Brannsikkerhet i trebygg

Ved å kopiere bark fra furu som kun vokser på Kanariøyene, håper forskerne å få en mer brannhemmende maling

Tredimensjonale strukturer fra furubark, kombinert med fosfat er sentrale elementer i et samarbeid mellom forskere i Tyskland, Finland og Norge. Resultatet blir mer brannsikre trebygg.

Ettersom trebygg blir både høyere og også vanligere i bystrøk øker faren for brannspredning. Derfor ser forskerne på muligheter for bedre brannbeskyttende malingsproudkter. (Foto: Colourbox)
Barken til kanarifuru har en helt særegen oppbygging som gir den uvanlig motstand mot brann. Disse strukturene vil forskere nå bruke i maling, sammen med cellulose og fosfat. (Foto: Alfred Edward Chalon/Wikipedia)
Kanarifuru kan bli opp til 60 meter høy, og nålene kan bli 30 cm lange. Den er mest kjent for sin evne til å overleve skogbranner, en evne forskerne nå vil kopiere. (Foto: Colourbox)

Tredimensjonale strukturer fra furubark, kombinert med fosfat er sentrale elementer i et samarbeid mellom forskere i Tyskland, Finland og Norge. Resultatet blir mer brannsikre trebygg.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det er økende bruk av tre som ligger bak det nye forskningsprosjektet, der startskuddet gikk i januar i år. Ikke bare bygger vi mer med tre, vi bygger også høyere og tettere.

For bygg som er fem etasjer eller høyere gjelder strengere krav til brannsikkerhet enn for lavere bygg.

Seniorforsker Ulrich Hundhausen ved Treteknisk leder den norske innsatsen. Fra Finland stiller forskningsinstituttet VTT og malingprodusenten Teknos. Prosjektet ledes av det tyske Fraunhofer Institut für Holzforschung, Wilhelm Klauditz Institut, WKI. 

Mikrofibrillert cellulose

Hundhausen forteller at mye av den grunnleggende teorien bak planene allerede er klart. Kjernen i utviklingen er mirkrobfibrillert cellulose, MFC. Forskerteamet hadde sitt første møte sammen i januar i år.

– Planen er å være ferdig i slutten av 2022, det er svært ambisiøst. Men spesielt VTT har mange års erfaring med MFC, så mye grunnleggende kunnskap er allerede på plass.

VTT og WKI tar ansvaret for kjemi-delen av forskningen, mens Treteknisk får ansvaret for å teste malingens påførings- og bruksegenskaper for innen- og utendørsbruk. I tillegg vil Treteknisk utføre miljø- og kostnadsanalyser for de nye malingsproduktene.

– Det betyr at vi kommer inn forholdsvis sent, sier Hundhausen.

3D-struktur fra kanarifuru

Kanarifuru, en variant som kun vokser på Kanariøyene, og som første gang ble faglig beskrevet av nordmannen Christen Smith som i 1814 ble den første professor i botanikk og statsøkonomi ved Universitetet i Oslo, og bestyrer av den botaniske hage på Tøyen.

Barken i denne furuen har en særegen struktur og kjemisk oppbygging som gir den en usedvanlig motstand mot brann.

– Vi skal kopiere denne og lage en 3D-struktur som gir flere sjikt i malingen basert på VTTs MFC, som utmerker seg ved å ha en veldig høy tørrstoffandel. En annen angrepsvinkel vil bli å knytte de brannhemmende stoffene til MFC, sier Hundhausen.

Dette er viktig, fordi mange av dagens brannhemmende produkter, enten det er maling eller trykkimpregnering, har én stor felles svakhet: De tåler vann dårlig, og den brannhemmende effekten vaskes over tid ut. Dette gjelder selvfølgelig spesielt for trevirke i utendørs bruk som trefasader.

– En slik kjemisk binding kan ikke vaskes ut, sier Hundhausen.

Les også

Vil unngå fuktfeller

Når det gjelder utendørsbruk, så er en av utfordringene å skape en maling som er tett nok til å holde fukten ute, og samtidig åpen nok til ikke å skape fuktfeller som holder fukten i treverket og fører til råteskader. Også der har MFC gode egenskaper.

– Ja, MFC har egenskaper som gjør at vi kan påvirke tettheten veldig godt. Men, her er vi fortsatt i området for teori. Det blir en del av arbeidet som nå gjøres å få det til i praksis.

Målet er å ha en prototype på maling ferdig i løpet av neste år.

Selv om Teknos er industripartner i prosjektet, vil resultatene bli åpne, fordi prosjektet er offentlig finansiert. Det betyr at andre, for eksempel Jotun, kan bruke dem til å utvikle egne produkter om de finner det interessant

Jotun takket nei

– På generelt grunnlag kan jeg si at brannhemmende teknologi for treverk er interessant for Jotun. Vi er kjent med disse aktuelle prosjektene, men har valgt å ikke være med, skriver kommunikasjonsdirektør Christian Espolin Johnson i en e-post.

Espolin Johnson bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at Jotun har fått tilbud om være med på dette prosjektet, men at de takket nei.

– Vi ønsker ikke å gi noen kommentarer til hva Jotun konkret jobber med på dette området, skriver Espolin Johnsen.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå