– De foreslåtte klimatiltakene utløser et formidabelt behov for bioenergi, advarer NVE-direktør Agnar Aas.
– Regjeringen må legge fram en helhetlig strategi for bioenergi snarest, krever Høyres miljøpolitiske talsmann, Nikolai Astrup.
Ny energimiks
I dag la etatsgruppen Klimakur 2020 fram rapporten som skisserer alle mulige, gjennomførbare klimatiltak, som kan være med å bidra til å redusere klimautslippene med mellom 15 og 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.
NVE-direktøren fikk raskt spørsmål om Norge har nok energi til å dekke alle tiltakene som skal sikre utslippskutt iblant annet olje- og gassindustrien, landbasert industri og i transportsektoren.
Ifølge Agnar Aas gir summen av alle tiltakene en litt lavere energietterspørsel i 2020 enn uten tiltakene. Samtidig endres energimiksen mye.
Har ikke nok
– Dersom du ser på løsningene som hver sektor anbefaler, så er mange knyttet opp til bioenergi. Da blir spørsmålet: skal vi importere dette? Behovet overstiger tilgjengelige nasjonale ressurser, utdyper NVE-direktøren.
Behovet for fossile energivarer kan gå ned med cirka 25 TWh, Ifølge NVEs beregninger.
Samtidig kan etterspørselen etter bioenergi øke med 20 TWh, tilsvarende 26-28 TWh bioenergiressurser, avhengig av hvordan man framstiller biodrivstoffet.
Ikke godt nok
Til tross for at Klimakur setter stor lit til bruk av bioenergi i tiltakene, er regjeringen er i bakleksa i arbeidet med å fremme bioenergi, mener Høyres miljøpolitiske talsmann, Nikolai Astrup.
– Norge har et stort potensial for å levere både innenfor produksjon av biodrivstoff og biomasse. Det regjeringen har gjort for å fremme bioenergi i Norge er overhodet ikke godt nok, sier Astrup.
Ja til import
Bellona-leder Frederic Hauge mener imidlertid at vi like gjerne også kan importere begge deler fra utlandet.
– Vi har betydelige muligheter for økt uttak i Norge, men så sant produksjonen er bærekraftig kan import av biodrivstoff og biomasse fra utviklingsland bli en viktig del av klimaløsningen, sier Hauge.
