BYGG

Utfordring: En 90 graders vri rett over en norsk elv. Her er resultatet

Kistefos-museets beliggenhet ga ingeniørene en rekke utfordringer.

Hensikten med den kombinerte kunsthallen og broen over Rands­elva ved Kistefos-Museet er å få mer utstillingsplass til samtidskunst og sikre en utvidelse av museets skulpturpark på begge sider av elva. Museet har leid inn det danske arkitektfirmaet BIG til å tegne bygget, samt danske Bladt Industries som totalentreprenør. Den 380 tonn tunge konstruksjonen rommer tre utstillings­lokaler.
Hensikten med den kombinerte kunsthallen og broen over Rands­elva ved Kistefos-Museet er å få mer utstillingsplass til samtidskunst og sikre en utvidelse av museets skulpturpark på begge sider av elva. Museet har leid inn det danske arkitektfirmaet BIG til å tegne bygget, samt danske Bladt Industries som totalentreprenør. Den 380 tonn tunge konstruksjonen rommer tre utstillings­lokaler. Foto: BIG
Av Lene Wessel, Ing.dk
14. mars 2018 - 10:07

Et 90 graders vri rett over en norsk elv, var en av de store utfordringene da Bladt Industries skulle gjøre arkitektfirmaet BIGs visjon om en kunsthall til virkelighet.

Fra 1. juli neste år kan de besøkende på det norske Kistefos-Museet se på kunst samtidig med at de krysser Randselva via en kombinert bro og kunsthall – et bygg som i seg selv vil framstå som et spektakulært kunstverk.

Det danske arkitektfirmaet BIG har tegnet bygget, og det er den danske entreprenørbedriften Bladt Industries som i egenskap av totalentreprenør, skal gjennomføre arkitektenes visjoner.

Nedlagt fabrikk

Kistefos-Museet holder til i en nedlagt papirfabrikk, og huser både et industrimuseum og en av Nord-Europas største skulpturparker med verker av internasjonalt kjente kunstnere, blant andre dansk­-islandske Olafur Eliasson. Det er en vesentlig årsak til at museet ønsker en kunsthall som ikke bare binder sammen elvas nord- og sørside, men også har et skulpturelt uttrykk.

Bygget skal romme tre kunsthaller, og blir en 1000 kvadratmeter stor lukket konstruksjon. Den får store vinduspartier mot nordøst, mens resten av bygningen er kledd med aluminiumsprofiler.

Den bærende stålkonstruksjonen er et rektangel, som dekker et 60 meter langt fritt spenn over elva, og som midtveis er vridd 90 grader. Denne vrien har vært en av de største ingeniørmessige utfordringene, forteller divisjons­direktør for infrastruktur Kim Bringsjord hos Bladt Industries:

Vis mer

– Det er ganske komplekst, siden det må noen forholdsvis kraftige stål- og rørprofiler til på grunn av kraften som forplanter seg gjennom stålkonstruksjonen.

3D-modell reduserte stålmengden

Hele stålkonstruksjonen veier i det endelige prosjektet 380 tonn, men var til å begynne med vesentlig tyngre. Dette var en faktor som også var tungtveiende for budsjettet.

Bladets ingeniører gikk derfor i gang med å optimere konstruksjonen i samarbeid med arkitektene. De inngikk dessuten et samarbeid med det rådgivende ingeniørfirmaet Rambøll, som har hjulpet til med prosjekteringen og bygd en virtuell 3D-modell av stålkonstruksjonen, der alle forslag til endringer og optimeringer kan testes. Det viste seg å være et nyttig verktøy, sier Kim Bringsjord:

– Hver uke var vi inne for å oppdatere 3D-modellen for å finne kilobesparelser på stålet. Jeg husker ikke nøyaktig hvor mye vi fikk redusert behovet, men det var oppe i omkring 30-40 prosent. Det lå mange penger gjemt der.

Sparer på stålet

På de opprinnelige tegningene var det store selvbærende panorama­vinduer. Men for å spare på stålet, ble det arkitektoniske uttrykket endret, slik at det nå er satt ned en understøttende ståldiagonal gjennom alle vinduene. Bare dette grepet reduserte behovet for stål med mange tonn.

