Verre klima – mer stein

  • Bygg

Dette er ett av tiltakene som foreslås i dokumentet med strakstiltak som etatsprosjektet "Klima og Transport" i Statens vegvesen la frem i fjor.

Noen typiske trekk ved klimaendringene som vil påvirke vei og veitrafikk er at nedbøren vil øke for hele landet, mest om høsten og vinteren for innlandsområdene, og at antall døgn med sterk nedbør vil opptil dobles.

Ifølge dokumentet vil økningen vil være størst på Østlandet og indre strøk av Nord-Norge. Den økte nedbøren på Østlandet er den klimaendringsfaktoren som har klart størst negativ virkning på veinettet.

Også hyppigheten av ekstremvær mht. nedbør og vind vil øke og få størst konsekvenser i de indre strøk. Flom og skred som følge av ekstremvær og eventuelt issprengning vil øke for hele landet, og øke mest i områder hvor dette i dag ikke er så vanlig, det vil si i indre strøk og i fjellet.



Bedre veikonstruksjoner

Det forventes at flom vil inntreffe hyppigere i årene framover som følge av høyere temperatur og mer nedbør. Alle områder vil merke dette. Østlandet med sine store elver vil være mer utsatt for flom ved sammenfall av kraftig snøsmelting i fjellet og store nedbørsmengder. For veinettet vil dette stille store krav til et godt dreneringssystem og at veikonstruksjonene er riktig dimensjonert.

Store deler av dagens riks- og fylkesveinett har til dels mangelfullt og dårlig bygd dreneringssystem. Bærelaget i veikroppen har mange steder for lite mektighet og består av for mye finstoff til at veien kan tåle ønsket aksellast hvis grunnvannet står høyt.

Dette forholdet kan føre til bevegelser i veifundamentet slik at asfalten sprekker opp, eller mer alvorlig, at deler fundamentet vaskes ut og det dannes hull og søkk i veien. Mange steder er også vedlikeholdet langt fra optimalt pga. etterslepet. Flom vil derfor kunne føre til hyppigere stenging av veier, noe som har betydning for varetransport og framkommelighet for øvrig.



Ny oppbygging av eksisterende veier

Brufundamenter vil påvirkes ved at de oftere utsettes for høyere vannstand og sterkere strømmer, større ytre påkjenninger enn hva de er dimensjonert for. Utvasking av masser i og langs veikonstruksjonene vil øke behovet for reinvesteringer og helt ny oppbygging av en del eksisterende veier, eventuelt omlegging av veitraseer. Det innebærer også et økt ressursbehov for stabilisering og sikring av skråninger langs veier. Med mer vann i veikonstruksjonen vil veien være mer utsatt for telehiv og dermed redusert bæreevne.

Flere og sterkere kastvinder vil påvirke utsatte objekter som skilt, trær, lysmaster langs veinettet. Mer snødriv pga. mer nedbør kan gi endrete forutsetninger for hvordan vintertjenesten skal drives i høyfjellet. Det kan innebære økt innsats for å holde høyfjellsovergangene åpne mellom øst og vest, samt i Nord-Norge. Langs kysten vil gjennomsnittlig bølgehøyde muligens øke. For utsatte ferjekaianlegg og kystbrufundamenter vil utvaskingsproblemer og undergraving kunne medføre ustabile konstruksjoner, heter det i dokumentet fra prosjektet "Klima og Transport"