Vår evigvarende norske fossekraft?

  • forum

ENERGI På kartet ser du en oversikt over vår felles eiendom av norsk fossekraft og nedbørsfelta knytta til denne eiendommen. Dette kan bli solgt ut til private spekulanter og selskaper. Ikke fordi det norske folk vil. 90 prosent av det norske folk vil at vi skal eie disse evigvarende seddelpressene i fellesskap, men fordi vi har en EØS-avtale, kan vi bli tvunget til å føre høyresidas politikk, og det betyr salg og privatisering.

I snart hundre år har vi hatt en hjemfallsordning for privateide kraftverk. De faller vederlagsfritt til staten etter 60 år – som gjenytelse for den konsesjonen de drives på grunnlag av. Begrunnelsen for hjemfall innført i lovverket i 1909 har vært å ivareta nasjonale interesser når det gjelder eierskap og forvaltning av vannkraften. Når det offentlige gir fra seg råderetten over evigvarende ressurser, må det være i form av tidsbegrensede konsesjoner. Vilkår om hjemfall blir derfor pålagt privateide kraftverk. De offentlig eide kraftverkene har tidsubegrenset konsesjon, og har ca. 88 prosent av vannkraftproduksjonen.

ESA, det organet som overvåker EØS-avtalen, har reagert på denne ordningen fordi den forskjellsbehandler kraftverk eid av private og kraftverk eid av det offentlige. For Statkraft, kommuner og fylkeskommuner er konsesjonene evigvarende. Regjeringsplattformen fra Soria Moria sier om hjemfall: «Dagens hjemfallsordning skal opprettholdes på en slik måte at offentlig og nasjonalt eierskap sikres.» Utspillet fra ESA er både provoserende og dramatisk. Det er provoserende fordi det er i strid med alt norske myndigheter har sagt – og fått godkjent i Brussel – om hjemfallsordningen i forhold til EØS. Det er dramatisk fordi det dreier seg om hvordan den mest verdifulle norske naturressursen skal forvaltes, hvem som skal tjene penger på den og om våre etterkommere skal ha demokratisk makt til å forvalte vannressursene.

Norges offisielle standpunkt har vært at konsesjonsreglene for kraftverk og reglene om hjemfall ligger utenfor EØS-avtalen. «Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten», står det i EØS-avtalens artikkel 125. Denne retten sikrer oss fortsatt hjemfall på vannkraft og gir oss verktøyet til å hindre at private aktører kan få råderett over vannkraft som baserer seg på vannforvaltningen i nedbørsfelt som dekker store deler av landet (se kart).

Kartet viser en oversikt over kraftstasjoner, magasiner og nedbørsfelt i Norge. Det er disse hjemfall dreier seg om. Kartet illustrerer hvor store deler av landet som er berørt av vannkraftutbygging, og hvilket nasjonalt perspektiv spørsmålet om eierskapet til vannkraftsektoren har. (Kilde: NVE )

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) bestrider dagens hjemfallsordning. ESA varslet i 2002 at de mener dagens hjemfallsregler ikke er i samsvar med EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrett og fri flyt av kapital, fordi offentlig og privat eierskap forskjellsbehandles. Hvis Norge ikke etablerer en hjemfallsordning ESA aksepterer, vil neste formelle skritt være at ESA bringer saken inn for EFTA-domstolen.

Den nye rødgrønne regjeringen må ta et oppgjør med ESA og EØS-avtalen. Vi vil ikke ha et kontor som Hydro eller andre kan ringe til for å skape trøbbel for den politikk som er ønska av 90 prosent av det norske folk.

Dersom Norge skal tvinges til privatisering av vår felles evigvarende norske fossekraft, må vi få stengt hele ESA-kontoret og kvitta oss med EØS-avtalen. Det er på tide å erkjenne at det norske folk to ganger i folkeavstemning har sagt nei til EU. Nå er det på tide at vi sier nei til å importere den EU-politikken vi har sagt nei til. Det er på tide med sjølråderett.

Hallgeir Langeland (SV)