Også tak- og veggkonstruksjonen har blitt endret i optimeringsprosessen. Opprinnelig var det både en underliggende bærende konstruksjon og et utvendig tak- og veggskall. Dobbeltkonstruksjonen viste seg å være en veldig dyr løsning:

– Det har vært essensielt for prosjektet at vi har hatt et tett samarbeid med BIG for å granske hver eneste detalj og finne en annen løsning som ligger så tett som mulig opp til det opprinnelige uttrykket. Det har vært en lang prosess hvor vi endte med å bruke en modifisert standardløsning, og dermed unngikk en dobbel takkonstruksjon – samtidig med at vi bevarte det arkitek­toniske uttrykket.

Gir en ekstra gnist

Vanligvis leverer Bladt Industries enten en ferdigbygd bro eller monterer stålelementene på stedet for deretter å løfte konstruksjonen på plass med en kran. Men det lar seg ikke gjøre her. Museets beliggenhet i naturskjønne omgivelser byr på vanskelige transportforhold, og det er flere restriksjoner som begrenser muligheten for å etablere en byggeplass ved for eksempel å felle trær. I tillegg kommer det at det ikke akkurat er noen enkel oppgave å bygge inntil en fossende elv som ligger rett ved en stor demning.

Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.

Tegningen viser broens stålskjelett, der fire bøyde kantrør utgjør den bærende konstruksjonen. Den karakteristiske 90 graders vridningen midt på gir broen et skulpturelt preg, men også noen virkelig store ingeniørmessige utfordringer, siden to av kantrørene i dramatisk grad mister sin effektivitet når de plasseres midt i tverrsnittet, forklarer sivilingeniør Lars Møller-Hansen fra Rambøll, som har vært med på å prosjektere broen. Løsningen ble å benytte nesten dobbelt så tunge stålprofiler som man ellers ville ha gjort, noe som heller ikke var problemfritt, siden det gir enda mindre plass til installasjoner og øker vekten til broen. Broen svever i et fritt spenn på 60 meter, og er bare festet to steder på nordsiden (hvor stålkonstruksjonen treffer den ‘lilla’ kjellerbygningen) og to steder på sørsiden (rett over de ‘blå’ fundamenteringspælene). <i>Illustrasjon:  Rambøll</i>
Tegningen viser broens stålskjelett, der fire bøyde kantrør utgjør den bærende konstruksjonen. Den karakteristiske 90 graders vridningen midt på gir broen et skulpturelt preg, men også noen virkelig store ingeniørmessige utfordringer, siden to av kantrørene i dramatisk grad mister sin effektivitet når de plasseres midt i tverrsnittet, forklarer sivilingeniør Lars Møller-Hansen fra Rambøll, som har vært med på å prosjektere broen. Løsningen ble å benytte nesten dobbelt så tunge stålprofiler som man ellers ville ha gjort, noe som heller ikke var problemfritt, siden det gir enda mindre plass til installasjoner og øker vekten til broen. Broen svever i et fritt spenn på 60 meter, og er bare festet to steder på nordsiden (hvor stålkonstruksjonen treffer den ‘lilla’ kjellerbygningen) og to steder på sørsiden (rett over de ‘blå’ fundamenteringspælene). Illustrasjon:  Rambøll

Derfor er det nødvendig å bygge en midlertidig arbeidsplattform i elven, og som montørene kan stå på. Byggingen av denne plattformen ble satt i gang i begynnelsen av januar.

– Den vridde stålkonstruksjonen innebærer at vi er nødt til å montere én stålprofil om gangen, og derfor er konstruksjonen ikke bærende i seg selv før den har fått feste på begge sider av elva.

Bygget i Norge er spesielt

Selv om Bladt Industries primært jobber med broer, havner og marine stålkonstruksjoner i sin infrastruktur-avdeling, er det ikke første gang de er med på å realisere kunstneriske visjoner. Bedriften har bygd flere av dansk-svenske Ingvar Cronhammars verker, blant annet skulpturen Elia i Herning og Poplerne ved renseanlegget i Vejle.

Men bygget i Norge er noe spesielt, mener Kim Bringsjord:

– Det er ikke tvil om at vi blir ekstraordinært utfordret her, men vi liker godt å bygge noe unikt. Jo mere komplekst og komplisert det er, desto bedre blir vi. Det gir også en ekstra gnist at man etterpå kan si at dette var man med på å bygge.

Hvis alt går etter planen, er den kombinerte broen, kunsthallen og skulpturen klar til innvielse 1. juli 2019.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.