Teknisk Ukeblad skrev nylig om den nye boken ”Klassebilder”, der det kommer fram at det ikke har blitt lettere å gjøre klassereiser i dag enn det var for 30-40 år siden.
Det er stikk i strid med hva sosialdemokratiet tradisjonelt har jobbet for, og tallene viser blant annet at det fortsatt er mye vanligere for akademikersønner å ta høyere universitetsutdannelse enn for arbeidersønner.
Bakgrunn: Sosial klatring er ikke blitt enklere
– Utopi
Arbeiderpartiets arbeids- og sosialpolitiske talskvinne Anette Trettebergstuen sier til Teknisk Ukeblad at det er tydelig at man, til tross for at det har vært et av de viktigste målene, ikke har klart å utjevne alle sosiale forskjeller.
– Et samfunn uten forskjeller er utopisk. Gjennom sosialdemokratiets løsninger har vi endt opp med å være ett av landene med minst forskjeller i verden, og det OECD-landet med aller minst forskjeller. Noe har vi altså fått til. Veien fra tradisjonell arbeiderklasse til å bli for eksempel professor er mye kortere i Norge enn andre steder i verden, takket være at vi har ført en politikk for å utjevne forskjeller, sier hun.
Trettebergstuen peker på universelle velferdsreformer som skole og arbeid for alle og sikkerhetsnettet trygdeløsningene gir i bånn.
– Når forskjellene har økt de siste årene, sier det noe om at de rike i Norge bare blir rikere, og det gjør det kanskje ekstra vanskelig å være fattig i Norge, selv om det ikke nødvendigvis blir sett på som fattig sammenlignet med resten av verden. Å få folk i jobb er den viktigste faktoren for å forhindre fattigdom og utjevne forskjeller, og at alle nå får barnehageplass vil gi resultater om kanskje 25-30 år.
– Har sosialdemokratiet feilet?
– Nei, jeg vil ikke si at man har feilet. Vi har hatt stor suksess i Norge om man sammenligner seg med andre land. Vi har på en måte vunnet i Lotto, med små forskjeller, lite fattigdom og mange muligheter for alle. Det er helt unikt i verden, og det skal vi være stolte av. Når forskjellene på visse områder nå vokser, må vi gjøre mer av det som har fungert så langt, sier Trettebergstuen, som mener løsningen i hvert fall ikke er høyrepolitikk.
– Barnehage til alle bidrar til arbeidslinja ved at foreldrene kan jobbe, men også til at barn fra alle sosiale lag møtes. Det er kjempeviktig. Høyresidas løsninger med kontantstøtte gjør det motsatte. Det sementerer sosiale forskjeller ved at barn holdes hjemme med en av foreldrene. Skattekutt krever også at pengene tas fra et sted, og da må de universelle velferdsordningene svekkes. Det vil ikke gi mindre forskjeller, heller større.
Umoderne
NITO-president Marit Stykket sier til Teknisk Ukeblad at hun mener klasseinndelingen er en gammeldags måte å sortere mennesker på.
– Jeg forstår at det er nødvendig i en vitenskapelig sammenheng, men mener "arbeiderklassen" er fundamentalt annerledes enn i gamle dager. Dette har sammenheng med at variasjonene i lønn ikke følger den gamle klasseinndelingen. En dataingeniør kan tjene bedre enn en prest, mens en industriarbeider kan tjene mer penger enn en lærer.
Det viktigste, mener Stykket, er at muligheten til å ta andre utdanningsvalg enn foreldregenerasjonen er til stede.
– Dagens utdanningssamfunn kan også ha bidratt til at praktiske yrker som historisk sett har hørt til arbeiderklassen, i seg selv har foretatt en "klassereise". Praktiske yrker har over år fått høyere status, og jeg tror ikke denne trenden vil snu. Norsk arbeidsliv har behov for topp kompetanse på alle nivå, sier hun.
