Dette er prosjekter som er klare for utbygging i perioden, og som vil skape verdi og nytte i hele Norge.
– Dette er et resultat av at Vegvesenet har redusert kostnader med 50 milliarder kroner på veiprosjektene som ligger i NTP. Dermed kan vi foreslå at nye prosjekter prioriteres inn, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
– Vi er ikke ferdig med å bygge vei i Norge. Statens vegvesen jobber med mer vei for pengene – og da får vi også mer trafikksikkerhet for pengene, sier vegdirektøren.
Forslaget til nye prosjekter kommer fram i et underlag for neste nasjonale transportplan, der Statens vegvesen er bedt om en ny kostnadsberegning av prosjekter som skal inn i neste planperiode.
Prosjektene er også vurdert utfra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette inngår i Samferdselsdepartementets arbeid med stortingsmeldingen NTP 2022-2033, som legges fram våren 2021.
Vegvesenet: Blir ikke dårligere brøyting med el-brøytebil
Planlegger lange strekninger
– Nytten av investeringer tas ut for fulle når vi kan planlegge, bygge og utbedre over lange strekninger. Dette ønsker vi å gjøre mer av i neste NTP. Vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan, sier Dahl Hovland.
I neste NTP legges det derfor inn mer midler til flere lange utbedringsstrekninger, for eksempel langs riksvei 3 i Østerdalen, riksvei 9 Setesdal og riksvei 94 i Finnmark.
E18 Vestkorridoren: Vil ha omstridt milliardvei tilbake i transportplanen
Kostnadskutt og budsjettambisjoner
Den gjeldende transportplanen (NTP 2018-2029) la opp til en betydelig budsjettøkning. Så langt i perioden ligger Vegvesenets årlige investeringsbudsjett ni milliarder kroner under den planlagte opptrappingen.
Vegvesenet har denne gang sett på hva en budsjettøkning på 25 prosent over 2020- budsjettet kan gi sammen med store kostnadsreduksjoner. Med økte budsjetter og reduserte kostnader kan 46 prosjekt få klarsignal i første seksårsperiode.
Vegvesenet tar i porteføljen hensyn til prosjektene som ligger inne i gjeldende transportplan, om prosjektene er klare og hva de gir av samfunnsøkonomiske nytte, samt regionale virkninger.
Utbedringsstrekninger – en viktig strategi
Vegvesenet vil ikke låse alle investeringer i definerte prosjekter, men legger mye midler inn i utbedringsstrekninger langs alle hovedrutene på riksveinettet:
«Dette er en metodikk der vi definerer utfordringer over lengre strekninger. I større grad utfordres Vegvesenets organisasjon til å levere nytte på en strekning for en gitt sum penger, der vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan. Igjen dreier dette seg om å få mest mulig ut av investeringene og sette sammen en prosjektportefølje over lengre strekninger som gir helhetlige utbygginger.»
Saltforbruket på riksveiene øker – gir store problemer i norske innsjøer
Prosjekter må løpende optimaliseres
Det er viktig at Nasjonal transportplan ikke blir for statisk. Ambisjonene om store utbygginger og bedre veier i alle landsdeler må synliggjøres. Men Vegvesenet ønsker fleksibilitet til å starte opp prosjekter når de er modne, og som inngår i en større plan om å utbedre lange strekninger og utvikle bo- og arbeidsmarked.
Vegvesenet skriver også i svaret til departementet at fellesprosjektene med jernbane gir for stive bindinger og for lite fleksibilitet i planleggingen. Dette er verken optimalt med hensyn til kostnader eller naturverdier.
Klaget inn Vegvesenet – ga seg etter at de fikk «loser's fee»
