterkt fordømt i strømlandet Norge. Underskuddet på vår egen kraftbalanse har vi løst med import av strøm fra beksvarte kullkraftverk i Danmark og Polen eller fra livsfarlige og avfallsuhåndterlige kjernekraftverk i Sverige og Russland. Forurensingen er jo deres problem - vi bruker jo kun ren strøm i Norge - til våre panelovner.

Så i stedet for å bruke enorme ressurser på å produsere mer strøm til våre egne panelovner, burde vi begynne å differensiere energibruken her i landet. Kraft til belysning, el-apparater o.l. må fortsatt baseres på elektrisk strøm. Kraft til oppvarming må benytte andre kilder. For eksempel naturgass. Denne energibæreren har vi store mengder av i Nordsjøen, og vi eksporterer 98 prosent av den til EU. Og det er ikke nødvendig å konvertere den til elektrisk strøm i gasskraftverk som har lavere enn 60 prosent virkningsgrad når man kan forbrenne den i gassovner med over 95 prosent virkningsgrad. Hadde vi startet denne prosessen, ville vår egen strømproduksjon snart vært i balanse, og kanskje vi sågar kunne solgt noe av denne edle varen til god pris til våre naboland slik som i gamle dager. Diskusjonen om gasskraftverk ville stilne av ganske enkelt fordi vi ikke har bruk for dem.

Distribusjon av naturgass er i startfasen i Norge. Den har problemer med å ta av fordi all kraftdiskusjon i Norge er ført inn på et feilspor, og dreier seg om el-produksjon, gasskraftverk og CO 2, og for de mest villfarne om hydrogen. Men vi trenger ikke mer elkraft i Norge - vi må bare begynne å bruke den strømmen vi har fornuftig og til de rette formål - oppvarmingen av Norge kan naturgassen ta seg av. Hadde vi fulgt opp med å bruke naturgassen i stedet for sterkt forurensende olje til drift av skip og ferger langs kysten og busser og biler på land, ville den totale forurensingen i Norge og Europa sunket betraktelig, og Norge kunne fortsette å utnytte sine naturlige energiressurser - slik vi har god tradisjon for her i landet.