For noen år tilbake hadde vi fem arbeidstakere per trygdemottaker. Snart har vi bare to. For å møte denne kolossale utfordringen, må det nye arbeidslivet organiseres mer fleksibelt enn i dag. Stikkord er økt mobilitet, andre tilknytningsformer enn fast ansettelse og normalarbeidstid, arbeidsinnvandring og bedre samordning av apparatet rettet mot arbeidsledige, arbeidsuføre, folk på attføring og tidlig pensjon.
- En mer fleksibel forvaltning av arbeidsstyrken er en forutsetning for å bevare den norske velferdsstaten. Myndighetene må myke opp reglene. Vi trenger ordninger som gjør det attraktivt og lønnsomt for den enkelte å jobbe fremfor å motta trygd. Det må bli mer lønnsomt for bedriftene å velge utradisjonelt, og det må bli mer lønnsomt for private aktører å flytte folk fra trygd til arbeid gjennom for eksempel opptrening. Private kan være like gode arbeidsgivere for trygdede som det offentlige, fremholdt Ørving.
