NFOGMs årlige temadag i vår hadde temaet flerfasemålinger på menyen, med innlegg fra blant annet Dong Energy og Statoil.
Utenlandsmåling
Utfordringene er ikke begrenset til det rent måletekniske. Et godt eksempel er Trym, hvor Dong Energy er operatør. Feltet produserer 7000 fat med olje daglig, og kalles et marginalfelt.
Bjarne Syre hos Dong Energy forteller at det er en ren havbunnsinstallasjon på Trym, som ligger på grensen til den danske sektoren. Strømmene fra de to reservoarene føres til nærmeste danske plattform, Harald, hvor Mærsk Oil er operatør. Her blir fiskal- og allokeringsmålingene til Trym utført.
Samarbeid i sentrum
Målingene foretas altså i utlandet, på lånt grunn. Syre sier at målestasjonen, som er basert på en flerfasemåler, fungerer bra. Samtidig sier han litt spøkefullt at det neppe er nødvendig med nærmere 100 parametere fra flerfasemåleren.
- Det er kun hydrokarbonmassen som bestemmer verdien, kommenterer Syre.
Ifølge Syre er tett oppfølging av systemet og et godt samarbeid med myndighetene i både Norge (OD) og Danmark (Energistyrelsen), Mærsk Oil og leverandøren av målestasjonen viktig for gode resultater. Det samme gjelder bruk av en ekstern spesialist for prøvetaking og analyse av olje- og gasstrømmen.
Verdifullt kondensat
Kondensatdelen faller raskt, og etter noen år vil det primært være gassproduksjon fra Trym. Syre forklarer at det har vært ekstra viktig med pålitelige målinger helt fra starten.
- Vi regnet med at rundt halvparten av kondensatet (som har størst verdi, journ. anm.) ville bli produsert i løpet av det første to årene, sier han.
Flerfasemåleren verifiseres regelmessig mot en testseparator på Harald-plattformen. Prosessen tar rundt et døgn. Sammenligningen mellom målestasjonen og testseparatoren gjøres kontinuerlig og automatisk i et verifikasjonsprogram. Det regner ut meterfaktorer for olje-, gass- og vannrate.
- Etter en manuell vurdering blir de nye meterfaktorene lastet inn i måledatamaskinen (flow computeren), forklarer Syre.
Tidkrevende reallokering
Det tar tid å stadfeste endelig verdi på produksjonen fra Trym (og Harald). Et britisk ekspertfirma tar prøver av olje- og gasstrømmene annenhver måned. Ifølge Syre tar det inntil tre måneder før resultatene foreligger, og de kan implementeres i allokeringsmodellen for reallokering.
- Det går nesten et halvt år fra prøvetakingen til reallokeringen. Prøvene blir brukt til neste resultat foreligger, sier han.
I begynnelsen (2011) var det en del voksproblemer, men Syre forteller at avviket ligger godt innenfor grensen på fem prosent. Han viser oss kurver som illustrerer at avvikene ved enkelte tilfeller har vært langt større. For olje har forskjellen vært helt opptil 25 prosent. For gass har maksimal-avviket vært på knappe åtte prosent.
Framtidige utfordringer
Selv om Syre er godt fornøyd med rikets tilstand, kan han se skjær i sjøen framover. Han peker på at fallende produksjon, ergo mindre verdier, kan gjøre det vanskelig å rettferdiggjøre større kostnader for modifikasjoner og oppgraderinger i systemet. Dessuten er Syre bekymret for at voksproblematikken kan føre til feilmåling og utfall av målingene.
Utfordringene stopper ikke der. Det er usikkert hvordan flerfasemåleren vil oppføre seg om eller når det blir større mengder vann i reservoarene. Det er nesten ikke produsert vann i dag.
Dong Energy vurderer også å knytte eksisterende funn på Trym Sør til den samme målestasjonen på Harald.
- Det betyr at situasjonen med brønner som har tilnærmet lik komposisjon trolig vil bli historie, kommenterer Syre.
Blander brønnstrømmene
Havbunnsfeltet Tyrihans har også allokeringsproblematikk stikkord på menyen når det kommer til fiskale flerfasemålinger. Feltet er knyttet til Kristin-plattformen, 43 km unna, siden 2009. Her blir flerfasemålingen utført.
Strømmene fra Tyrihans og Kristin blandes i produksjonsmanifolden og eksporteres sammen. Andelshaverne er ulikt sammensatt på de to feltene. Derfor er det viktig å ha tunga rett i munnen. Ifølge Arne Morten Dahl hos Statoil har det ikke vært helt rett fram.
Ikke-lineær kalibreringsfaktor
Han forklarer at det etter en stund ble feil i allokeringsfaktoren. En arbeidsgruppe skred til verket for å komme til bunns, bokstavelig talt, i saken. Dahl forklarer at det viktigste var å få tatt en skikkelig felttest av Tyrihans. Det medførte blant annet at Kristin måtte stenge.
Måleteknikkinspektørene fant ut at massekorreksjonen i plattformens flerfasemåler ikke var lineær som en funksjon av volumet. Kalibreringsfaktoren var altså ikke-lineær.
- En dobling av raten fra fire til åtte tusen standard kubikkmeter per dag hadde en annen kalibreringsfaktor, sier Dahl.
Disket flerfasemåler
Detektivgruppen foreslo at havbunnsmålerne på Tyrihans skulle stilles opp mot resultatene fra testseparatoren på Kristin for å finne representativ vannmasse. Flerfasemåleren på plattformen er nå disket for fiskalmålinger fra Tyrihans.
- Det er ikke mulig å kalibrere måleren mot testseparatoren ved normale driftsbetingelser, mener han.
Målingene for Tyrihans blir nå utført med flerfasemålerne som er installert på havbunnen på feltet. Det er ikke helt greit det heller. Grunnet tekniske problemer er flere av de ni meterne ute av drift. En ulykke kommer sjelden alene. Dahl leker med tanken om å kjøre modellbaserte målinger, men først er det andre planer som skal gjennomføres.
Mer målertrøbbel
Han antyder at det trolig blir nye havbunnsmetere på Tyrihans, også på grunn av kommunikasjonsproblemer. Lang leveringstid gjør at Statoil kvier seg. Å bytte leverandør har også vært på dagsordenen, men ulempen er at de trenger mer energi.
- Det kan bli vanskelig å kjøre alle flerfasemålerne samtidig på grunn av høyere strømforbruk, kommenterer han.
Allokeringsprinsippet mellom feltene er bygget på forskjellsprinsippet, eller differansen mellom totalen og det ene feltet. I ettertid har det vist seg at forholdet mellom de to ble helt annerledes enn antatt.
Feil produksjonsanslag
Dahl forklarer at Kristin ble mindre enn estimert. Produksjonen sank raskere enn forventet. Samtidig oversteg Tyrihans anslagene.
- Det har sammen med feil på målerne påvirket resultatene. Etter en reallokering tilbake til 2009 er allikevel andelshaverne fornøyd, avslutter Arne Morten Dahl i Statoil.
