Han startet soleventyret som endte med Rec. Nå er alle norske fabrikker stengt, men Alf Bjørseth advarer mot å si snipp,snapp, snute til solindustrien.
I jaget etter å utnytte energipotensialet fra solen, har wafer- og solcelleprodusenter verden rundt kjempet så hardt at store deler av industrien nå ligger mørbanket og svimeslått tilbake.
I Norge har Rec blitt slåsskampens største taper. De finansielle musklene har sakte, men sikkert svunnet hen og tvunget selskapet til å stenge alle fabrikkene fra Narvik i nord til Porsgrunn i sør. Over 1000 ansatte har mistet jobbene sine.
På hovedkontoret til Scatec på Solli plass i Oslo sitter mannen som i sin tid startet det hele.
I 1994 åpnet han Recs forløper Scanwafer i Glomfjord. Målet var å starte en liten og lønnsom bedrift. Han bommet på én ting: Størrelsen. Scanwafer vokste som en maur på steroider og ble i 2004 fusjonert med Rec.
Den 6. november 2007 var Rec verdt 150 milliarder kroner på Oslo Børs. Aksjeprisen var 291 kroner.
Kjøper man en Rec-aksje i dag, koster den litt over to kroner.
Les også: Bjørseth frykter norsk industridød
Vondt å oppleve
– Hvordan har det vært å følge den systematiske nedleggelsen av ett av hjertebarna dine, Rec?
– Det er vondt å se. Jeg startet det hele og ansatte mange av nøkkelpersonene, spesielt i Glomfjord og Narvik. De mistet jobbene sine. Det er synd at eierne ikke har lyktes med å få driften til å fortsette. Men det er godt kjent at det er vanskelig i markedet akkurat nå.
– Det som har gjort det spesielt vanskelig er det kraftige prisfallet på wafere. Kommer noe slikt til å skje igjen?
– Prisene har sunket 75 prosent de siste fire årene, men er i ferd med å flate ut litt nå. Jeg tror ikke det samme skjer igjen. Industrien vil fortsette å redusere kostnader slik at de tilpasser seg prisene. Jeg tror prisene holder seg lave, men vi vil komme i en situasjon der industrien kommer til å tjene penger igjen.
– For 20 år siden startet du Scatec, en inkubator som har gitt liv til en rekke selskaper innenfor blant annet solenergi og vindkraft. Hvordan ser Scatec-fremtiden ut?
– Scatec har sett på andre energityper enn Rec, og er på en måte skjermet fra den ekstreme konkurransen som har kommet fra Kina. Vi har for eksempel Norsun i Årdal som jobber med monokrystallinske wafere. Norsun betjener en markedsnisje der de ikke møter den samme konkurransen som Rec hadde. Her produseres det for fullt, og alt som produseres blir solgt.
Les også: Ærespris til Alf Bjørseth
Solparker
– Det andre vi driver med er installasjon av solparker. Den forretningen går stadig bedre ettersom modulprisene går ned. I tillegg har grid parity (at solenergien fra eget anlegg koster det samme som strømmen fra nettet, journ. anm) kommet raskere enn alle trodde. Vi jobber i markeder der det blir billigere med sol som energikilde. Vi har blant annet et solparkprosjekt i Hawaii og flere i Sør-Afrika. Generelt sett satser vi veldig tungt på dette og ser at det går an å tjene penger på solindustri.
– I februar 2008 sa du til Teknisk Ukeblad at solenergi ville bli lønnsomt om fem år med de årlige kostnadsreduksjonene man så da. Hvordan syns du du traff med denne spådommen?
– Jeg er overrasket over at jeg traff så bra. Det gikk litt raskere enn fem år. Retningen har vært klar hele veien, men det var ikke lett å forutse hvor fort det skulle gå.
– Hvis du kikker inn i krystallkulen nok en gang, hvordan vil solindustrien se ut i 2020?
– I 2020 er solenergi noe av det desidert billigste innenfor energigenerering. Solenergi har en stor ulempe, og det er at den ikke genereres når solen ikke skinner. Lagring eller andre kilder blir viktig å se på. Men at man finner løsninger, det er jeg helt sikker på.
– Hva slags løsninger?
– Det vil blant komme nye former for batterier, store batterier som er annerledes enn de vi har i dag. Men vi har allerede kommet langt: Rett før pinse forsynte den tyske solindustrien halvparten av strømforbruket i landet. Tyskland gjorde i sin tid en stor subsidiesatsing slik at sol ble en viktig energikilde. Det fungerte, så vi har mye å takke Tyskland for.
Les også: Tror på ny solindustri i Glomfjord
Havlederindustri
– I bunn og grunn er prinsippet med solenergi veldig likt fra da vi startet i Glomfjord. Det er raffinert og forbedret, men det har ikke blitt gjort noen kvantesprang. I Scatec jobber vi derfor ganske intenst med å se på neste generasjon solenergi. Vi tror mye ligger til rette for å gjøre solenergi enda mer fleksibelt de neste tre-fire årene.
– Hva tenker du på da?
– Jeg vil ikke være så veldig konkret, men hypotesen vår er at det finnes teknologi i halvlederindustrien som kan yte veldig store bidrag til solenergi. Vi tror vi kan realisere dette i løpet av en fireårsperiode.
