I en tid der klimaendringer truer vår eksistens og verdens energibehov stadig øker, er det viktigere enn noensinne å finne bærekraftige og miljøvennlige energikilder. I norsk debatt får sol- og vindkraft ofte mest oppmerksomhet. Det er naturlig fordi de er så nye for oss.
For ti år siden fantes det knapt vindkraftverk i Norge. I 2022 var det blitt 64 vindkraftverk med over 1170 turbiner i Norge. Uten vindkraften ville både Midt- og Nord-Norge hatt strømpriser på nivå med det Sør-Norge måtte lide seg gjennom i fjor som et resultat av det markedssjokket Putins brutale krigføring og struping av gassleveransene til Europa skapte.
Det er en situasjon som nå heldigvis er i ferd med å komme under kontroll med lavere priser og økt forsyningssikkerhet. Dette er delvis hjulpet av norske gassleveranser og norsk skipsfart, som har bidratt sterkt i logistikk-kjedene for å sikre at Europa får tatt imot nok LNG (flytende naturgass). Den rollen Norge har spilt som en del av løsningen for Europa, er det grunn til å være stolt av.
Nyttig offshoreerfaring
Også i det store grønne skiftet Europa nå gjennomgår, sitter Norge på ressurser, kompetanse og teknologi som på samme tid vil kunne skape lønnsomme arbeidsplasser her hjemme og bidra til å løse de store utfordringene.
En stor del av det vil i årene fremover dreie seg om havvind, hvor Norges lange erfaring med å bygge store installasjoner og betongfundamenter offshore gir norske produsenter og leverandører internasjonale fortrinn. Det er ikke uten grunn at det er Equinor Polen snur seg til når det skal bygges havvind nok i Østersjøen til å sikre mer en to millioner husstander strøm.
NVE og Statkraft: Solparker er ikke lønnsomme: – Norge er ikke Marokko
Ikke undervurder vannkraftkompetansen
En annen form for fornybar energi har lenge vært en bærebjelke i det norske og europeiske energisystemet: vannkraft.
Det finnes knapt eksempler på land med en sterkere historie og kompetanse når det gjelder planlegging, utbygging og drift av vannkraft i verden enn Norge. Vi skal ikke undervurdere de mulighetene som ligger i å bygge videre på denne kompetansen og erfaringen nå som Europa søker å redusere avhengigheten av russisk gass og balansere uregulerte energikilder som sol- og vindkraft.
Vannkraft har vært en viktig del av Norges energimiks i mer enn hundre år og står i dag for det meste av vår elektrisitetsproduksjon. Dette gjør Norge til et foregangsland.
I tillegg til å være en klimavennlig energikilde, samspiller vannkraften godt med andre fornybare energikilder som sol- og vindkraft. Vannkraftens fleksibilitet og muligheter for lagring gjør den til en ideell partner for sol- og vindkraft.
Magasinert kraft gir oss muligheten til å billig og effektivt dekke behovet for effekt når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Gjennom pumpekraft kan overskuddsenergi fra sol og vind lagres i vannmagasiner og frigjøres ved behov. Dette gir en balansert energiforsyning og reduserer avhengigheten av fossile energikilder.
Mange frykter vannkraftens naturinngrep
I EU foregår det nå en debatt som tidvis fremstår som et opp-ned speilbilde av den norske debatten. Der diskusjonen i Norge er preget av debatt om de naturinngrep vindkraften skaper på land, er det ofte vannkraftens vesentlig større naturfotavtrykk som skaper debatt og motstand. Over hundre ikke-statlige organisasjoner har nylig skrevet et felles brev til EU-kommisjonen hvor de advarer mot vannkraftens naturkonsekvenser og ber EU holde seg til vind- og solkraft i den storstilte utbyggingen som skal sikre at fornybar energi når 42,5 prosent av EUs energimiks innen 2030. Også i EU-parlamentet er det krefter som arbeider for det samme.
Trusselen er såpass alvorlig at norske Statkraft har gått sammen med ni av de andre største vannkraftselskapene i Europa i en vannkraftallianse for å sikre at vannkraftens rolle i det grønne skiftet ikke blir mindre enn den burde være.
Om disse lykkes i å begrense vannkraftens rolle i det grønne skiftet, vil det nemlig ikke bare være synd for forbrukerne i Norge og EU, som vil måtte leve med høyere prisvariasjoner siden den regulerbare vannkraftens rolle i å balansere ut de uregulerbare kraftkildene sol- og vindkraft begrenses. Det vil også ramme norske teknologi- og leverandørselskaper som mister muligheter til å skape lønnsomme norske arbeidsplasser land i Europa vil trenge for utbygging og drift.
Europas viktigste vannkraft-produsent
Med en dobbelt så stor vannkraftproduksjon som Sverige, er Norge Europas viktigste produsent av vannkraft. Derfor har Norge en særlig rolle å spille i den europeiske energidebatten. Nå som EU er i ferd med å fase ut bruken av russisk gass, er det viktig at Norge jobber aktivt inn mot EU for å påpeke vannkraftens betydning og potensial, samt hvordan norsk gass og vannkraft kan bidra til å balansere uregulerte energikilder som sol- og vindkraft. Dette innebærer å delta i dialog med EUs beslutningstakere og energimyndigheter, samt å fremme forskning og innovasjon innen vannkraftteknologi og infrastruktur.
De europeiske kritikere av vannkraft påpeker at utbygging av magasinet vannkraft medfører tildels store naturinngrep. Dette har Norge en helt unik erfaring med å få til på en måte som balanserer hensynene til industriutvikling, kraftproduksjon og natur.
Norge må arbeide tett med EU for å sikre at våre erfaringer lyttes til nå vannkraftprosjekter skal gjennomføres på en miljømessig bærekraftig måte, med nøye vurdering av potensielle konsekvenser og avbøtende tiltak.
I takt med at verden søker etter bærekraftige løsninger for å redusere klimagassutslipp og møte økende energibehov, er det viktig at Norge, som et av verdens vannkraftsentre, tar en aktiv rolle i å fremme vannkraftens potensial og betydning innen EU. Samspillet mellom vannkraft og andre fornybare energikilder som sol- og vindkraft gir et solid fundament for en grønn og bærekraftig fremtid, både for Norge og Europa.
Skal vi lykkes med det, må norske myndigheter jobbe sammen med bransjen og være enda mer på ballen, reise enda mer til Brussel og der jobbe enda hardere for å sikre norske interesser.
Europas vind-lobby mener det er dystre utsikter i Norge
