Arecibo

Vaieren ryker: Se video av det gigantiske teleskopets voldsomme kollaps

Etter nesten 60 år kollapset det inntil nylig  største radioteleskopet i verden. Arecibo-teleskopet bidro til å observere en binær pulsar som førte til Nobelprisen i fysikk i 1993.

Vaieren ryker: Se video av det gigantiske teleskopets voldsomme kollaps
(Skjermbilde: Arecibo Observatory/U.S. National Science Foundation)

Etter nesten 60 år kollapset det inntil nylig  største radioteleskopet i verden. Arecibo-teleskopet bidro til å observere en binær pulsar som førte til Nobelprisen i fysikk i 1993.

  • Verdensrommet

Det nesten 60 år gamle, ikoniske og enorme Arecibo-radioteleskopet i den Puerto Ricanske jungelen hadde fremdeles en lys fremtid foran seg da støttekabler røyk og den 900 tonn opphengte plattformen og støttetårnene kollapset.

– Vi kommer til å savne det, sa Ralph Gaume, divisjonsdirektør for National Science Foundation (NSF) på en pressekonferanse torsdag i forrige uke.

NSF eier restene av det nå totalt ødelagte teleskopet og dets omkringliggende forskningsanlegg.

– En lys fremtid

– NSF følte at Arecibo-teleskopet hadde en lys fremtid med mange imponerende vitenskapelige resultater foran seg, sa han, og la til at NSF hadde planer om å utvide teleskopet selv etter at en av de tunge støttekablene i august rev seg løs og laget et 30 meter stort hull i det 305 meter brede speilet.

– Jeg vil understreke at NSF ikke stenger Arecibo-observatoriet. Vi har bedt operatøren om å reparere LIDAR-systemet og 12-meter-teleskopet. Og vi vil finne måter å få andre deler av observatoriet i gang så snart som mulig, sa han.

6. november rev en annen av støttekablene seg løs fra et av teleskopets støttårn, hvorpå konstruksjonen ble så ustabil at ingeniører bedømte at det som inntil nylig var verdens største radioteleskop ikke lenger kunne reddes.

Et av videoopptakene av Arecibo-kollapsen kommer fra observatoriets kontrollrom, mens droner som brukes til å overvåke gigantplattformens støttekabler, spilte inn den andre videoen i klippet over.

Videoen fra kontrollrommet viser den opphengtehengte plattformen. Om man ser midt i bildet og så litt til venstre, ser man støttårnet Tower 4. Det var kablene fra støttårnet som først sviktet under kollapsen 1. desember, og som startet en kjedereaksjon som førte til at hele konstruksjonen bukket under.

Til venstre i videoen ser man deretter at støttårnet Tower 12 slår kollbøtter nedover mot bakken. Videoopptakene vitner om hvor enormt Arecibo-teleskopet og dets tilhørende strukturer var. Toppene på støttetårnene, som man ser kollapse, er over 20 meter høye.

Ingen skadet

Delen av videoen filmet med droner viser støttekablene som gikk fra et av støttetårnene til plattformen. Hovedkablene som var koblet til plattformen er de hvor malingen på to av tre skrelles av.

Helt til høyre i videoen ser man at det mangler en kabel og at det er noen slitte ledninger øverst. Det er restene av støttekabelen som rev seg løs 6. november.

Likevel kollapset det ikoniske Arecibo-teleskopet ganske uventet 1. desember. Nå har NSF gitt ut opptak av hvordan det så ut da kablene revnet, støttetårnene falt sammen og den 900 tonn opphengte plattformen krasjet etter et over 100 meters fall. Ingen ble skadet under ulykken.

Det er fortsatt uklart om teleskopets støttekabler har blitt vedlikeholdt ordentlig gjennom årene. Kabelen, som rev seg løs i november, er fra 1963, da observatoriet ble bygget. Dette ble imidlertid ikke diskutert på pressekonferansen.

Les også

Nobelpris i fysikk

Arecibo Observatory ligger midt i Puerto Ricos jungel omtrent syv kilometer sørvest for byen Arecibo. Byen er kjent fra James Bond-filmen GoldenEye og filmen Contact with Jodie Foster, som bruker teleskopet for å søke etter liv i universet.

Det enorme radioteleskopet har blitt brukt til å analysere fjerne planeter, oppdage potensielt farlige asteroider og av Seti (Search for Extra-Terrestrial Intelligence)-prosjektet for å søke etter liv ute i universet.

Gjennom årene har forskere gjort flere astronomiske funn ved hjelp av Arecibo-teleskopet, inkludert observasjon av den første såkalte binære pulsaren i 1974. Fysikerne Joseph Hooton Taylor Jr. og Russel Hulse mottok Nobelprisen i fysikk i 1993 for oppdagelsen.

En binær pulsar er to 'spinnende' nøytronstjerner, såkalte pulsarer, som kretser rundt hverandre. Observasjonen fra 1974 var helt i samsvar med Einsteins generelle relativitetsteori og dens spådom om at de akselererende massene til nøytronstjerner avgir gravitasjonsbølger.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå