Møtet i Vestlandsrådet 7. februar, resulterte i en uttalelse fra de tre fylkesordførerne Jon Askeland i Vestland, Line Hatmosø Hoem i Møre og Romsdal, og Marianne Chesak i Rogaland, hvor de er tydelige i sine krav.
Vedlikeholdsetterslepet langs fylkesveiene på Vestlandet er stort, og økt særlig etter 2010, da fylkeskommunene fikk overført ansvaret for en rekke tidligere riksveistrekninger uten tilstrekkelig økonomisk kompensasjon for dette. Siden har det blitt innført en rekke nasjonale krav som krever økte bevilgninger til veidrift, vedlikehold og oppgraderinger av bruer, tunneler og ferjekaier. De siste årene har også våtere og villere vær gitt flere ustabile perioder.
Samlet har dette bidratt til økte behov for midler til vedlikehold, samtidig som kostnadsutviklingen innenfor samferdselssektoren har vært formidabel. Det betyr at bevilgninger til vedlikehold de siste årene har gitt mindre igjen for pengene.



NAF: Gigantisk etterslep på skredsikring av riksveiene
Våtere og villere vær på Vestlandet
Vestlandet vil i følge værprognoser bli rammet av både våtere og villere vær i tiden framover. Dette vil få store konsekvenser på Vestlandet, med økt risiko for flåm og erosjon, skred, dårlig framkommelighet og regularitet, i tillegg til økt behov for beredskap.
– Når veier blir stengt på grunn av skred er det ikke bare det komme seg fram som rammes gjennom lange omkjøringsveier, det gjør folks hverdag utrygg, sier Jon Askeland, leder i Vestlandsrådet og fylkesordfører i Vestland.
Lavere bevigninger
Vestlandsrådet er positiv til den øremerkede statlige tilskuddsordningen til vedlikehold av fylkesveinettet, men tilskuddsordningen ble ikke trappet opp i statsbudsjettet for 2023 i samsvar med det som var lagt opp til i Nasjonal transportplan for 2022–2033.
Det er i Nasjonal transportplan lagt opp til en årlig gjennomsnittlig bevilgning på 775 mill. kr for årene 2022–2027, i statsbudsjettet for 2023 er det bevilget 389,6 mill. kroner til dette formålet.
– Fylkeskommunene vil prioritere dette så høyt som mulig innenfor egne budsjetter, men trenger statlig medfinansiering for å kunne ta igjen etterslepet, sier Askeland.
En kraftig opptrapping av den statlige medfinansieringen for vedlikehold av fylkesvegnettet er nødvendig for å kunne stanse og redusere veksten i vedlikeholdsetterslepet.
Vestlandsrådet ber derfor regjeringen og Stortinget om å øke det øremerka tilskuddet til vedlikehold av fylkesveiene i statsbudsjettet for 2024, i tråd med det som ble varslet i Nasjonal transportplan for 2022–2033.

Regjeringens næringspolitikk viser et urovekkende paradoks