MARITIM

Verftet hevder de tidligere ansatte skipsingeniørene har kopiert båten deres

Krever inntil 24,8 mill i erstatning fra skipsingeniører.

Nederst Umoe Firmus, en båt som bruker Wavecraft-konseptet til Umoe. Over er Ternen-designet til Esna.
Nederst Umoe Firmus, en båt som bruker Wavecraft-konseptet til Umoe. Over er Ternen-designet til Esna. Foto: Ina Steen Andersen/Esna
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
13. feb. 2019 - 15:55

Om snaue to uker må to skipsingeniører og gründerbedriften deres forsvare seg mot alvorlige påstander fra verftet Umoe Mandal i Kristiansand tingrett.

Den gamle arbeidsgiveren påstår at de to tidligere ansatte har tatt med seg verftets forretningshemmeligheter over i deres nye selskap, melder Fædrelandsvennen (krever innlogging).

Verftet hevder videre at gründerne Nere Skomedal og Trygve Espeland ulovlig har kopiert Umoes Wavecraft, et konsept for servicefartøy for offshore vindparker.

Verftet krever nå inntil 24,8 millioner kroner i erstatning fra skipsingeniørene personlig, samt selskapet deres Esna.

I tillegg krever Umoe at Esna og gründerne får forbud mot å markedsføre og selge båten Ternen.

Krangler om havvind-fartøy

Stridens kjerne er et konseptdesign for en ny båt under navnet Ternen, som Kristiansand-selskapet Esna lanserte høsten 2015.

Kort tid i forveien, sommeren 2015, hadde begge gründerne bak selskapet forlatt jobbene sine i Umoe Mandal.

Ternen er tenkt som en såkalt SES-katamaran (Surface effect ship), altså et fartøy med katamaranskrog med en lukket luftpute mellom. Båten er tenkt brukt som servicefartøy for offshore vindkraftverk.

Luftputedesignet skal dempe bølgebevegelser og fartøyet skal kunne frakte personell selv med to meter signifikant bølgehøyde, har Plastforum tidligere skrevet om konseptet.

Umoe Mandal har også lenge satset på servicefartøyer til havvind. Teknisk Ukeblad har flere ganger omtalt Umoes Wavecraft-konsept som bruker en stor luftpute til å stabilisere båten. Det som gir den høyere toppfart og gjør at den kan operere i høyere sjø enn mange av båtene som i dag benyttes for havvind. 

Blant fartøyene som bruker Wavecraft-konseptet er Umoe Ventus og Umoe Firmus. Da Ternen-designet ble lansert i 2015, var kun Umoe Ventus bygget.

Teknisk Ukeblad var blant annet med på Umoe Firmus ut til Equinors Hyvind-vindmølle utenfor Karmøy for et par år siden.

– Brukt forretningshemmeligheter

Sentralt i Umoes konsept er et reguleringssystem, som kalles «Boarding Control System». Ifølge Umoe reduserer systemet de vertikale bevegelsene med 50-70 prosent. Systemet gjør det mulig for personell å entre havvindmøller i opptil 2,5 meter signifikant bølgehøyde, ifølge Umoe.

Nå hevder Umoe at dette systemet utgjør forretningshemmeligheter og at gründerne ulovlig har brukt kunnskapen om dette systemet når de har utviklet sitt eget fartøy. 

Umoes advokat argumenterer også med at skipsingeniørene var sentrale i arbeidet med å løse utfordringer med blant annet retningsstabilitet som ble oppdaget da WaveCraft-konseptet ble testet, og at denne kunnskapen senere ble rettsstridig utnyttet.

«WaveCraft er et unikt fartøy og den første i sitt slag. Ingen andre har gjort det UMOE har gjort», skriver verftets advokat til retten og mener summen av viten om fartøyet utgjør forretningshemmeligheter.

Advokaten argumenterer videre for at disse forretningshemmelighetene er ulovlig utnyttet. Han peker på at Esna og gründerne «på få uker høsten 2015 gikk fra ingenting til å presentere produktet Ternen med tilhørende spesifikasjoner».

«TERNEN er den andre båten i verden med de egenskaper som oppgis. Den første, og eneste før dette, er UMOEs WaveCraft», argumenterer advokaten i sluttinnlegget.

Umoe Mandal ønsker ikke å kommentere saken, opplyser deres prosessfullmektig advokat Anders Ervin Solberg i Onsagers.

Gründerne og Esna er også anklaget for å ha brutt et knippe andre bestemmelser i markedsføringsloven, blant annet bestemmelsene om god forretningsskikk, villedende forretningsmetoder og forbud mot produktetterlikning. De hevder også at den ene gründeren har brutt taushetsavtalen han signerte da han begynte i Umoe.

Opplever å bli forsøkt hindret

De saksøkte gründerne mener de ikke har gjort noe galt, og har lagt ned påstand om at de må frifinnes i saken.

– Vi opplever dette søksmålet som et forsøk fra Umoe Mandal på å hindre oss i å bruke vår kompetanse fra både utdanning og erfaring fra utøvelsen av vårt yrke som skipsingeniører, forteller medgründer og skipsdesigner Trygve Espeland til Teknisk Ukeblad.

– Jeg har blant annet spesialisert meg på design av SES (Surface effect ship, red anm) i min utdanning fra NTNU i Trondheim, både i fagvalg og masteroppgave, fortsetter han.

De argumenterer overfor retten med at ingen bedrift har enerett til allmenn viten av teknisk art.

«Markedsføringsloven setter heller ingen begrensninger for tidligere ansattes rett til å gjøre bruk av sin generelle tekniske innsikt, faglige erfaring og dyktighet (subjektive ferdigheter)», skriver advokaten deres, Kjell Torkelsen i sluttinnlegget som nylig ble sendt retten.

De mener at kunnskapen som er brukt til å designe Ternen ikke utgjør Umoes forretningshemmeligheter. De peker blant annet på at Umoe Ventus ble vist frem offentlig før Ternen-designet ble lansert.

Gründerne argumenterer også overfor retten med at de ikke har begått noen ulovlig produktetterlikning.

«Ternendesignet er helt ut egenutviklet fra bunnen av og består av en hel rekke større og mindre forskjeller sammenlignet med Umoes WaveCraft, slik den forelå i utviklingen høsten 2015», skriver advokaten deres til retten.

Advokaten er også uenig i at gründerne eller selskapet deres skal ha gjort noe illojalt mot Umoe.

«Det er ikke kopiert tegninger etc eller opptrådt irregulært på noen måte ved avslutningen av arbeidsforholdet», skriver advokaten deres til retten.

Gründerne peker også på at Umoe Mandal deltok på presentasjonen av Ternen høsten 2015, men at det tok over halvannet år før verftet etter dette foretok seg noe rettslig overfor Esna.

Har ikke hatt inntjening

Espeland forteller at de også stiller seg helt uforstående til erstatningsbeløpet.

– Vi har ikke hatt inntjening på konseptdesignet Ternen og krevd erstatningsbeløp er mange ganger årsomsetningen til bedriften, forteller Espeland.

Overfor retten argumenterer de for at Ternen-designet aldri er blitt solgt, og at det derfor ikke kan kreves vederlag basert på lisensavgift.

 Saken starter i Kristiansand tingrett 25. februar.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.