- Oppdatert 13:54
Høyre krever klare svar fra regjeringen på sentale spørsmålet om datalagring. Men verken justisminister Knut Storberget (Ap) eller samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vil kommentere saken.
Les også: – Ikke flertall for datalagring
Ønsker dialog
Høyres talsmann i direktivsaken, Trond Helleland, sier det er ikke noen uoverstigelig avstand mellom H og Ap på flere av de punktene der direktivet tillater nasjonal tilpasning.
Men han advarer mot å spille på Høyres ansvarsfølelse og nærmest ta det for gitt at Høyre vil støtte Ap, slik han oppfatter at utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) gjorde i sine uttalelser søndag.
– På sentralstyremøtet før helgen fulgte vi opp vårt landsstyrevedtak fra mai. Det fikk den gang positiv mottakelse av Storberget. Nå er det på høy tid at regjeringen viser noen av kortene, slik at vi kommer i gang med en dialog, sier Helleland til NTB.
Arbeiderpartiet trenger Høyres støtte for å få flertall for direktivet i Stortinget. Alle de fem øvrige stortingspartiene har sagt nei.
Bakgrunn: Dette bør du vite om DLD
Nasjonal omgåelse
I en uttalelse fra sentralstyremøtet i Tønsberg heter det at Høyre ber regjeringen utrede om det kan innføres nasjonal lovgiving som innfrir politiets behov for lagring av trafikkdata, altså et alternativt spor til EU-direktivet.
Dette forplikter ifølge Helleland ikke på noen måte Høyre. Tanken om nasjonal lovgiving ble sådd av assisterende riksadvokaten Knut H. Kallerud under en av de to datalagringshøringene som ble holdt før sommerferien.
Han påpekte at påtalemyndigheten vil fremme forslag om nasjonal lovgiving for datalagring, EU-direktiv eller ikke. Det er dette Høyre vil ha analysert nærmere.
Samferdselsminister Kleppa er motstander av så vel EU, som direktivet, men fant tanken om en alternativ nasjonal vei svært interessant og noe hun ville studere nærmere.
Les også: Sannhetens time for Høyre
Fraksjonsmøte
Nå har Sps stortingsgruppe fulgt opp med å invitere alle partier, bortsett fra Arbeiderpartiet, til et møte om et mulig nasjonalt regelverk som tilfredsstiller politi- og påtalemakt, men som ikke innebærer at EU-direktivet som sådan blir norsk lov.
Invitasjonen er sendt til partier som har sagt nei, eller som har et uavklart standpunkt til direktivet, som Høyre. Men Helleland er ikke entusiastisk.
– Dette har vi sagt nei takk til. Det smaker litt for mye av anti-EU, sier han.
Høyres interne høringsrunde viser stor motstand rundt i partiapparatet. Mange fylker sier bastant nei, andre sier nei til den versjon som regjeringen i januar sendte på høring, men åpner for forhandlinger med Ap om et revidert opplegg, der personvernet bli skjerpet.
Lagringstid
Helleland viser til at Storberget tidligere har antydet at regjeringen vil legge seg på minimumskravene i direktivet, noe også Høyre sterkt går inn for.
Justisministeren ville mandag ikke kommentere Høyres krav eller si noe om framdriften i regjeringens behandling av saken. Det ville heller ikke Kleppa, som er ansvarlig statsråd for direktivet.
– Lagringstiden er viktig. Høyre vil ha den kortest mulig, det vil si seks måneder, mens politiet vil ha minimum 12 måneder. Dette er ikke avklart. Det er heller ikke spørsmålet om kontroll og tilsyn med lagringen og om den skal skje sentralt på ett sted, eller være spredd på flere. Det er en glideskala mellom personvernhensyn og politihensyn. Det er her avveiningen vil skje, sier Helleland.
I tillegg til en vurdering av nasjonal lovgiving for lagring av datatrafikk ber Høyre regjeringen se på hvilke følger det vil få for EØS-avtalen at Norge eventuelt sier nei til innlemmelse av direktivet i norsk lov. Høyre vil ikke innlede forhandlinger før regjeringen fremmer sitt forslag for Stortinget. Det er foreløpig uvisst om dette skjer i høst. (©NTB)
