– Den kommunale selvråderetten i arealplanleggingen må vike for hensynet til å unngå klimagassutslipp, hvis man skal nå målet om netto nullutslipp fra arealbrukssektoren innen 2030, sier generaldirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet på en pressekonferanse tirsdag.
Hun har ledet utvalget som har vurdert klimagassutslipp fra arealbruk – for eksempel ved å ta av skog, myr og dyrkbar jord for å etablere hyttefelt, boligområder, veier eller næringsparker.
Utvalget leverte tirsdag sin rapport til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Inngripende tiltak
Hambro varsler behov for kraftige og inngripende tiltak hvis vi skal ha noen mulighet til å nå målet om netto nullutslipp fra denne sektoren – altså at de samlede utslippene fra landarealet ikke er større enn det samlede opptaket av klimagasser – innen 2030.
– Det må betydelige innstramminger rundt hvilke nedbygginger som skal skje, dersom vi skal ha sjans i havet til å oppfylle forpliktelsen om netto nullutslipp, sier hun.
– Dersom vi skal lykkes med å redusere utslippene, og samtidig ta vare på naturmangfold og produksjonsgrunnlaget for landbruket, er det behov for å regulere utbygging strengere. Det vil si å unngå å bygge ned areal, flytte byggingen til mindre karbonrike arealer og bygge på bedre måter, sier Hambro.
Kommunene har nøkkelrolle
Kommunene spiller en nøkkelrolle i forvaltningen av den delen av norsk natur som ikke er vernet. Utvalget mener derfor:
- at kommunene må få klare føringer fra statlig hold om hvilke planlagte utbygginger som må endres eller droppes.
- at statens rett til å gripe inn i utbyggingsplaner – statsforvalterens innsigelsesrett – må styrkes.
- at kommunene må gjøre grundige vurderinger av om muligheten for fortetting og transformasjon er tilstrekkelig benyttet før man tar nye areal i bruk.
- at det antakelig vil være behov for å gå igjennom hele arealpolitikken og justere regelverket betydelig.