– Du har vært involvert i solindustrien i nesten 20 år. Hvordan har det vært?
– Det har vært et fantastisk eventyr å være med på. Da vi startet Scanwafer i Glomfjord, sto solenergi for 70 MW av verdensmarkedet. I fjor var det 27 000 MW. Ingen annen industri har vokst på samme måte.
– Hva gjorde at du hadde troen på det?
– Litt intuisjon, kanskje. Samtidig var jeg forskningsdirektør i Elkem og kjente derfor til teknologien. Det fantes studier som indikerte at solenergi ville vokse. Jeg visste også at silisium (brukes til fremstilling av wafere, journ. anm) er det grunnstoffet som forekommer mest i jordskorpen etter oksygen. Jeg var derfor sikker på at det ville bli et spennende område, noe det fortsatt er. Det er nå det virkelig begynner å bli en industri og en energiform som kan konkurrere med andre energikilder.
Les også: REC-gründer tror på vind
Solenergi på biler
– I dag har man fly som Solar Impulse som skal fly verden rundt på solkraft. Er veien framover for solenergi å satse på spektakulære prosjekter som dette?
– Vi kommer sikkert til å se mer slike ting. Men dette er som du sier, litt spektakulære ting som er morsomme å se på og som gleder teknologifreaker.
– Det betyr vel at det gleder deg?
– Ja visst! Det har for eksempel også kommet soleenergitak på biler som gir strøm til klimaanlegget. Det kommer stadig vekk morsomme ting. Jeg har selv en solcellelader til mobiltelefonen og et lite soldrevet lys på nøkkelknippet som jeg kan bruke i mørket til å se hvor nøkkelhullet er. Det viktigste med solenergi er likevel at det blir en stadig viktigere energikilde for en verden som trenger mer kraft. Se på Japan. Der er det nå energimangel på grunn av stengningen av atomkraftverkene. De må finne andre måte å skaffe energi på. Solenergi er kanskje det raskeste man kan få til. Det er bra solinnstråling i Japan og man kan sette opp anlegg som kan produsere noen hundre MW ganske fort.
– Er dette noe Scatec følger med på?
– Vi er involvert allerede.
– Du har vært med på å starte en rekke nye teknologiselskaper. Hvordan kommer du på ideene dine?
– Mye er basert på at jeg er interessert i teknologi. Vi er også regelmessig i kontakt med gode universiteter og høyskoler, blant annet noen av de beste universitetene i USA for å se hva som rører seg innenfor forskningen. Vi ser etter makrotrender og etter det som vil vokse raskt over en lengre periode. Vi ser også på markedet og om det har en mulighet, akkurat slik vi gjorde med solindustrien. Nå ser vi for eksempel på titankomponenter. Vi så at det var dyrt å lage og forsket derfor på hvordan vi kunne gjøre det billigere. Vi ser også at det er et marked for det og samarbeider nå blant annet med Airbus om levering.
Les også: Dette kan bli verdens nye energikilde
Sam Eyde
– Hvem eller hva har vært dine største inspirasjonskilder?
– Jeg har ikke hatt noen store forbilder. Drivkraften min er gleden ved å skape noe nytt og ikke følge i andres fotspor. Den gløden har alltid vært der. Samtidig jobbet jeg mange år i Norsk Hydro, og da kan man ikke unngå å tenke på en person som Sam Eyde. Det som er litt morsomt, og som vi nettopp fant ut ved en ren tilfeldighet, er at Sam Eyde hadde ingeniørkontoret sitt i det bygget vi sitter i nå. Det er moro å tenke på at vi skaper nye ting her nå slik han gjorde for 100 år siden.
– Når, eller hvis, du noen gang slutter å jobbe i det tempoet du gjør, hva skal du gjøre da?
– Jeg aner ikke. Det er så lenge til! Det er mange andre ting som er morsomme å gjøre, men jeg syns det jeg gjør er morsomt og veldig tilfredsstillende. Vi har et kjempegodt team og masse gode folk her. Her ser vi muligheter, jobber intenst en periode med det og ser at det går slik at vi håper på. Det er inspirerende. Så jeg må nok bæres ut herfra.
– Hvordan vil du bli husket hvis du likevel entrer pensjonisttilværelsen?
–Jeg håper jeg blir husket som en som grunnla levedyktige bedrifter. Jeg vil også at barnebarna skal huske en bestefar. Det er det aller viktigste.
– Sist gang du ble intervjuet av Teknisk Ukeblad sa du at du løp tre til fire mil i uken. Gjør du dette nå også?
– Jeg løper fremdeles og løper så mye jeg klarer å få til. Jeg bor på Besserud, og løper regelmessig hjem fra jobb. Når jeg drar ut på en ren joggetur, løper jeg i alle fall en mil i slengen. Det har jeg tenkt å fortsette med. Som gammel kjemiker sier jeg som jeg sa til dere sist: Bekymringer er oppløselige i svette.
Les andre profilintervjuer:
Johan H. Andresen jr: – Borten Moe kunne like godt vært statsråd i en borgerlig regjering
Google-sjef Jan Grønbech: – Google kunne vært norsk
Øystein Stray Spetalen: Ville bli samferdselsminister
Kristin Halvorsen: – Jeg tror vi er et folk av matteangst
Andreas Wahl: – Lærerne bør gå først i 17. mai-toget
