BYGG

Verdens beste på skinner

PUNKTLIG: Hikari Shinkansen venter på neste avgang. Du kan stille klokken etter disse togene.
PUNKTLIG: Hikari Shinkansen venter på neste avgang. Du kan stille klokken etter disse togene. Bilde: Hilde Haugen Kallevig
Hilde Haugen Kallevig
13. apr. 2010 - 10:40
Vis mer

TOKYO: Hvis du noen gang kommer for sent til et møte i Tokyo, så ikke skyld på et forsinket tog. I det sjeldne unntakstilfellet hvor tog eller bane ikke er i rute, deles det ut kuponger på stasjonen som du kan gi som bevis til arbeidsgiver for å forklare forsinkelsen. Her går det meste på skinner og en forsinkelse på fem minutter blir omtalt i mediene.

Allerede i 1964 hadde Japan lyntog og landet dekkes i dag av totalt 37000 km med toglinjer, hvorav 2500 km er for hurtigtog. Mange års utbygging og investering i tog og bane har gitt resultater. Japan har i dag verdens mest effektive og sikre nettverk på skinner.

BORTSKJEMT: Takano Koji (t.v.) og Uchida Hideji jobber for en av Japans store togoperatører JR Øst og synes japanere er bortskjemt når det gjelder punktlighet. FOTO: Hilde Haugen Kallevig

Norge kan lære mye

Hver dag frakter japanske tog og baner rundt 77 millioner passasjerer. Mer enn 10 prosent av disse beveger seg gjennom Tokyos undergrunn alene hvor tog ruller hvert annet minutt i rushtiden. Legg til en gjennomsnittlig forsinkelse på mindre enn ett minutt og du bør kunne imponere de fleste samferdselsministre verden over.

Det bor riktignok 30 ganger flere mennesker i Japan enn i Norge på omtrent det samme landområdet. Befolkningstettheten er vesentlig når man tenker på grunnlaget og behovet for jernbanedrift og en kan kanskje ikke forvente en jernbanedrift hos oss på linje med Japan når det gjelder frekvens og utbygging av nettet. Men Norge og Japan har mye felles når det gjelder topografi, kulde og snø. Derfor kan man lære mye om effektiv samferdsel på skinner.



Førsteprioritet

– Punktlighet og sikkerhet er to karakteristiske trekk ved japanske jernbaner. Vi er stolte av kunne vise til en nedgang i jernbaneulykker på rundt 70 prosent de siste 20 årene, forteller Hideji Ushida hos JR Øst, en av Japans store private togoperatører.

– Punktlighet og sikkerhet er to karakteristiske trekk ved japanske jernbaner. Vi er stolte av kunne vise til en nedgang i jernbaneulykker på rundt 70 prosent de siste 20 årene, forteller Hideji Ushida hos JR Øst, en av Japans store private togoperatører. JAPANS NYE LYNTOG: Shinkansen series E5 prototype er Japans nye lyntog fra JR Øst. Det vil kunne kjøre i godt over 300 km/t om noen år. FOTO: JR East.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Investering i samferdsel har lagt grunnlaget for dagens system. Jernbanen har lenge hatt førsteplass i samferdselsbildet. Da industrinasjonen Japan tok form i etterkrigsårene, ble store summer investert i utbyggingen av et godt fungerende samferdselsnettverk. Investeringer og fokus på driftssikkerhet har lagt grunnlaget for stabil drift over tid, ifølge JR Øst, en av Japans store togoperatører som er ansvarlig for all trafikk i det østlige Japan, landsdelen med mest snø og vær.



Satsing på lyntog

Lyntog, eller Shinkansen som det kalles her, spiller en viktig rolle i denne utviklingen. Shinkansen frakter nesten en tredjedel av landets togpassasjerer, men representerer en viktig utvikling av den japanske jernbane med sin hurtighet og sikkerhet. Ideen til Shinkansen ble født på 1940-tallet og nettverket ble bygd ut av staten i etterkrigstiden. Japan var det første land i verden som bygget en helt ny bane med linjeføring for lyntog.

Det er ingen planoverganger over disse linjene noe som reduserer muligheten for ulykker kraftig. Ettersom lyntoget har sitt eget nett blir de heller ikke forsinket av godstog eller lokaltrafikk. I løpet av mer enn 40 års drift har Shinkansen ennå ikke forårsaket noen dødsulykker.

– Et eget spornett for lyntog er essensielt for både sikkerhet og punktlighet, forklarer Ushida. Tanken om å isolere togbanen mest mulig blir nå også overført til vanlig tog- og banedrift. Nettverket er laget for å unngå front til frontkollisjoner.

Rapid Hakata Tokyo Bullet Tokaido 500 Nozomi Shinkansen  Copyright: ©JNTO
EGET NETT: Ettersom lyntogene har sitt eget nett blir de ikke forsinket av godstrafikk eller lokaltrafikk. FOTO: Akira Okada / JNTO



Opp til 581 km i timen

I dag kjører de fleste japanske lyntog med en fart på rundt 275 km/t, men teknologien utvikler seg raskt og JR Øst planlegger å ha tog i drift om et par år som kan kjøre med en hastighet på 320 km/t.

I dag kjører de fleste japanske lyntog med en fart på rundt 275 km/t, men teknologien utvikler seg raskt og JR Øst planlegger å ha tog i drift om et par år som kan kjøre med en hastighet på 320 km/t. PAPIR: Japanske passasjerer kjøper fremdeles papirbilletter, men elektroniske dominerer.

– Fart er ikke problemet. Det er lett å lage tog som kjører raskere. Det er bare å lage en sterkere motor og bedre bremser. Det som er utfordringen i Japan i dag er å skape en sikker og behagelig reise for våre passasjerer, sier Ushida.

I mars 2011 vil JR Østs nye tog, E5-serien, settes i drift og i 2013 vil disse togene kjøre i godt over 300 km/t. Dette vil bety at passasjerer vil kunne reise fra Tokyo til Shin-Aomori, en strekning på 675 km, på 3 timer og 10 minutter. Maglevtog er også under utvikling og et av testtogene har oppnådd en fart på 581 km/t. Men hastighet fører også problemer med seg.

Når lyntog kjører gjennom en tunnel, skapes det sjokkbølger som igjen lager mye bråk. E5-serien er derfor designet for å møte disse utfordringene. Toget har en lang og flat snute som reduserer trykket som skapes når toget kjører fort. Men det er mer enn fart som setter Japan på jernbanekartet.



Automatikk gir driftssikkerhet

Til tross for at det er billig med bil i Japan vinner jernbanen ofte i konkurransen med bil og fly som foretrukket transportåre. Pålitelighet spiller en stor rolle. Ifølge Yasuki Kurasawa, direktør ved Japan Overseas Rolling Stock Association, ligger forklaringen til et punktlig system i bruken av teknologi og japansk hang til presisjon.

– Hele det japanske tognettverket drives for å unngå forsinkelser og ulykker. Som passasjer forventer jeg at toget mitt er presist og det er sekundene vi teller, forklarer Kurasawa som reiser verden rundt for å representere japansk togindustri.

Det er lett for reisende å finne både korteste reiserute og forventet reisetid gjennom søkemotorer online. Det er også et utall av mobilapplikasjoner som ved bruken av GPS vil finne din nærmeste stasjon og neste avgang. For at slike systemer skal ha en nytteverdi er de avhengig av et pålitelig nettverk.

TOKYOS HOVEDFARTSÅRE: Tokyo Station er en av hovedfartsårene ut og inn av byen. Japanske tog frakter rundt 77 millioner passasjerer om dagen.

Kollisjonssikre

Kurasawa gir utbedringen av et automatisk signalsystem mye av rosen for et velfungerende togsystem uten store forsinkelser. Shinkansen bruker Automatic Train Control (ATC) på alle sine tog, som er et dataoperert signalsystem om bord i toget. I nye tog installeres nå Automatic Train Operation (ATO) som vil redusere menneskeskapte ulykker ytterligere.

– For å unngå ulykker regner datamaskinen ut hvor fort toget skal kjøre i forhold til toget som kjører foran eller bak og vil regulere hastigheten deretter. ATC er en barriere mot sammenstøt mellom tog som inntrer dersom et tog ikke følger bremsekurven inn mot et signal som viser stopp. Dersom toget passerer et rødt lys vil ATC-systemet alltid utløse nødbrems, forklarer Kurasawa.



Sans for presisjon

Men det er ikke bare teknologi som automatiserer driften. En annen viktig forklaring på Japans godt fungerende transportsystem kan finnes i den japanske kultur og holdninger. Japanere misliker usikkerhet og utvikler manualer og rutiner for sikkerhet som nok langt overgår det man finner i Norge. Rutiner vedlikeholdes og terpes over tid.

