BLIR GRØNN: Nå skal han bli grønn med fornuftig bruk av IT. Per Morten Hoff i IKT Norge leder an. (Bilde: Arkivfoto)
ROS 1: Per Morten Hoff i bransjeorganisasjonen IKT Norge er positiv til at Heidi Grande Røys og den rød-grønne regjeringen nå jobber både for åpne standarder og at de har bevilget mer penger til bredbåndsutbygging. (Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Fotograf:ORV)

VELFERD KOSTER

  • nettarkiv

Offentlige IT-prosjekter har erfaringsmessig vært preget av store overskridelser og forsinkelser.

–erfaringene fra tidligere prosjekter og ikke minst streng kvalitetssikring gjør at en av landets største velferdsreformer vil komme trygt i mål – også på IT-siden, sier IT-direktør i NAV, Gunnar Horn.

Sammenslåingen mellom Aetat og trygdeetaten og samtlige sosialkontorer i kommunene, er en av de største velferdsreformene i Norge i nyere tid. Å få nye Nav (Arbeids- og velferdsforvaltningen) på skinner krever svært omfattende IT-investeringer.

– IT er et sentralt virkemiddel for Nav. Vi jobber etter planer på flere nivåer med horisont helt frem mot 2013, sier IT-direktør Gunnar Horn.

Reformen er anslått å koste cirka fire milliarder kroner. I tillegg kommer arbeidet med å realisere den kommende pensjonsreformen. Parallelt med Nav-reformen og Pensjonsreformen, skal helserefusjonsområdet flyttes ut av Nav og til Sosial- og helsedirektoratet. Fordi prosjektet er så stort, er det underlagt Finansdepartementets kvalitetssikringsregime, som gir spesielle føringer for prosjekter over 500 millioner kroner.

Felles personkort

Likevel er det kun ett helt nytt it-system som introduseres nå og det heter ”Personkort”. Systemet er en overbygning på kjernesystemer for kommunal og statlig saksbehandling og inneholder all relevant informasjon om brukeren. Informasjonen er naturlig nok svært sensitiv og er underlagt strenge restriksjoner når det gjelder personvern og sikkerhet. Personkortet kan bare leses og ikke oppdateres og det er ikke tillatt å gjøre utskrifter.

Kortet inneholder informasjon hentet fra kommunens sosialsystemer og fra kjernesystemene på statlig side.



Bygger på felles grunnmur

Nav-systemet blir bygget på en felles grunnmur av tynnklientløsning (det vil si terminaler), administrativ støtte, fagstøtte, ip-telefoni og videokonferanse. Basissystemet rulles nå ut fortløpende etter hvert som Nav-kontor åpnes ute i kommunene. I løpet av året skal 110 nye kontor etableres.

Parallelt med reformen, skal en helt ny pensjonsløsning være på plass i 2010 og sammenfaller med Nav-reformen.



Ulike systemer

Sammenslåingen av to store etater betyr behov for konsolidering av to helt ulike it-porteføljer. I tillegg opererer landets sosialkontorer også med ulike it-systemer og integrasjonen med disse representerer det tredje området med behov for samordning.

Gunnar Horn mener imidlertid at det er urealistisk å gi kontorene et felles it-system med det første.

– Vi kan ikke ta alt på en gang. Hensynet til løpende drift og stabilitet tilsier at utviklingen må tas i trinn. På sikt skal vi ha en felles brukerflate på plass, men det vil ta noen år, sier Horn.

Målet er å gi de Nav-ansatte en enkel og effektiv hverdag på kontoret, men enn så lenge må de logge seg av og på for å komme inn på de ulike systemene.

– Dette vil selvsagt være spore til misnøye, men det viktige blir å synliggjøre et planlagt løp mot en enklere og mer effektiv it-støtte til de som jobber med saksbehandling og oppfølging, sier Horn.

It-direktøren i Nav mener imidlertid det er viktig å investere seg inn i en god it-portefølje.

– Fusjonen mellom etatene krever planmessig satsing på forenkling, utskifting og fornying av porteføljen.



------------------- Undersak: --------------------------------

Pilotkommunen Verdal:

– Som å komme i paradis

Etter tre år som pilotkommune, tok Verdal nylig i bruk den nye it-plattformen og fikk dermed en ny hverdag. Førstekonsulent Terje Rennemo er svært fornøyd med det nye systemet.

– Fordi vi har vært forsøkskommune i tre år, jobbet vi en periode med tre forskjellige pc-er som vi byttet på med. Nå har vi fått tynnklientløsningen på plass og tilgang på alle applikasjoner fra en og samme terminal. Det fungerer bra, sier Rennemo.

Nav-kontoret er i gang med å gjøre de siste testene for å få på plass løsningen med personkort til 1. oktober.

– Fordelene blir at vi nå får alle opplysninger om utbetalinger og andre ting samlet i et personkort. Før kunne vi også få tak i opplysninger fra sosialsystemet, men nå ligget det samlet på et sted i en applikasjon, sier Rennemo.

