ENERGI

Våtere, varmere og villere: Hva betyr fremtidens klima for Norges kraftsituasjon?

Mer nedbør er gode nyheter for den norske vannkraften. – Men måten den kommer på, er ikke bra, sier klimaforsker.

Da stormen «Dagmar» slo inn over Nordvestlandet julen 2011, var det til stor fortvilelse for nettselskapene. Her fra Alnes i Ålesund, rett før stormen Dagmar for alvor traff kysten.
Da stormen «Dagmar» slo inn over Nordvestlandet julen 2011, var det til stor fortvilelse for nettselskapene. Her fra Alnes i Ålesund, rett før stormen Dagmar for alvor traff kysten. Bilde: Robert Kleiven/NTB
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Det er en perfekt storm som raser gjennom Europa og fører til høye strømpriser og usikkerhet rundt kraftforsyningen.

Ifølge klimaforskerne er det nok ikke den siste stormen som uventet vil ramme oss de neste årene. Det forventes stadig mer ekstremvær og større variasjoner i nedbør og temperaturer verden over.

– I Norge regner vi med at det blir jevnt over våtere både i gjennomsnitt og i form av ekstremnedbør, sier Bjørn Samset, seniorforsker i Cicero.

Et våtere klima gir gode utsikter for norsk vannkraftproduksjon. Mer nedbør betyr fullere vannmagasiner.

Dette er også konklusjonen i en NVE-rapport fra 2019 om klimaendringer og vannkraftproduksjonen i Norge: Klimaendringene gir økt vannkraftproduksjon.

Bjørn Samset, Cicero, FNs klimapanel
Fysiker Bjørn Samset jobber i Cicero og er medlem av FNs klimapanel. Bilde: Cicero

Ingen har full oversikt

I utgangspunktet er altså ikke klimaendringene et problem for den norske vannkraften. Men samtidig som det blir våtere, vil det også bli varmere, og det kan ha andre konsekvenser.

– Det vi ser er at vi sannsynligvis får kortere snøperioder i lavlandet, men mer snø i fjellene. Så der hvor magasinene fylles mye av avsmeltet snø, kan klimaendringene påvirke både hvor mye vann som kommer og når det renner inn, sier Samset.

– Vi får også en varmere landmasse som betyr mer fordampning, legger han til.

Samtidig understreker Samset at det ikke er noen som har full oversikt over hvordan dette kommer til å påvirke vannkraftsituasjonen.

Ekstremværet

Men klimaendringene betyr ikke bare økt nedbør og høyere temperaturer.

– At vi får mer nedbør er selvfølgelig bra for magasinene, men måten den kommer på er jo ikke bra, fordi mer ekstremregn er også ødeleggende for infrastruktur, sier Marie Byskov Lindberg forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Marie Byskov Lindberg, seniorforsker ved FNI forsker på klima- og energipolitikk i EU og Norden
Marie Byskov Lindberg, seniorforsker ved FNI forsker på klima- og energipolitikk i EU og Norden Foto: FNI

Prognosene tilsier at ekstreme værforhold vil øke i hyppighet og intensitet fremover – og for Norge betyr dette mer nedbør, mer ekstremregn og flere flommer. Dette øker blant annet faren for ras, påpeker Lindeberg.

– Jeg tror at vi vil se at det kommer mer og mer i debatten, at klimaet faktisk setter fysiske begrensninger for hva man kan gjøre, sier Lindberg.

Dette vil kunne skape uforutsette konsekvenser for alle deler av kraftsystemet – ikke bare vannkraften.

I sommer har man kunnet lese om kjernekraftverk nedover i Europa som sliter med tilgang på kjølevann på grunn av tørke, og at det kjølevannet som er tilgjengelig er for varmt. Samset mener dette illustrerer hvordan klimaendringer kan påvirke kraftproduksjon på uforut. tte måter. 

– Det er så mange steder i samfunnet hvor det kan vise seg at vi var sårbare. Derfor må alle delene av samfunnet gjøre en vurdering av hvor sårbare de er for litt mer regn, og litt mer regn, og litt mer regn, . er Samset. 

Les også

– Er vi godt rustet for mer ekstremvær i Norge?

– Ingen er godt rustet for mer ekstremvær, noe sted. Jeg tror vi trenger en klar anerkjennelse av at vi ikke engang er tilpasset det klimaet som vi nå har fått, . er Samset. 

Kan forvente flere feil

Gerd Kjølle, sjefforsker i Sintef, forteller at allerede i dag er uvær, som vind, den største årsaken til feil i kraftsystemet og til. trømbrudd. 

Gerd Kjølle, sjefforsker i Sintef energi.
Gerd Kjølle, sjefforsker i Si. tef : ergi. Foto: Sintef

– At vi får mer ekstremvær betyr også at kraftsystemet blir eksponert i større grad, og vi kan kanskje forvente at vi får flere feil på grunn av været, . er Kjølle. 

Hun påpeker at selv om vi ikke vet nok om verken fremtidens ekstremvær eller hvilke problemer det kan føre til, så er det en usikkerhet vi må forholde oss til.

– Når må man begynne å forberede seg og hvordan skal man forberede seg på de endringene som kommer, det er noe nettselskapene bør ha løpende oppmerksomhet på, . er Kjølle. 

For nettselskapene handler dette først og fremst om å gjøre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser, samt vurdering av beredskap, forklarer Kjølle.

Les også

Opprustning

Både Kjølle og Samset påpeker at de opplever at nettselskapene tar denne trusselen på alvor.

I 2017 kom Statnett med en rapport som så på klimaendringenes betydning for strømnettet. Her kommer det fram at de må ta mer hensyn til ekstremnedbør og høyere temperaturer når de bygger fremtiden. strømnett. 

Her nevnes flere klimatilpasninger som skal ruste strømnettet mot ekstremvær. Anlegg kan flyttes til mindre utsatte områder, anleggene kan støpes med høyere fundamenter som tåler skred, og evnen til å avlede flomvann kan økes.

Statnett presiserer også at det koster å ruste seg mot de uforutsette utfordringene som klimaendringene skaper. I forbindelse med rapporten presiserte også Anders Bostad i Statnetts kraftledningsavdeling, at det koster å ruste seg mot de utfordringene som klimaendringene skaper.

– Derfor er det viktig å øke vår kunnskap om klimabelastning og klimaendringer, utvikle metoder og teknologi, for så å velge de mest kostnadseffektive løsningene for å bygge pålitelige anlegg i strømforsyningen, sier Bostad.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.