– Når man kjører tog i Japan, ser man eksempler på dette hele tiden. Man ser at togførerens bevegelser og holdning til arbeidet er svært strukturert og standardisert. Om man legger til effektiv bruk av teknologi og utpreget sans for presisjon, tror jeg at man langt på vei har forklart påliteligheten og sikkerheten til japansk jernbane, forteller Sven Haakon Kristensen ved Innovasjon Norges Japan-kontor.

– Hos oss følger rengjøringspersonalet rigide rutiner som må utføres innen en bestemt tid. Det øves mye på gjennomføringen av alle slike rutiner for å unngå forsinkelser. Vi legger stor vekt på våre ansattes effektivitet og dette er nok lettere å få til i et land som Japan hvor pertentlighet og nøyaktighet er høyt ansette egenskaper, forklarer Ushida ved JR Øst.

NOIZOMI SHINKANSEN: Lyntog i klassisk japansk landskap. FOTO: JNTO

Vær og vind

Japan er som Norge et langstrakt land, med fire årstider og mye ekstremt vær. Dette skaper store utfordringer for velfungerende samferdsel. Sommer er regntid og da blir grunnen myk som reduserer hastigheten. For å unngå dette legges det forsterkere i bakken.

Japan har også mye sterk vind og bruker derfor vindskjermer langs linjene for å unngå ulykker og forsinkelser. Store deler av Japan opplever enorme menger snøfall i vintermånedene. I de snørike delene av landet legges det varmeelementer som smelter snø der linjen deler seg og mange steder sprøytes varmt vann gjennom et sprinkelsystem for å holde snøen unna. Det er enighet om at systematiske tiltak og kartlegging for å minimere ulykker og forsinkelser som følge av vær og vind virker.

– Hvis en ser på statistikken over forsinkelser grunnet snø, er det alltid de snøfattige delen av Japan som ligger dårligst an. De togoperatørene som er i de mest snøutsatte delene av landet er forberedt og det er sjelden forsinkelser her i motsetning til de områdene som ser kun ett snøfall i året, forklarer Kurasawa.



Jevn flyt gir trygghet

Japan har klart å skape gode systemer for å sikre god passasjerflyt som igjen er viktig for driftssikkerheten. Japan var det første land i verden som i 2001 introduserte et avansert elektronisk billettsystem.

Japan har klart å skape gode systemer for å sikre god passasjerflyt som igjen er viktig for driftssikkerheten. Japan var det første land i verden som i 2001 introduserte et avansert elektronisk billettsystem. MOBILAPP: Mange mobilapplikasjoner bruker GPS for å finne nærmeste tog og neste avgang. FOTO: Hilde Haugen Kallevig

I Tokyo er det hovedsakelig Suica og Passmo som brukes, men i andre deler av Japan er lignende systemer innført. Det geniale er at de elektroniske billettene kan brukes på tvers av buss, bane og tog. Systemene er laget for å hindre sniking og er med på å sikre et godt inntjeningsgrunnlag for jernbaneselskapene. Passasjeren kan ha kortet i lommeboken og skanner den raskt over en sensor, som gjør det enkelt og raskt å komme seg inn på togstasjonen.

– Vi har tilbudt våre passasjerer et sømløst elektronisk billettsystem i ni år. Siden 2001 har 28 millioner Suica-kort blitt utstedt, forteller Koji Takano hos JR Øst.

Passasjerene kan nå bruke mobiltelefonen som et Suica-kort og skanner den over billettleseren. Suica, enten i kort eller telefonform, er egentlig en elektronisk lommebok som kan brukes i kiosker, kaffebarer, parkeringsautomater, brusautomater og til småkjøp. Bruksområdene utvides daglig og dette representerer ett nytt inntektsgrunnlag for togoperatørene ettersom de tar en liten avgift per transaksjon når kortet brukes som betalingsmiddel.



Alle følger bestemte regler

Passasjerenes holdninger og oppførsel bidrar også til fri flyt gjennom systemet. Passasjerene beveger seg lett gjennom systemet. Mange uskrevne regler følges. Alle passasjerer som vil stå i rulletrappen, holder seg til venstre og de som vil fort frem holder seg til høyre.

Det er ingen søppelkasser på Tokyos undergrunnsbaner, men ingen kaster søppel på bakken av den grunn. Ikke så fristende å være den første som kaster fra seg matpapiret når plattformen er skinnende ren. Det er også uakseptabelt å snakke i telefon mens du er på reise og veldig få drar fram matpakken på trikken.

Overalt oppmuntres det til god oppførsel gjennom forskjellige vær varsom-plakater.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.