Venter i spenning på neste trekk: Vil Russland kutte gasseksporten til Europa?

Det vil være å skyte seg selv i foten. Men kanskje er andre mål viktigere for Putin, sier NUPI-forsker.

Venter i spenning på neste trekk: Vil Russland kutte gasseksporten til Europa?
– Vi må regne med at Russland innfører motsanksjoner denne gangen også. Det store spørsmålet er om russisk gass vil være en del av dette, sier Jakub M. Godzimirski, som arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI. Foto: Nord Stream / NUPI

Tirsdag ble det kjent at Tyskland stanset godkjenningen av det omstridte gassrøret Nord Stream 2. Det er én av en rekke sanksjoner etter at Russland anerkjente to utbryterrepublikker i Øst-Ukraina.

– Vi må regne med at Russland innfører motsanksjoner denne gangen også. Det store spørsmålet er om russisk gass vil være en del av dette, sier Jakub M. Godzimirski, som arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), med særlig vekt på energiressursers rolle i russisk strategi.

Russland er den største gassleverandøren til Europa, og europeiske gasslagre er allerede slunkne. Det har ført til rekordhøye gasspriser i vinter. 

Har investert mye i gassrør til Europa

Godzimirski viser til at Russland under konflikten i 2014 svarte med å forby import av matvarer fra land som sto bak sanksjonene, deriblant norsk fisk. 

Europa og russisk gass

I 2021 importerte Europa 155 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass fra Russland. En fjerdedel av dette sendes i rør gjennom Ukraina. Det er en kraftig nedgang fra tidligere år.

Totalt kommer 7,5 prosent av all gass inn til EU nå gjennom Ukraina. 

Russland har i høst og vinter blitt beskyldt for å holde tilbake gass for å presse fram en åpning av gassrøret Nord Stream 2 til  Tyskland.

Tirsdag stanset Tyskland godkjenningsprosessen som en sanksjon av Russlands opptreden i Ukraina. 

Langtidsprisene på gass gikk opp 10 prosent da nyheten ble kjent.

Den opprinnelige forventningen var at det skulle sendes 10 milliarder Sm3 russisk gass gjennom NS2 i år, og 40 milliarder Sm3 neste år. Det ville tilsvare rundt 7 prosent av Europas gassforsyning. 

Han påpeker samtidig at Russland har mye å tape på å kutte gassforsyningen til Europa ytterligere. En tredel av den russiske gassen går til eksport, og Russland har investert mye penger i gassrør til Europa.

Hvis eksporten skulle stoppe, vil lagrene i Russland fort fylles opp. Da vil de måtte velge mellom kutt i produksjonen eller rett og slett å brenne av gassen. 

– Vil være å skyte seg selv i foten

I 2014 ble det dessuten opprettet en avtale om at gassforsyninger fortsatt skulle sendes til Europa, både gjennom Ukraina og andre kanaler. Russland har vært påpasselig med å oppfylle forpliktelser i kontraktene.

– De vet at når tilliten først er brutt, er det vanskelig å komme tilbake til forhandlingsbordet, sier Godzimirski.  

Han har derfor vanskelig for å se for seg at Russland skulle innføre en slags gass-embargo mot Europa. 

– Å innføre motsanksjoner ved å kutte gassleveransene, vil være å skyte seg selv i foten, poengterer Godzimirski. 

Bruker energiressursene som politisk virkemiddel

Samtidig understreker han at det i dagens situasjon ikke er økonomiske tap eller gevinster som er viktigst for den russiske presidenten. 

– Det som betyr mest for Putin nå, er hvorvidt han får gjennomslag for sine krav. Det kan hende han er villig til å ta den kostnaden. 

Det kan hende han er villig til å ta den kostnaden

Nupi-forsker Jakub Godzimirski om Vladimir Putin

Forskeren er også tydelig på at Russland vet å bruke de ressursene de har som pressmiddel. 

– Da Russland publiserte sin første energistrategi i 2003, var noe av det første som sto, at energiressursene deres er et viktig politisk virkemiddel som styrker Russlands posisjon i verden. Og det er et virkemiddel de også har brukt.

Rystad: Full konflikt kan gi eksportstans

Sindre Knutsson, som følger gassmarkedene for Rystad Energy, sier at en militær konflikt kan gi alvorlige konsekvenser for gassforsyningen til Europa. Enten fordi Russland velger å stanse eksporten, eller fordi eksporten via Ukraina må stanses av sikkerhetshensyn.

– Det er realistisk å forvente at gassvolumene som går gjennom Ukraina blir stoppet dersom det skjer en eskalering av konflikten, skriver selskapet i en melding til markedet onsdag ettermiddag.

Helt siden oktober har det vært lav utnyttelsesgrad på rørledningene gjennom Ukraina. Gassimporten her var 50 prosent lavere i januar i år enn i januar året før. Rystad Energy forventer at den forblir «forsvinnende liten» resten av året.

Så hvorfor er det så viktig for Russland ikke å sende gass gjennom Ukraina?

– Russland vil kontrollere mer av verdikjeden selv. Gassrørledningene gjennom Ukraina er dessuten gamle, dyrere å drifte og har høyere tariffer enn Nord Stream 1. Sistnevnte er et nyere rør som Russland dessuten eier halvparten av, forklarer Knutsson.

EU sier de klarer seg uten russisk gass

Både EU-kommisjonen og Tyskland har hevdet at de kan få tak i energien de trenger selv om Russland skulle kutte gasseksporten. Knutsson er mer tvilende:

Det er ikke nok LNG til å erstatte all gassimport fra Russland

Sindre Knutsson, Rystad Energy

– Da er spørsmålet om de mener bare gassen som kommer via Ukraina eller hele volumet fra Russland. Hvis de mener Ukraina, skal man greie å erstatte det med LNG. Men det er ikke nok LNG til å erstatte all gassimport fra Russland. 

Det er allerede rekordhøy import av LNG (Liquefied Natural Gas – flytende naturgass) til Europa, særlig fra USA, Qatar, Algerie og Australia. Norges eneste storskala LNG-anlegg, som ligger på Melkøya utenfor Hammerfest, er fortsatt stengt etter en brann i 2020.

Norge produserer maksimalt

Både Norge og Storbritannia har allerede økt sin gassproduksjon til det maksimale. Equinor trappet i høst ned oljeproduksjonen på Gina Krog for å kunne eksportere mer gass. Gassimporten til Europa fra Afrika har derimot falt, fordi en importavtale fra Algerie til Spania løp ut i november. 

Det har lenge vært ventet at Russland ville begynne å sende mer gass til Europa så snart Nord Stream 2 ble åpnet, og at gass- og strømprisene da ville gå ned mot et mer normalt nivå. Nå er det langt mindre sannsynlig at prisene går ned, og Rystad Energy spår at dagens priser på både gass og strøm vil vare minimum til mai 2023. 

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har gitt Russland skylden for den stramme markedssituasjonen og beskyldt landet for «kynisk manipulasjon av energimarkeder». 

Les også