---------------- Undersak/evt. innspill til tegningen/skissen: ------------------

Nav: Prosjekter og leverandører

Capgemini leverer:

Vedlikehold og videreutvikling av Infotrygd: Infotrygd er et virksomhetskritisk saksbehandlings-/utbetalingssystem for NAV, og utbetaler om lag 13 milliarder kroner per måned. Sykepenger, pensjon, rehabiliteringspenger og familieytelser er noen av utbetalingene som Infotrygd genererer.

Capgemini leverer:

Utvikling av Pensjonsløsning: nytt system for selvbetjening og saksbehandling av pensjoner.

Sirius IT leverer:

Utvikling av Pensjonsløsning – fellesregistrene (del av nytt pensjonssystem)

ErgoGroup leverer:

Implementering av Nav Basis IKT-løsning: utrulling av tynnklientløsning, personkort, publikumsnett, telefoni og videokonferanse)





-------- undersak---------



IT-milliarder i offentlig sektor

Statens lånekasse it-investerer, Nav-reformen vil kreve anskaffelser langt inn i framtiden og Altinn-prosjektet vil koste staten tresifrete millioner: Det er bare noen eksempler på nye tunge offentlige investeringer. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) anslår at offentlig sektor har It-utgifter et sted mellom 6,5 milliarder og 11,5 milliarder årlig.

–Tallene er svært usikre, sier ekspedisjonssjef i IT-avdelingen, Hugo Parr.



– Rådgivere med skjulte bindinger

Milliardinvesteringene betyr store og komplekse utfordringer. Det mener advokat Robert Myhre. Han har i en årrekke ledet Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nå sitter han i forum for offentlige anskaffelser.

– It-bransjen forandrer seg mye raskere enn andre bransjer. Kvikke fusjoner og omorganiseringer gjør at man fort kan bli sittende med en kontrakt som ikke kan gjennomføres.

Myhre leverer også oppsiktsvekkende synspunkter på rådgivernes posisjoner:

– Veldig mange innleide rådgivere har åpne eller skjulte bindinger til produsentbedrifter. Rådene som blir gitt kan derfor ofte være farget. Offentlig sektor har ingen muligheter til å sjekke dette.

– Hvordan kan man komme det til livs?

– Det er vanskelig, særlig når tidene er så gode. Trangere tider kan hjelpe for da må selskapene kjempe mer om kontraktene og dermed selv ta opp problemet med rådgivere som har bindinger, sier Myhre.



Anbudsregler brytes

Brudd på regelverket i anbudsprosessen er også vanlig, ifølge Myhre. I regelverket er det forbud mot å omtale merkenavn og fabrikater, men forbudet overholdes ikke.

– Problemet med å angi merkenavn er at det ikke blir konkurranse. Uten konkurranse blir det dårligere innkjøp.

Robert Myhre har også sett flere eksempler på at selskaper underlagt store amerikanske bedrifter bruker egne kontraktsvilkår.

– Når man får inn tilbud med ulike vilkår, blir det veldig vanskelig å sammenholde de ulike tilbudene, sier han.

– Kan de ikke da bare ekskluderes fra anbudsrunden?

– Det er ikke så lett, dersom alle de store selskapene som har levert inn anbud bruker andre kontraktsvilkår. Det har skjedd ofte, sier Myhre.

Den tidligere Kofa-lederen mener offentlige it-anskaffelser er så store og så kompliserte at de blir en utfordring både for regelverket og for offentlige ansatte som blir satt til å håndtere dem.

– Så store anskaffelser krever enorme ressurser – som det offentlige ikke alltid har. Dette er problemstillinger de er nødt til å tenke grundig gjennom, sier Myhre.



IT-bransjen er enig

Generalsekretær i IKT Norge, Per Morten Hoff, følger langt på vei Robert Myhre i utfordringene for offentlig sektors anskaffelser.

– Generelt må jeg si at vårt inntrykk er at de store offentlige innkjøperne er veldig profesjonelle. Det har blitt vesentlig bedre enn det var, sier Hoff.

Men også bransjeorganisasjonen merker seg at det stadig forekommer i anbudsutlysningene at produkter blir navngitt.

– Jeg tror det syndes fra alle hold her. Men de fleste vil nok unngå å bli tatt av Klagenemnda for offentlige anskaffelser. I tillegg hjelper det med økt oppmerksomhet om anbudsreglene og anskaffelsene, sier Hoff.

Når det gjelder Myhres påstander om rådgivere med bindinger, sier Hoff at han langt på vei har de samme erfaringene.

– Vi forsøker å bidra til å unngå dette ved å holde kurs for medlemmene våre og passe på i anbudene at alt går skikkelig for seg. Det er veldig få som gjør dette med viten og vilje og det er raskt at man havner i en situasjon med bindinger, sier Hoff.

– Hva gjør dere dersom dere oppdager slike ting?

– Som regel sender vi et brev til Kofa der vi påpeker forholdet.

IKT Norge følger de offentlige anskaffelsene med stor interesse. Nye IT-systemer er godt nytt for bransjen og det ser ikke ut til at den blir stående uten oppdrag med det første.