Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

NTNU Vitenskapsmuseet

Vår antibiotika påvirker ville bjørner

Bakterier i ville bjørner blir mer motstandsdyktige mot antibiotika når menneskene bruker mye av medisinene. Men å kutte ned bruken hjelper.

Forskergruppen fant ut at menneskenes bruk av antibiotika også påvirket bjørnenes bakterier og deres motstandsdyktighet.
Forskergruppen fant ut at menneskenes bruk av antibiotika også påvirket bjørnenes bakterier og deres motstandsdyktighet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Bakterier i ville bjørner blir mer motstandsdyktige mot antibiotika når menneskene bruker mye av medisinene. Men å kutte ned bruken hjelper.

  • fra forskning

Bjørner som felles havner ofte i museenes samlinger. Ny teknologi gjør at vi kan se hvordan genene i disse bjørnene har endret seg gjennom årene. Det gjelder også bakteriene deres.

– Vi undersøkte spesielt gener som gir motstandsdyktighet mot antibiotika, sier postdoktor Jaelle Brealey ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Forskergruppen fant ut at menneskenes bruk av antibiotika også påvirket bjørnenes bakterier og deres motstandsdyktighet.

Bjørnenes bakterier utviklet større motstand mot medisinene i perioden da vi mennesker slapp mye antibiotika ut i naturen. Dette til tross for at vi altså snakker om viltlevende bjørner.

Resultatene er nå publisert i Current Biology.

Undersøkte bjørner fra 1842 til 2016

Brealey var fremdeles tilknyttet Uppsala universitet i Sverige da hun utførte arbeidet, og resultatene er da også hentet fra vårt naboland i øst.  Seniorforeleser Katerina Guschanski ved University of Edinburgh ledet gruppen.

Forskerne undersøkte materiale fra 82 bjørner ved Naturhistoriska riksmuseet. Den eldste bjørnen ble felt så tidlig som i 1842, for 180 år siden, og dermed lenge før menneskene begynte å pøse antibiotika ut i naturen. Den yngste ble felt i 2016, etter at bruken var regulert i flere år.

– Dette gjør at vi kan sammenligne hvordan menneskenes bruk av antibiotika påvirker motstandsdyktigheten hos bjørnenes bakterier over tid, oppsummerer postdoktor Brealey.

At bakterier utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika er et stort problem, også for mennesker. For når én type antibiotika ikke lenger virker mot bakteriene, må vi prøve andre typer antibiotika.

Virker ikke noen av dem, må vi prøve å utvikle nye typer som kan virke, og dette er både dyrt, vanskelig og tidkrevende.

Jo mer antibiotika vi bruker, dess større risiko er det for at bakterier utvikler resistens, altså motstandsdyktighet. Derfor prøver mange å bruke så lite antibiotika som mulig, sånn at bakteriene ikke skal ha samme mulighet. Det har ikke alltid vært sånn, kan du trygt si.

Strengere regler de siste årene

Fra 1940-årene ble antibiotika fremstilt i stor skala. Fra 1950-årene til 1990-årene ble store mengder antibiotika brukt i landbruket og medisinsk behandling i Sverige, før bruken ble strengt regulert for rundt 25 år siden.

Men antibiotika finnes også naturlig i omgivelsene våre. Derfor kan det være vrient å skille mellom denne antibiotikaen og den som menneskene har tilført naturen. Men forskerne finner en helt tydelig sammenheng.

– De strengere reglene vises også igjen i bjørnene. For genene som gir motstandsdyktighet er ikke like vanlige i bakterier hos bjørnene som ble felt de siste årene, etter at bruken av antibiotika ble strengere begrenset, konstaterer postdoktor Brealey.

Les også

Antibiotika sprer seg langt

Egentlig ventet forskerne å finne størst motstandsdyktighet i bakteriene hos bjørner som ble felt nær menneskenes bosetninger. Men denne sammenhengen fant de ikke.

– Motstandsdyktighet var like vanlig i bakterier hos bjørner som ble felt langt fra sivilisasjonen, sier Katerina Guschanski ved University of Edinburgh.

Akkurat det er ikke gode nyheter.

– Det kan bety at de store mengdene med antibiotika som ble brukt for noen tiår siden spredde seg langt i naturen, sier postdoktor Brealey.

Men de gode nyhetene er altså at det nytter å kutte ned på mengdene. Motstandsdyktigheten til bakteriene blir mindre.

– Dette er oppmuntrende, fordi vi ser at nasjonale tiltak som myndighetene innfører, faktisk kan virke, sier Daniela Kalthoff, kurator for samlingen ved Naturhistoriska riksmuseet.

Artikkelen ble først publisert av Gemini.no.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå