Norske strømkunder som ikke kjøper såkalte opprinnelsesgarantier, blir sittende igjen med «strøm» som kun er 9 prosent «fornybar». Resten består er kull-, gass- og kjernekraft.
Det går fram av av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) varedeklarasjon for den norske strømmen, som ble offentliggjort tirsdag.
Løsrevet fornybarhet
Du lurer kanskje på hvordan det er mulig, siden så å si all krafta som lages i Norge kommer fra vannkraft. Her har du forklaringen:
Siden Norge er med i EØS må NVE følge ordningen med opprinnelsesgarantier og hvert år gi en varedeklarasjon over hvor «fornybar» strømmen vår er.
Denne varedeklarasjonen gjør det mulig for selskaper å selge strømkundene «fornybarhet» gjennom opprinnelsesgarantier. Dette kan strømkundene kjøpe uavhengig av om den fysiske kraften i forbrukernes stikkontakt faktisk er fornybar.
Ordningen løsriver altså kraftens «fornybarhet» fra den fysiske leveransen.
Målet meddet hele er å gi forbrukerne mulighet til å velge fornybar kraft og slik gjøre det mer lønnsomt å produsere fornybar energi.
Les også: Batteri-tilhenger kan øke elbilens rekkevidde med 500 km
Selges til utlandet
Opprinnelsesgarantiene er populære blant annet hos miljøbevisste strømkunder i land på kontinentet som har en fysisk kraftmiks med mye kjernekraft og kullkraft. Disse kan kjøpe seg god samvittighet ved å kjøpe norske opprinnelsesgarantier.
Selskaper som vil profilere seg som miljøbevisste, er også gode kunder garantikunder.
Handelen sikrer norske strømprodusenter en ørliten inntekt på toppen av den vanlige kraftprisen.
De aller fleste nordmenn er klar over at så å si all strømmen som produseres her i landet er fornybar. Det har gjort at interessen for å kjøpe opprinnelsesgarantiene er lav.
Kun 15 prosent av kraften som ble forbrukt i Norge i fjor ble kjøpt med opprinnelsesgaranti, viser NVEs varedeklarasjon. Dermed kjøpte utlendinger det aller meste av de norske opprinnelsesgarantiene.
Les også: Vil gi straffeskatt til private solcelleeiere
Fossil restmiks
Norske strømkunder som ikke kjøper opprinnelsesgarantier, blir sittende igjen med det som kalles den europeiske restmiksen, altså det som blir igjen når man tar hensyn til at kraftens «fornybarhet» er solgt unna til forbrukere i andre europeiske land.
Det var denne restmiksen som ifølge NVE i fjor besto av kun 9 prosent fornybar. Fornybarandelen går for øvrig ned for hvert år. I fjor var den 13 prosent.
I denne restmiksen var 54 prosent er fossil kraft og 37 prosent er kjernekraft.
Les også: Mens svenskene står i kø for å installere solceller på taket, går det tregt i Norge
Nesten helt fornybar
Kraftproduksjonen i Norge viser derimot et helt annet bilde. I 2014 ble det her i landet produsert 142,3 TWh. Fornybar produksjon utgjorde 139,2 TWh. Av dette var 136,6 TWh vannkraft, 2,2 TWh vindkraft og 0,3 TWh varmekraft fra biobrensel.
Fossil kraftproduksjon utgjorde kun 3 TWh. Dermed var hele 98 prosent av den norske kraftproduksjonen fornybar i fjor.
Bransjeorganisasjonen Norsk Industri har vært svært kritisk til opprinnelsesgarantiene, fordi de mente de ga et feilaktig inntrykk av at strømmen industrien bruker i Norge, ikke er fornybar.
Det har også vært stilt spørsmål ved i hvilken grad ordningen bidrar til økt utbygging av fornybar kraft.
De mest toneangivende delene av miljøbevegelsen, med Zero i spissen, har ivært svært kritiske til ordningen. Det samme har flere samfunnsøkonomer. De som selger garantiene, har avvist kritikken.
Les også om den store testen: Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold
